– Det er hjerteskjærende å se at så mange sliter. Når barn og unge først begynner å falle ifra, kan det bli en ond spiral, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Nå varsler han at partiet om kort tid kommer til å fremme et forslag i Stortinget.
– Vi kommer til å foreslå at regjeringen setter i gang med en nasjonal rekrutteringsstrategi for å styrke laget rundt elevene i skolene, sier Øvstegård.
Han mener dette er spesielt viktig etter to år med pandemi.
– Bekymringsmeldingene som har kommet etter hver runde med hjemmeskole, har gjort veldig inntrykk, sier han.
[ Helsesykepleiere frykter en bølge av mer skolevegring ]
Bekymret for mer skolevegring
Tirsdag skrev Dagsavisen at helsesykepleiere i Oslo ser med bekymring på at det er blitt flere barn som ikke kommer seg på skolen. De frykter at det de ser bare er starten på en bølge av mer skolevegring.
Ved Lakkegata skole i Oslo, som er en barneskole med 460 elever, har rektor Espen Patsis-Torgersen og helsesykepleier Vanja Haug satt inn en rekke tiltak for å hjelpe elevene gjennom pandemien. I saken uttalte Haug, som har jobbet som helsesykepleier i 11 år, at hun aldri har sett så mange elever som sliter med å komme seg på skolen som nå.
– Det er ikke så lett å tallfeste det når rammene for å være syk er blitt så vide, men jeg ser at det er flere barn som sliter nå enn tidligere, som vegrer seg for å gå på skolen, sa Haug.
Da koronapandemien brøt ut i mars 2020, begynte de ansatte ved Lakkegata skole å samarbeide enda tettere enn de hadde gjort tidligere. Sosialpedagoger, helsesykepleiere, miljøarbeidere og lærere jobbet sammen for å sikre at de fikk kontakt med alle barna. De banket på dører, gikk turer med elevene, hadde åpen telefon inn til skolen – også i ferier.
– Hadde vi ikke hatt dette nettverket av personer som jobbet sammen tverrfaglig, vet jeg at noen barn hadde glippet for oss. Vi vet om barn som ikke hadde kommet på skolen, uttalte rektor Patsis-Torgersen.
Selv om smitteverntiltakene og karantenereglene er fjernet, har elevene fortsatt ikke en normal hverdag. Med mye smitte i samfunnet, er det stort fravær både blant elever og ansatte. For elevene er det derfor flere stressfaktorer i hverdagen enn tidligere, som at vennene kanskje ikke er på skolen eller at læreren er syk. Å følge med rent faglig, er også blitt vanskeligere for en del elever.
Helsesykepleiere i Oslo forteller også at elever som har slitt med det sosiale, synes det er svært vanskelig å vende tilbake til en mer normal skolehverdag etter lange perioder med hjemmeskole.
[ Grov vold i hjemmene under pandemien: – Barn ned i 5-årsalderen har selv ringt oss ]
Vil ha tiltak raskt
Det er ikke bare på Lakkegata skole at de er bekymret for at mange barn og unge sliter med skolehverdagen etter to år med pandemi. Dagsavisen har fått tilsendt tilbakemeldinger fra helsesykepleiere over hele landet som uttrykker mye av den samme bekymringen.
– Helsesykepleierne i ungdomsskolen og videregående melder også om mange unge som ikke klarer å komme seg på skolen nå, uttalte Wenche Andresen, som er leder for Landsgruppen av helsesykepleierne i Oslo.
SV mener regjeringen nå må legge til rette for at skolene kan ansette flere miljøarbeidere, helsesykepleiere og psykologer for å sikre at elevene får tettere oppfølging.
Øvstegård mener det haster og viser til alle advarslene som har kommet gjennom pandemien.
– Barneombudet, Parr-utvalget og elevene selv har vært tydelige på langtidskonsekvensene av nedstenging. Likevel har det ikke blitt satt inn ekstra ressurser for å følge opp elevene. Nå ser vi konturene av at det ikke har vært gjort nok. Løsningen er ganske enkel: Barna trenger trygge voksne med nok tid og rett kompetanse til å se dem. Da må vi bemanne opp.
SV vil at regjeringen setter av penger til flere ansatte i skolen i statsbudsjettet, og helst i revidert budsjett for 2022, som regjeringen skal legge fram i mai.
– Vi vil at det skal skje så raskt som mulig, for det haster å få gjort noe, sier Øvstegård.
[ Helsesykepleiere ble tatt ut av skolene for å drive smittevernarbeid ]
Må ta flere grep
Ifølge Landsgruppen av helsesykepleiere er det stor mangel på helsesykepleiere i Norge, og mange steder i landet sliter kommunene med å fylle ledige stillinger. Landsgruppen er også bekymret for at det utdannes for få helsesykepleiere.
Øvstegård er godt kjent med denne problematikken.
– Å sørge for flere utdanningsplasser og flere praksisstillinger for helsesykepleiere, må definitivt være en del av en nasjonal rekrutteringsstrategi, sier SV-politikeren.
Han er også klar på at myndighetene må ta grep for å få gjort noe med de dypereliggende årsakene til at mange barn og unge synes skolehverdagen er vanskelig – årsaker som ikke er direkte knyttet til pandemien.
– Vi må også spørre hvorfor barn ikke vil på skolen. Mye tyder på at presset har blitt for høyt, også på trinnene i barneskolen. Prestasjonsskolen med testing og kartlegging går ut over trivselen, sier Øvstegård og legger til:
– Altfor mange barn utsettes også for mobbing og har et dårlig klassemiljø. Det er nok en grunn til å ha flere trygge voksne med nok tid og rett kompetanse i skolen – for å avdekke mobbing, følge opp dem som sliter og skape et godt miljø i klassen og på skolen.
[ – Urovekkende mange unge tar kontakt om spiseforstyrrelser og selvsmordstanker ]
