Innenriks

– Jeg føler meg ekskludert på kvinnedagen

Sultan Hadaddeen (18) blir jevnlig hetset på grunn av den hun er. Hun opplever å få lite støtte fra kvinnebevegelsen.

Sultan Hadaddeen (18) er transkvinne, og omtaler seg som influenser.

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars er rett rundt hjørnet. En dag Sultan Hadaddeen gjerne vil være med på å markere. Men hun forteller at det ikke kjennes naturlig, at det ikke er plass til henne. Dette fordi verken Hadaddeen eller hennes utfordringer blir akseptert som en del av kvinnekampen, mener hun.

– Kvinnebevegelsen tar ikke opp mine kamper eller kjemper for dem. Derfor føler jeg meg ekskludert på kvinnedagen, sier Hadaddeen til Dagsavisen.

For 18 år ble Hadaddeen født i Jordan. Som gutt. I dag er hun transkvinne. Hun skiftet juridisk kjønn i 2020, og er nå i en prosess for å gjennomføre kjønnsbekreftende behandling.

Hadaddeen har bodd i Norge i syv år, og omtaler seg som aktivist, influenser og performance-artist. Hun er kjent for mange som Queen Sultan Hadaddeen på Instagram og TikTok – hun har cirka 20.000 følgere på begge plattformer.

Sultan Hadaddeen kom til Norge fra Jordan for syv år siden.

Veien fram til der hun er i dag, har ikke vært lett. Hadaddeen har kristen bakgrunn, og forteller at hun kom ut av skapet som 12-13-åring – til ungdomspresten i kirken hun gikk i. Men hjemme fikk hun ikke aksept for den hun er. Og etter et opphold på fosterhjem, flyttet hun for seg selv som 16-åring.

Hun ble raskt svært synlig på sosiale medier, der hun blant annet forteller om hvordan det er å vokse opp og leve som transkvinne med arabisk bakgrunn. Hadaddeen har utført flere show, gjort standup og deltatt i panelsamtaler – der hun har satt søkelyset på sexisme, rasisme, homofobi og transpersoners rettigheter.

Jeg er blitt sparket, spyttet på, spent bein på.

—  Sultan Hadaddeen

Og hun er blitt anerkjent for denne synligheten. I 2021 vant hun Byas-prisen, som deles ut til «en person eller en organisasjon som har gjort noe utenom det vanlige for Stavanger eller Sandnes».

Vold og hets

På den annen side koster det fortsatt dyrt å være seg selv. 18-åringen forteller om en hverdag bestående av massiv hets på sosiale medier, og om å bli møtt med vold, truende atferd og stygge ord når hun beveger seg i bybildet.

– Jeg er blitt sparket, spyttet på, spent bein på. Jeg er blitt kalt «stygge transe» og «jævla apekatt». Mange ganger har folk fulgt etter meg, filmet og ropt etter meg.

– Jeg er redd hver gang jeg går ut av døra. Dette er min hverdag.

Sultan Hadaddeen opplever mye hets på sosiale medier.

Hadaddeen bor i Sandnes i Rogaland, og veksler mellom å oppholde seg i hjembyen og Oslo, der det største 8. mars-arrangementet i Norge går av stabelen. Verken 8. mars-parolene i Sandnes’ naboby Stavanger eller parolene i Oslo nevner transkvinner eller ikke-binære – sistnevnte er en gruppe Hadaddeen også mener blir ignorert av kvinnebevegelsen.

– Jeg kjenner at jeg blir provosert av at ingen av våre kamper blir frontet under kvinnedagen. Men kvinnebevegelsen fronter dem ikke ellers i året, heller. 8. mars er først og fremst en kampdag for hvite Cis-kvinners rettigheter, og en feiring av hvor langt de er kommet.

– Jeg skulle ønske at det også var fokus på rasistisk kjønnsdiskriminering. Jeg er ikke bare en transkvinne, jeg er en brun transkvinne med arabisk bakgrunn – en dobbel minoritet.

I 2021 ble 8. mars-markeringen heldigital på grunn av pandemien. Men i år blir det tog. Her fra markeringen på Youngstorget i Oslo i 2020.

Ifølge Hadaddeen er det en «kø» i kvinnekampen.

– Noen ligger langt framme – som hvite Cis-kvinner, og andre ligger langt bak – som meg. Jeg blir kalt «jævla homse» og «jævla transe», men får også rasistiske kommentarer, som at jeg er en «sandneger».

---

Ord og uttrykk

Cis-kjønnet: Brukes om en som identifiserer seg med sitt biologiske kjønn.

Transperson: En person som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønnet som ble registrert ved fødsel.

Ikke-binær: Brukes oftest om personer som ikke opplever seg selv verken som kvinne eller mann.

Kilde: snl.no

---

Hadaddeen understreker at hun støtter opp om parolene i 8. mars-toget, men er altså skuffet over at ingen av dem eksplisitt nevner transkvinner eller ikke-binære. Hun opplever det som et klart signal om at man enten ikke anser deres kamper som viktige nok, eller at transkvinner og ikke-binære ikke hører hjemme i kvinnebevegelsen i det hele tatt.

– Jeg stiller meg bak kampsakene til hvite Cis-kvinner, men mens de kjemper for å få høyere lønn, kjemper jeg – og flere som meg – for vår rett til å eksistere. For retten til å leve frie liv uten vold, trusler og hets. Jeg skulle ønske jeg hadde privilegiet til å konsentrere meg om lønnskamp, men først må jeg få retten til å leve et normalt liv.

Sultan Hadaddeen jobber blant annet performance-artist. Her fra baren Elsker i Oslo under opptak av en ny serie på NRK P3.

– Noen vil kanskje mene at 8. mars først og fremst er en dag for kvinner, og vise til at både transpersoner og ikke-binære har egne internasjonale dager?

– Uavhengig om man er trans eller ikke, uavhengig av hvilket kjønnsorgan jeg er født med – så er jeg først og fremst en kvinne. Og det er derfor jeg feirer og kjemper under kvinnedagen. Å være kvinne handler om mer enn hva man har mellom beina, sier Sultan Hadaddeen.

– Alle er velkomne

Alle er velkomne til å delta på markeringen 8. mars. Og 8. marskomiteen er åpen for dem som definerer seg som kvinner, som betyr at transkvinner er veldig velkomne til å være med i arbeidsutvalget og har stemmerett på parolemøtet, sier Maiken Sætran Lium, talsperson for 8. marskomiteen i Oslo, til Dagsavisen.

Maiken Sætran Lium er talsperson for 8. marskomiteen i Oslo, og sentralstyremedlem i Sosialistisk Ungdom.

Hun forteller at det til parolemøtet ble foreslått en parole som omhandlet transkvinners rettigheter, men som ikke ble vedtatt.

– Det er ikke fordi det var en dårlig parole eller fordi vi var imot budskapet, men det ble en prioritering der vi også måtte kaste gode paroler.

– Men man må gjerne ta med en parole for transkvinnekamp i toget, selv om den ikke er vedtatt. Det er bare kjempefint å bidra til et større mangfold av politiske saker.

Dette er langt fra første gang kvinnebevegelsen får kritikk for å være ekskluderende overfor transkvinner og andre grupper – en kritikk Lium synes er urettferdig.

– Det at ett av 113 paroleforslag ikke ender som ett av de 25 som blir vedtatt, er veldig langt unna det at man ikke bryr seg om transkvinner eller deres kamp. Det er mange som synes at sin sak er viktig på kvinnedagen, men vi er opptatt av å prioritere de store, strukturelle sakene som handler om alle kvinner, sier Lium.

– Én ting er 8. mars. I hvilken grad blir transkvinner inkludert i kvinnekampen i hverdagen?

– Transkvinner er velkomne til å delta i både 8.marskomiteen og organisasjoner som Kvinnefronten. I tillegg må vi huske at kvinnekampen kan og bør kjempes også i andre organisasjoner og bevegelser, som fagbevegelsen og den skeive bevegelsen.

– 8. mars er en kvinnedag

Sara Mauland, talsperson for 8. marskomiteen i Stavanger, viser til at det hvert år kommer en rekke forslag til paroler.

– Forslagene som får mest stemmer, blir vedtatt. Så er det ikke nødvendigvis sånn at 8. mars er dagen for å kjempe for alle minoriteters rettigheter. Det er en kvinnedag.

Sara Mauland, talsperson for 8. marskomiteen i Stavanger.

– Er transkvinner kvinner?

– Ja, hvis de definerer seg som kvinner og ønsker å delta i arbeidet med 8. mars, er de velkomne til det. Og så kan det hende at den saken de brenner mest for, ikke får flertall.

– Men sånn er det for alle andre også. Det vil alltid være uenighet om hvilke saker som er viktigst. Parolene blir bestemt ut fra hva som er mest aktuelt, hvem som er til stede på parolevedtaksmøtet, og hva de brenner for, sier Mauland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen