Da Norge stengte ned i mars 2020, ble politioverbetjent Astri Johanne Holm alvorlig bekymret. De i politiet som jobber med vold og mishandling som skjer i hjemmene, vet at volden øker når det er mindre sjanse for å bli oppdaget.
– Jeg tenkte at dette er en perfekt storm for voldsutøvere. Da ukene gikk og det fortsatt var helt stille, ble jeg veldig bekymret. Det kom ikke lenger meldinger fra skoler, barnehager og barnevernet – instansene som er våre samarbeidspartnere og som vanligvis leverer flest saker.
Holm leder etterforskningen av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd ved enhet øst i Oslo politidistrikt. Denne enheten har ansvaret for å bekjempe denne typen kriminalitet i 11 av Oslos 15 bydeler.
Mange grove saker
Seksjonslederen forteller at politiet raskt innså at de måtte gjøre noe og iverksatte tiltak. De intensiverte den faglige opplæringen om vold i nære relasjoner internt, og patruljene som var ute på oppdrag fikk beskjed om å holde øynene åpne for denne typen kriminalitet i større grad enn tidligere.
Etter hvert begynte både barn og voksne selv å ta kontakt med politiet i større omfang enn hva de har vært vant til tidligere. De patruljestartede straffesakene økte, forteller Holm og viser til at de så en tredobling i antallet saker som politiet selv startet. Mange av sakene var svært grove.
– Det er vanskelig å si om volden ble verre på grunn av nedstengingen, men det har vært mange grove saker, sier Holm og legger til:
– Gjennom pandemien har det vært flere unge som har tatt direkte kontakt med politiet. Vi har hatt barn helt ned i 5-årsalderen som selv har ringt oss.
Da samfunnet åpnet mer opp etter den første nedstengningen i 2020, begynte det igjen å komme saker fra barnevernet, skoler, barnehager og helsetjenestene i bydelene. Totalt økte antallet saker.
– De siste årene har vi ligget på rundt 1.000 saker i året i bydelene som vi dekker. Det kan være snakk om flere fornærmede barn i hver sak. I 2020 så vi en stigning, som fortsatte gjennom 2021, sier Holm.
Økning på 20 prosent
Onsdag la Oslopolitiet fram statistikk over anmeldt kriminalitet for 2021. Statistikken viste en nedgang på sju prosent fra 2020. Politiet skriver at pandemien «trolig har medvirket til at den flerårige økningen i voldsanmeldelser ble snudd til reduksjon i 2020 og 2021».
Av statistikken går det ikke fram hva som har vært utviklingen når det gjelder vold i nære relasjoner. Men ifølge Holm har de registrert en økning på 20 prosent i 2021 i enhet øst.
– Problemet er at mishandling i nære relasjoner ikke måles på den nasjonale eller lokale voldsstatistikken, men legges inn i den store fellesbetegnelsen vold. På den måten kan man heller ikke synliggjøre på en god måte hvordan utviklingen innen denne alvorlige kriminalitetstypen er, sier Holm.
Holm frykter at det kan være store mørketall, og hun mener det er svært viktig at myndighetene setter av ressurser og prioriterer denne typen saker. Av erfaring vet de at det kan ta mange år før personer som har vært utsatt for vold og mishandling i nære relasjoner melder ifra – at de som utsettes for vold kjenner på skyld og skam for det som skjer og derfor ikke klarer å fortelle om det.
– Man må sette inn støtet tidlig, slik at folk kommer ut av volden og man får stoppet potensielt dødelig vold. Dette er en av de mest alvorlige kriminalitetsformene vi har. Her må alle samfunnsaktører bidra. Det er veldig viktig at vi tør å tenke det verste og tør å spørre.
Gjennom pandemien har hun vært spesielt bekymret for barn og unge. I et debattinnlegg i Aftenposten satte hun nylig søkelyset på hvor viktig det er at tilbudene holdes åpne for de unge og skrev:
«Gjennom mange år i praksisfeltet vet vi at barn betror seg til personer de har tillit til. Dette er ofte lærere, sosiallærere eller helsesykepleiere på skolen. Når skolene og andre steder barn er til stede med trygge voksne holder stengt, hvem skal barna da betro seg til?»
– Jeg tror mange har fått øynene opp for hvor viktige skolene og barnehagene er for barn og unge, at det er noen som ikke har det særlig greit hjemme, sier Holm.
Økning i voldtekt og partnervold
Kriminalitetsstatistikken fra flere politidistrikter viser at det har vært en kraftig økning i antallet saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn under pandemien. I rapporten som Oslopolitiet la fram sist onsdag, står det:
«Økningen i seksuallovbrudd gjaldt primært anmeldelser av voldtekt, der veksten i voldtekter av barn under 14 år som vi så i 2020, fortsatte i 2021. Antallet var over dobbelt så høyt som i prepandemiperioden.»
For voldtekt av personer over 14 år, økte antallet anmeldelser med 24 prosent i 2021.
En studie som ble publisert før jul, viser også at det kan tyde på at det har vært en økning i partnervold under pandemien. Funnene som ble publisert, er del av en større studie der forskerne har sett på alle meldte og risikovurderte partnervoldssaker i Trøndelag. I perioden mars-desember 2020, fant forskerne en dramatisk økning på hele 54 prosent i antallet rapporterte saker til politiet om partnervold.
– Politiet vurderte i denne perioden at sakene hadde en høyere risiko for ny vold i nær framtid, og vi fant en klar trend mot at de vurderte en høyere risiko for alvorlig, potensielt dødelig vold, sier Merete Berg Nesset.
Hun er forsker for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatrisk avdeling for psykisk helsevern ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun mener funnene gir klare indikasjoner på at beredskapen innen psykisk helsehjelp må styrkes i krisesituasjoner.
– Alle etater og hjelpeapparatet må øke årvåkenheten og fange opp signaler om pågående vold. Det må også sikres at voldsutsatte har lett tilgang til hjelp og informasjon om hjelp, og det må sikres et tilbud til voldsutøvere, som også er en viktig del av beskyttelsesarbeidet overfor de voldsutsatte, sier Nesset.
Oppfordrer om å melde ifra
Å bekjempe vold og mishandling i hjemmet har vært en prioritert oppgave i politiet i flere år, men for å avdekke saker er de avhengig av at folk sier ifra. Politioverbetjent Holm viser til avvergingsplikten, som er en lovpålagt plikt alle har til å avverge at vold, mishandling og overgrep skjer. Denne plikten utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje eller du tror at det er sannsynlig at handlingen vil skje. Holm forteller at det har skjedd en positiv utvikling når det gjelder å melde ifra, men samtidig mener hun budskapet ikke kan gjentas mange nok ganger.
– Du lurer ikke på om du skal ringe politiet når du ser en som blir ranet, men fortsatt er det slik at mange lurer på om de skal ringe politiet når de ser at en unge har det dritt. Folk må tørre å bry seg. Det som går igjen i sakene der det har gått helt galt, er at alle har trodd at noen andre meldte ifra, sier Holm.
Er det barn involvert oppfordrer hun folk til å kontakte både politiet og barnevernet. I akutte situasjoner og ved fare for liv, ring politiet på 112. Politiet kan også kontaktes på 02800.
Holm kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å jobbe forebyggende og gi ut informasjon, også til barn og unge selv. Dette arbeidet har de opprettholdt under pandemien. Hun forteller at de samarbeider tett med skoler og barnevernet. Politiet er for eksempel til stede på skolene når teaterforestillingen «Sinna Mann» vises. Dette er en forestilling som tar opp temaet vold i hjemmet, for å bevisstgjøre barn og unge om hva som er normalt og hva som ikke er det.
– For å illustrere behovet for å gi kunnskap til barn og unge, var det eksempelvis etter en av forestillingene under pandemien, 17 barn som tok kontakt og fortalte ting som ga grunn til bekymring. Barn som ingen visste om. Det viser hvor treffsikre slike tiltak er.
Pandemievaluering
Holm vil ikke mene noe om det var riktig eller ikke å stenge ned skoler og barnehager og en rekke tilbud til barn og unge i lange perioder, men hun mener det må være en viktig del av pandemievalueringen å se på om myndighetene ble for ensidig opptatt av smittevern. Hun vet så altfor godt hva en slik isolering fører til for en del barn.
– Når noen tar fra deg tryggheten hjemme, hvor skal du søke trygghet da – hvor skal du gå? Jeg har mange ganger tenkt at om det var jeg som hadde levd under de forholdene som en del barn gjør, ville jeg blitt det verste gjengmedlemmet. Det er nesten et under at så mange klarer å leve et liv hvor de bidrar i samfunnet, til tross for utrygghet og vold i oppveksten, sier Holm og legger til:
– Disse menneskene bør betegnes som sterke og tas fra merkelappen sårbare, som flere av de offentlige debattantene har gitt dem.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
