Innenriks

SV: Krev mindre plastemballasje

En av veiene til et redusert plastproblem går via de offentlige innkjøpene på 600 milliarder kroner i året, mener SV.

– I slike anbud bør det stilles krav til plastemballasjen som brukes rundt alt fra byggematerialer til kontorutstyr. Det kan stilles krav om både mindre plastemballasje og bruk av resirkulert plast, anbefaler Birgit Oline Kjerstad, naturpolitisk talsperson i SV.

Staten må bruke sin innkjøpsmakt for å få en mer bærekraftig ressursutnyttelse av plasten, mener Birgit Oline Kjerstad, naturpolitisk talsperson i SV.

Fra plast til lapp

Kjerstad trekker fram butikkjeden Jernia, som har er uttrykt mål om «et minimalt klimaavtrykk», som eksempel på at det å bruke markedsmakten sin kan gi positive resultater for miljøet.

– Jernia hadde tidligere pakket kjøkkenutstyret sitt inn i plast og papp. Nå har de stilt krav til produsentene, og det eneste på for eksempel øsene nå, er en liten papirlapp hvor pris, navn og produktinfo står, forteller hun.

Som omtalt i Dagsavisen, lanserte WWF Verdens naturfond, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet nylig en egen nasjonal plaststrategi. Også her er emballasje et tema. Noe regjeringen bør ta tak i er forbud mot en del emballasje og plastposer, anbefaler miljøorganisasjonene.

I den anledning viser de til hva andre land allerede er i gang med.

«Eksempelvis innfører Frankrike nå et forbud for plastemballasje rundt storparten av frukt og grønt solgt i butikk. Det samme gjør Spania.»

Kritisk riksrevisor

Her til lands er likevel offentlige innkjøpere så langt mer opptatt av pris enn hensynet til miljøet og klimaet. Dette har Dagsavisen omtalt i flere artikler de seneste månedene. Nå har også Riksrevisjonen sluttet seg til dem som stiller seg kritisk til dagens innkjøpspraksis.

– Dessverre må vi konkludere med at myndighetene ikke har gjort nok for at det offentlige reduserer klima- og miljøbelastningen når de kjøper varer og tjenester. Det er kritikkverdig, uttalte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ved framleggelsen av en rapport om dette i begynnelsen av februar.

Da ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft i 2017, ble kravene til klima- og miljøhensyn skjerpet, men den ønskede effekten av dette har altså foreløpig langt på vei uteblitt.

– Undersøkelsen vår viser at ambisjonsnivået ofte er lavt selv om offentlige oppdragsgivere stiller klima- og miljøkrav i mange anskaffelser. Offentlig sektor har en betydelig markedsmakt, og potensialet for å redusere klimagassutslippene er stort, påpeker Schjøtt-Pedersen.

Plastsvikt i Stortinget

Hvis det offentlige i større grad begynner å stille krav om både redusert plastbruk og mer bruk av resirkulert plastbruk i sine anbud, ser SV for seg flere positive ringvirkninger. En av dem er økt innsamling av plast. Det igjen vil gjøre det mer lønnsomt å etablere gjenvinningsanlegg for plast i Norge, tror partiet. Kjerstad etterlyser også andre virkemidler.

– En produsentansvarsordning og panteordninger i tillegg til at staten bruker sin innkjøpsmakt, vil kunne få fart på utviklingen mot en mer bærekraftig ressursutnyttelse, sier hun.

At det fortsatt er mye å gå på når det gjelder en bedre håndtering av plasten, trenger ikke Kjerstad å lete lenge etter for å finne eksempler på.

– Her på Stortinget er det ikke egne ordninger for innsamling av plast, påpeker hun.

Dagsavisen omtalte dette i 2017. Allerede da var det ti år siden Stortinget bestemte seg for å bli mer miljøvennlig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen