– Mannsrollen er nok trangere enn det kvinnerollen noensinne har vært

– Hvis vi skal klare å lykkes med likestillingsprosjektet, må folk føle at det angår dem. Jo flere som får muligheten til å leve frie liv, og bli mer likestilte, desto bedre får vi det alle sammen, sier likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Dagsavisen.

I et intervju med Dagsavisen mandag sa Guttorm Grundt i Mannsforum at mange menn ikke kjenner seg igjen i den «offisielle» fremstillingen av hvordan det står til med likestillingen i Norge.

Grundt fremholdt at menns likestillingsutfordringer havner i skyggen av kvinnekampen, og viste til en rekke områder han mener det burde være mye mer oppmerksomhet rundt, som blant annet skoleprestasjoner, kjønnsfavorisering i skolen og samværssabotasje.

– Jeg vil gi ham til dels rett i akkurat det, og det er derfor vi skal nedsette mannsutvalget. Vi ser at menn kommer dårlig ut på stadig flere og sentrale områder, sier Trettebergstuen.

– Mannsrollen er nok trangere enn det kvinnerollen noensinne har vært.

– Hvilke områder tenker du på?

– Jentene er i flertall på høyere utdanning, og de går mer og mer inn i de tradisjonelle mannsyrkene, men vi ser det ikke andre veien. Vi mangler for eksempel menn i tradisjonelle pleie- og helseomsorgsyrker. De typiske kvinneyrkene, forblir kvinnedominerte.

– Det er også vanskelig for gutter og menn å utfordre kjønnsrollen. Jenter og kvinner har nok et større spekter å velge i, når det gjelder måter å oppføre og uttrykke seg på. For eksempel opplever homofile menn mer hatkriminalitet enn lesbiske.

[ Guttorm Grundt i Mannsforum: – Mange menn er dritt lei ]

Samværsfordeling og samværssabotasje

Trettebergstuen peker også på fars møte med systemet når det gjelder samværsfordeling og samværssabotasje etter samlivsbrudd – som Guttorm Grundt selv trakk fram som den viktigste likestillingsutfordringen for menn i dag.

– Det er helt klart en utfordring at mange fedre ikke blir tatt på alvor, og at de har dårligere rettigheter og vern enn de burde ha. De gamle og trange kjønnsrollemønstrene kommer til uttrykk gjennom normen om at mor er omsorgsperson, og at far er sekundær. Veldig mange fedre må slåss for å få lov til å ta sin plass når det gjelder omsorg for barn. Dette får store konsekvenser, både for fedrene og barna, sier statsråden.

Det er helt klart en utfordring at mange fedre ikke blir tatt på alvor.

—  Anette Trettebergstuen

Hun viser til at det er politiske prosesser på gang som vil ta for seg nettopp denne problematikken – gjennom endringer i barneloven, og oppfølgingen av Stortingets vedtak i fjor, der man ba regjeringen utrede strengere sanksjoner mot samværssabotasje. Dette ligger under Barne- og familiedepartementet, påpeker Trettebergstuen.

– Men jeg ønsker at mannsutvalget skal diskutere farskap og likestilt foreldreskap, og muligheten til å være omsorgsperson også etter et samlivsbrudd. Her har vi en jobb å gjøre, rett og slett.

[ Da livet var på det mørkeste, ba Henrik endelig om hjelp ]

Vil ikke endre likestillingsloven

Guttorm Grundt mener grunnlaget for – og legitimeringen av – forskjellsbehandling mellom menn og kvinner er å finne i likestillings- og diskrimineringsloven, der det i formålsparagrafen står at «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling (...)». Trettebergstuen har ingen intensjon om å følge Grundts oppfordring om å gjøre loven kjønnsnøytral.

– Norge får faktisk kritikk av FN for at vi har en altfor kjønnsnøytral lovgivning i dag. Og jeg mener det fortsatt er viktig å anerkjenne – og fremheve – at kvinner har mindre makt og mulighet enn menn på de aller fleste samfunnsområder.

– Hvilke samfunnsområder tenker du på?

– Kvinner er dårligere representert i politikken og i næringslivet. De er mindre økonomisk frie, fordi de jobber mer deltid og er i større grad midlertidig ansatt enn det menn er, og så videre.

– Regjeringen skal utrede muligheten for å innføre et juridisk tredje kjønn. Vil det bli mer aktuelt å gjøre paragrafen kjønnsnøytral hvis man ender med å innføre en tredje kjønnskategori?

– Alle har et generelt godt diskrimineringsvern i loven. Det er historisk gode grunner til at kvinner nevnes spesielt, og jeg synes ikke den er moden for revidering nå.

[ La oss snakke litt om kvinnehelse. «Igjen?», sier du? Ja, igjen. ]

– Jeg vil ha mennene på banen

I intervjuet med Dagsavisen peker Grundt på flere overordnede forhold, som han mener bidrar til at menn blir usynliggjort i likestillingsdebatten – blant annet at nesten alle politiske partier har kvinnenettverk, men at det ikke finnes tilsvarende offisielle mannsnettverk.

– Det må de gjerne lage, men nå var det kvinnenettverket i Arbeiderpartiet som kom med ideen om å nedsette et mannsutvalg. Vi er opptatt av at likestillingskampen skal favne bredt, og at vi må forene menn og kvinners kamp. Det er ingen motsetning, sier Trettebergstuen.

– Grundt peker også på at det er et massivt flertall av kvinner blant kjønnsforskere og i likestillingsdirektoratet, som er viktige premissleverandører for likestillingsdebatten.

– Jeg ønsker at flere menn skal jobbe med kjønnslikestilling og engasjere seg i det. Det er et kjempeproblem at det nesten bare er damer som diskuterer likestilling i den offentlige debatten. Jeg vil gjerne ha mennene på banen. Derfor er det bra at han (Grundt, red.anm.) uttaler seg. Jeg vil ha mer av det.

[ Portrettet med Vebjørn Selbekk: – Vi måtte selge det gamle huset. Dem skull’ dræp’ oss, vet du! (+) ]

Likestillingsbarometeret og feminisme

Hvert år publiserer World Economic Forum (WEF) et likestillingsbarometer basert på kjønnsforskjeller innen fire hovedområder: helse, utdanning, politikk og økonomi. Grundt mener barometeret, som jevnlig omtales av norske medier, gir et skjevt bilde av hvor likestilte menn og kvinner er i Norge – da veldig mange av områdene der menn kommer dårlig ut, ikke er med. Derfor har Mannsforum utarbeidet sitt eget likestillingsbarometer – med et mannsperspektiv.

– Synes du WEFs barometer gir et balansert bilde av hvor likestilte menn og kvinner er i Norge?

– Det omfatter ikke alle målene vi har nasjonalt når det gjelder likestilling, men det gir en god sammenligning mellom ulike land på hvor langt man har igjen på sentrale områder. Samtidig har han jo helt rett i at det ikke gir et fullstendig bilde.

– Grundt mener feminismen har beveget seg fra å være en likestillingsideologi til å bli en kvinnefavoriseringsideologi. Hva mener du?

– Det er hans påstand, men jeg er ikke enig. Feminisme handler om å mene at alle er like mye verdt, og skal få lov til å stille likt – og velge fritt. Vi er alle tjent med at alle får menneskerettighetene ivaretatt.

– Men jeg vil bort fra den kunstige kampen mellom kvinner og menn i likestillingsdebatten. Det at kvinner kommer for dårlig ut på flere områder, er ikke til hinder for å løfte menn på områder der de kommer dårlig ut.

Og det er nettopp disse områdene Trettebergstuen ønsker at mannsutvalget skal diskutere. Hun forteller at forslag til endelig mandat, og utvalgets medlemssammensetning er rett rundt hjørnet.

– Vi er opptatt av at dette skal være en inkluderende prosess, så vi vil gjerne ha innspill på forslaget vi kommer med før vi setter ned utvalget. Vi vil at dette skal være et bredt gruppearbeid, sier Trettebergstuen.

NB! Trettebergstuen var opprinnelig sitert på følgende: – Norge får faktisk kritikk av FN for at vi har en altfor lite kjønnsnøytral lovgivning i dag.

Det rette sitatet er: – Norge får faktisk kritikk av FN for at vi har en altfor kjønnsnøytral lovgivning i dag.

Rettet 14/2, klokken 10.15

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen