Innenriks

– Vår vekst skyldes en kombinasjon av sinne og skuffelse på venstresiden

Rødts Marie Sneve Martinussen har en drøm: At noen gir ut en bok som forteller hvilke bøker man bør nevne i intervjuer som dette, slik at man virker smartere.

Hvem: Marie Sneve Martinussen (36)

Hva: Nestleder og stortingsrepresentant for Rødt

Hvorfor: Rødts gode meningsmålinger i det siste, der partiet nå er Norges fjerde største

– Du er altså nå første nestleder i Norges fjerde største parti? Hvordan føles det?

– Det føles riktig at Rødt har blitt et mye større parti. Det tror jeg både folk og natur trenger. Jeg har jobbet i ti år som nestleder for at dette skal skje, så sånn sett kommer det ikke som en overraskelse.

– Men det var nok en del som ikke oppdaget deg skikkelig før du var med i «Nytt på Nytt» nylig? Du fikk ditt «Nytt på Nytt-moment»?

– Det kan man kanskje si! Men når vi har vært et så lite parti så lenge, så har det vært naturlig for oss å ha et tydelig fokus på Bjørnar Moxnes som partileder. Men vi andre i Rødt har jo vært der hele tida, det er bare at nå får vi mer plass.

– Jeg så enkelte på sosiale medier etter «Nytt på Nytt» var positivt overrasket over at også dere i Rødt har humor?

– Ja, det skulle man kanskje ikke tro? Jeg vil jo si at vi har hatt humor hele tida, da.

– Hva er din forklaring på at Rødt gjør det så bra på meningsmålingene?

– Jeg tror folk er drittlei av økonomiske forskjeller som har økt lenge. Jeg tror det ble tent et håp hos mange da vi fikk regjeringsskifte, men de så raskt at det ikke ble som de trodde. Det har ført til misnøye og frustrasjon. Mye av skattepolitikken er fredet, for eksempel, og det er flere store saker der den nye regjeringen er på linje med den forrige.

– For å sitere Aps Trond Giske: «Hver gang det oppstår et samfunnsproblem, så slår Rødt et Dokument 8-forslag i bordet. De rekker det fra nyhetene kommer på radioen om morgenen til Dagsrevyen lages på ettermiddagen». Er det en liten sannhet i dette?

– Det er jo slik at alle partier som stiller til valg har et politisk program for hva man ønsker å få gjennomført. Vi har et program på sikkert 60 sider som vi kan hente fra, det er rene gullgruva! Det er jo ikke slik at vi plutselig har funnet en løsning på et samfunnsproblem mellom frokosten og ettermiddagskaffen.

– Men dere i Rødt virker liksom flere enn det dere er. Dere kommer i svermer opp på Stortingets talerstol for å legge fram en masse nye forslag. Hvor mange er dere egentlig i Rødts stortingsgruppe?

– Vi er åtte representanter, men vi er jo flere enn det også. Vi er 13.500 aktive medlemmer i Rødt i lokalpolitikken rundt om i landet, som kjemper for en lokal skog, en lokal skole eller andre saker som er viktige for dem. Det er jo fra dem vi får ideer og krefter. Så det er helt sant, vi er flere enn åtte. Og kanskje har vi en kultur i Rødt der det er raskere vei fra grasrota til stortingsgruppa, enn i de andre partiene.

– Dere virker som om dere aldri sover, men sitter oppe om nettene og klekker ut nye dokument 8-forslag?

– Jeg kan ikke snakke for alle i Rødt, men jeg regner med at de fleste av oss sover om natta. Det er med mindre man er på fest, eller man som jeg har en liten unge på to år som fortsatt er en del våken om natta. Hvis folk syns at dette med å komme med forslag i Stortinget er noe nytt og spennende, så syns jeg det er litt rart. Det er jo det vi har Stortinget til! Vi skal jo vedta endringer og lover som gjør hverdagen for folk bedre.

– Men det er ikke så ofte disse forslagene deres får flertall?

– Det er jo det som er problemet. Det er mange ting vi har foreslått som vi mener er sunt bondevett og som vi vet mange i Norge støtter. Dagens regjering er kanskje litt for ofte opptatt av å verne de strukturene som ligger der. Når vi leverte et forslag om makspris på strøm, sier de at de ikke engang vil vurdere det, fordi de ikke vil forstyrre markedet. Vi i Rødt er ikke så redde for å forstyrre markedet.

– VG kan dokumentere at Rødt stemmer mye sammen med Frp? Hvorfor er dere så enige med dem?

– Dette er jo Frp strategi: Når de ikke har makt, framstår de som arbeidsfolks beste venn og inntar venstreside-standpunkter. Når de får makt i regjering, bruker de åtte år på å kutte skattene til de rike, og er med på å svekke arbeidsfolks rettigheter. Det er Frp som bytter standpunkt. De stemte for en gjeninnføring av feriepenger for arbeidsledige, som de var med på å fjerne da de satt i regjering. Det vi syns er ille, er at ikke regjeringspartiene stemmer mer for forslag de selv var enige i da de satt i opposisjon.

– Ellers mener Giske at Rødts masterplan er å bli større enn SV, for så å skvise dem?

– Her syns jeg Giske undervurderer Rødt. Vår mål er å bli et nytt arbeiderparti, som kan sette arbeidsfolks interesser først. Vår vekst er nok en større utfordring for Ap, enn for SV. Både Rødt og SV vokser på målingene. Det er en arrogant Ap-holdning, dette at det eneste Rødt og SV kan gjøre, er å krangle med hverandre. Jeg tror heller vår vekst skyldes en kombinasjon av sinne og skuffelse på venstresiden over at regjeringsskiftet ikke førte til det man ønsket seg.

– Hva gjør deg lykkelig, bortsett fra gode meningsmålinger for Rødt?

– Et veldig bra bål gjør meg lykkelig. Et svært bål, gjerne i skogen, ved elva eller på fjellet. Dette er vel kanskje det jeg har gjort mest av i barndommen i Finnmark: Å fyre bål! Da vi var barn fikk vi gjerne godterier ved bålet, så det er kanskje derfor jeg elsker bål, fordi jeg antakelig tenker: «Bål betyr sjokolade». Mitt hovedbudskap i dette intervjuet er at folk burde tenne mer bål.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg skulle ønske noen kunne skrive boka «De 100 mest kredible boktitlene du kan namedroppe i intervjuer, slik at du virker smart». Da hadde nok den betydd mest.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det må bli ho mormor. Hun var veldig god til å tenne bål, hun trengte bare en fyrstikk!

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er vel at jeg ikke bestandig vet når jeg skal holde kjeft. Folk kan sikkert bli lei av å ikke få komme til orde. Jeg skravler like mye som mora mi og tanta mi. «Huff, som de skravler», tenker jeg når jeg hører på dem. Men så er jeg ute blant folk og oppdager at jeg er likedan sjøl.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ut ganske ofte. Da drikker jeg cola og spiser chilinøtter før lunsj. Ja, det kan skje på en helt vanlig hverdag, og det dreier seg om cola på boks med sukker i.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Alt! Jeg kan gå i demonstrasjonstog mot alle saker jeg er imot – og for alle saker jeg er for. Jeg går med andre ord i tog det meste av tida.

– Er det noe du angrer på?

– Det dreier seg sikkert mest om «småangring»: «Jeg skulle ikke lagt meg så seint i går». Og så kan jeg generelt angre på alt jeg ikke fikk spurt og snakket med besteforeldrene mine om før de døde. Jeg snakket masse med dem, altså, men det er noe med når det er for seint.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Da ville jeg stått fast sammen med hele Rødts stortingsgruppe, og så kunne vi sammen legge en strategi for at folk aldri mer skal måtte stå fast i heisen.

– Men selv med bare åtte representanter: Det blir rimelig fullt i den heisen?

– Ja, vi får prøve å stå fast i en ekstra stor heis, da!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Nyeste fra Dagsavisen.no: