Innenriks

Har ikke tatt influensavaksine: – Barna har kanskje blitt litt glemt

Folkehelseinstituttet fikk først i år oversikt over hvor mange av de uvaksinerte barna som er i risikogruppa. Dekningen er alt for lav, men det er ennå ikke for sent å ta vaksinen.

Barn mellom 12 og 15 fikk første dose med Pfizer-vaksinen Oslo i midten av september i fjor. Barn med svekket immunforsvar ble vaksinert allerede i august 2021.

Det anbefales at barn med ulike alvorlige sykdommer vaksinerer seg mot influensa, og målet er at minst 75 prosent av dem tar vaksinen. Men denne sesongen er bare åtte prosent av disse barna vaksinert. Om man ser på de barna som har mer enn én risikotilstand er riktignok en større andel vaksinert – 23 prosent.

– I praksis betyr det likevel at tre av fire barn med særlig økt risiko for sykehusinnleggelse på grunn av influensa, ikke er blitt beskyttet ved vaksinering. Dekningen er altfor lav blant barn i risikogruppene, sier seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet Kjersti Rydland.

Det er først i år at Folkehelseinstituttet har kunnet se om de vaksinerte barna hadde særskilt risiko for alvorlig influensa. Tidligere hadde de bare tall på aldersgruppene i sin helhet. Det er ikke bare sesongen dekningen er lav – det har alltid ligget langt under målet.

– Er det ekstra viktig at barn i risikogruppa blir vaksinert, fordi presset på sykehusene allerede er stort som følge av pandemien?

Det viktigste er å unngå alvorlig sykdom hos barna, men det er også en fordel å forebygge press på sykehusene, sier Rydland.

Seniorrådgiver Kjersti Rydland i Folkehelseinstituttet.

For lite informasjon

– Det er en utfordring å få nok til å ta vaksinen hvert år. Jeg tror kanskje at det handler om tilgang til god informasjon utad, rettet mot disse foreldrene, og der tror jeg vi har en jobb å gjøre. Vi opplever høy grad av bevissthet rundt vaksinen blant våre medlemmer, men vi når jo ikke ut til alle, sier Bettina Lindgren.

Hun er styreleder i interesseorganisasjonen Løvemammaene, som jobber for å fremme rettighetene til barn med funksjonshemning eller alvorlige sykdommer.

Lindgren mener primær- og spesialisthelsetjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjonen kan bidra til at foreldre får god informasjon om vaksinen, samt at det kan gjennomføres informasjonskampanjer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

– Som mor til barn i denne gruppa, så klarer jeg ikke å huske at jeg har sett informasjonskampanjer om influensavaksinen rettet spesifikt mot barn. De fleste sitter ikke på Folkehelseinstituttet sine hjemmesider og leser nyheter, vi må få informasjon ut til folk på de plattformene de bruker, sier hun.

Hun mener det kunne vært lurt med en slags vaksinekoordinator på barne- og ungdomsklinikkene, med ansvar for å sende ut informasjon til alle barn og unge som er anbefalt å ta vaksinen.

– Det kunne bidratt sterkt til å få opp vaksinasjonsgraden. Jeg tror målrettede informasjonskampanjer er superviktig, sier hun.

Styreleder i Løvemammaene, Bettina Lindgren.

Ennå tid igjen

Lederen av norsk forening for allmennmedisin tror den lave vaksinasjonen kan skyldes flere årsaker.

– Det har vært mye oppmerksomhet om koronavaksiner, og mye å ta stilling til for foreldre, sier leder Marte Kvittum Tangen.

Hun peker også på at det foreløpig har vært liten forekomst av influensa, og at det i fjor nesten ikke var noen tilfeller, på tross av at Folkehelseinstituttet mente det ville komme mye smitte.

– Dette bidrar til at folk blir litt usikre på hvor «truende» dette er, og om det er behov. Det er slik at det fortsatt kan komme en smittebølge med influensa når samfunnet nå igjen åpnes mer opp, og pandemien forhåpentligvis avtar noe. Barn har, som voksne, nå liten beskyttelse mot influensa fordi det er lenge siden forrige smittebølge. Det er en «immunitetsgjeld» i befolkningen, og spesielt viktig at de som har høyest risiko vaksinerer seg, sier hun.

Fastlegene er klar over den lave vaksinasjonsdekning hos barn med alvorlige sykdommer, og har vært i kontakt med FHI.

– Vi har stor tro på at det som virker aller best er at din lege som kjenner deg, og sykehistoriene, sier til deg at du eller barnet har behov for vaksine. Fastlegene har vaksiner tilgjengelig. Vi har ennå muligheten til å rekke å vaksinere disse barna før en eventuell epidemitopp senere i vinter, sier Kvittum Tangen.

Begynte i fjor

Fram til i fjor høst pleide ikke Diabetesforbundet å komme med informasjon om influensavaksinen særlig rettet mot barn, forteller kommunikasjonssjef i forbundet, Turid G. Spilling.

– FHI kontaktet oss i fjor høst for et samarbeid om informasjon om influensavaksinen. Da fikk vi også informasjon om at barn med diabetes type 1 burde oppfordres til å ta vaksinen og at dette var spesielt viktig i år på grunn av pandemien. I etterkant lagde vi både film- og skriftlig materiell med generell informasjon til personer med diabetes, sier Spilling, og legger til:

– Det er viktig for oss å gjøre personer med diabetes klar over at de har en høyere risiko for å bli alvorlig syk av influensa og at den risikoen kan reduseres ved å ta vaksine. Det er også viktig å informere om hvordan de går fram for å få vaksinen.

Anbefalingene om vaksine til barn i risikogruppene har vært den samme siden 2009, ifølge Kjersti Rydland i FHI.

– Det er bekymringsverdig at så mange barn med alvorlige sykdommer ikke er vaksinert. Vi vet ikke hvor stort det neste influensautbruddet vil bli i Norge, eller om det kommer hit denne vinteren, sier Rydland.

Hun peker på det er en sjanse for at influensaen kommer hit, ettersom det er flere pågående influensautbrudd i Europa, og vi har begynt å reise mer.

– Da det er lenge siden det har vært influensa i Norge vil mange norske barn ha begrenset immunitet mot influensa, og det er også flere barn enn vanlig som ikke har vært smittet med influensa før. Den største risikogruppa er eldre over 65 år og det er også her det er flest sykehusinnleggelser, så barna har kanskje blitt litt glemt her, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Medisinske risikogrupper for alvorlig influensa blant barn

  • Kronisk lungesykdom (inkludert astma)
  • Hjertesykdom
  • Kronisk nevrologisk sykdom eller skade (for eksempel epilepsi)
  • Nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling (organtransplantasjon, kreft osv.)
  • Lever- eller nyresvikt
  • Diabetes
  • Svært alvorlig fedme
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege. For eksempel personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted.
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, anbefales influensavaksine hver sesong fra seks måneder til fylte fem år. Dette er en ny anbefaling fra sesongen 2021/22.
  • Influensavaksinen er anbefalt for barn i risikogruppa fra de er 6 måneder gamle.
  • Dekningstallene for influensavaksine er hentet fra SYSVAK. Det kan være at flere er vaksinert enn registeret viser, men det har ikke FHI mulighet til å kontrollere. De tror imidlertid underregistreringen er av begrenset omfang.

Kilde: Folkehelseinstituttet.

---