Innenriks

DNB: Stor økning i antall svindelforsøk under pandemien

Utviklingen i antall svindelsaker har økt kraftig de siste årene. Ifølge DNB er problemet mangedoblet de siste årene.

GK skal ha mottatt krav om løsepenger fra hackere, men ønsker ikke å kommentere hva dette kravet innebærer. Illustrasjonsfoto: Thomas Winje Øijord / NTB

I en ny rapport om svindel og bedrageri melder banken om en økning på 66 prosent i antall svindelforsøk fra 2020 til 2021. Det er i tillegg til økningen mellom 2018 til 2020, som var på 300 prosent.

– Det er stort samfunnsproblem fordi det er den kriminaliteten det er mest sannsynlig å bli utsatt for. I tillegg vet vi at utbyttet fra bedragerier finansierer annen alvorlig kriminalitet, sier bedrageriekspert Terje Fjeldvær i DNB til NTB.

– Vanskelig å ta nettsvindlere

Banken knytter økningen i svindelforsøk til økt digitalisering og globalisering, og til pandemien.

– Flere organiserte kriminelle grupper som tidligere var relatert til fysisk kriminalitet, som narkotikasmugling, har nå gått over i det digitale sporet, blant annet fordi grensene er stengt, forteller Fjeldvær.

Med digital kriminalitet er det også liten risiko for å bli tatt, og straffene er ofte mildere, forteller han.

I fjor sommer kom Økokrim med en rapport om bedrageri, hvor de skriver at effekten av koronapandemien på bedrageri kan vise seg å være betydelig.

Rapporten slår fast at sosial manipulering og identitetstyveri er en bakenforliggende faktor i flere av de ulike formene for bedrageri.

Personifisert svindel

Såkalt «phishing» – eller nettfisking – er den mest vanlige metoden å bli svindlet på. Økningen i antall phishing-angrep var på 512 prosent.

Da kontaktes offeret gjerne via en SMS, telefon eller epost, hvor avsenderen fremstår som en reell virksomhet, for eksempel en bank. Deretter lures offeret til å åpne et vedlegg eller «logge seg inn». På den måten får svindlerne tak i sensitiv informasjon.

– Før gjenkjente man slike phishing-angrep ved at et utenlandsk nummer ringte opp eller sendte en epost skrevet med dårlig norsk. Nå ser vi at svindlerne har flyttet seg til plattformer folk har mer tillit til. Enten de ringer eller sender SMS og utgir seg for å være eksempelvis politiet eller en bank, sier Fjeldvær.

Sosiale medier som Messenger og WhatsApp brukes også til å få direkte kontakt.

Han sier svindlerne bruker informasjon de har om ofrenes liv, ofte hentet fra sosiale medier, når de phisher.

Folk flest kan bli svindlet

De fleste samfunnsgrupper blir utsatt for svindelforsøk. Spennet i phishing-ofre er fra under 18 år og opp til 93 år, viser DNB-rapporten.

– Investeringssvindel er det flest menn over 35 år som rammes av. Det henger sammen med at menn oftere vil investere i krypto, og da treffer svindlerne en kundegruppe. Mens i saker om kjærlighetssvindel ser vi en overvekt av godt voksne kvinner, forteller Fjeldvær.

Kjærlighetssvindel er en form for bedrageri der en person forledes til å forelske seg i en person vedkommende aldri har møtt, og etter hvert manipuleres til å sende penger til svindleren.