Taliban kommer til Norge for å forhandle

Taliban erobret Kabul og tok over makten i Afghanistan 16. august. Siden har de sittet med makten i Afghanistan. Vestlige land har vært avventende til å opprette kontakt med det nye regimet, men den siste tiden har det vært diplomatisk kontakt.

Møtet i Norge skal vare i tre dager, på søndag, mandag og tirsdag, skriver VG.

– Dette er ikke en legitimering eller anerkjennelse av Taliban. Men vi må snakke med de som i praksis styrer landet i dag. Vi kan ikke la den politiske situasjonen føre til en enda verre humanitær katastrofe, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding.

[ Debatt: Inngå avtaler med Taliban ]

Norge inviterte

Utenriksdepartementet bekrefter at det er Norge som har invitert til møtene.

– Vi er ekstremt bekymret for den alvorlige situasjonen i Afghanistan. Det er en fullskala humanitær katastrofe for millioner av mennesker. For å hjelpe de sivile i Afghanistan må det internasjonale samfunnet så vel som afghanere fra ulike deler av samfunnet, ha dialog med Taliban. Vi vil være tydelige i våre forventninger til Taliban, særlig når det gjelder jenters skolegang og menneskerettigheter som kvinners deltakelse i samfunnet, sier Huitfeldt.

Norge fortsetter å ha dialog med Taliban for å fremme menneskerettigheter, kvinners deltakelse i samfunnslivet, og for å styrke humanitær og økonomisk innsats i Afghanistan til støtte for det afghanske folket.

– Humanitær bistand er helt nødvendig, men det er ikke nok. Vi må unngå at grunnleggende tjenester som helse og utdanning kollapser. Vi må støtte levebrødet til familier og lokalsamfunn. Det kan begrense antallet som trenger humanitær bistand, sier utenriksministeren.

[ Mange husker med gru tilbake til det brutale Taliban-regimet før det ble veltet høsten 2001. Vil det komme tilbake nå? ]

Ambassadøren arbeidet i hemmelighet

Norges ambassadør til Afghanistan og to andre diplomater var mandag denne uken tilbake i Kabul for å ha samtaler med Taliban.

– Det er viktig at de reiser inn og vi får en dialog, sa Huitfeldt på et pressetreff med norske journalister i New York.

Ambassadør Ole A. Lindeman og hans diplomatkolleger var tilbake i landet på et to dager langt besøk for å snakke med Taliban tidligere denne uken. Ambassaden ble evakuert i forbindelse med maktovertakelsen i august.

Tema for de norske diplomatenes samtaler med Taliban var blant annet den humanitære situasjonen, respekt for menneskerettigheter og kvinners rett til deltakelse i samfunnet, sa Huitfeldt da.

VG skriver at ambassadøren i all hemmelighet arbeidet for å få Taliban til å godta forhandlinger i Norge.

Møter representanter fra USA

Taliban har også tidligere deltatt i hemmelige forhandlinger i Norge da nåværende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var utenriksminister i Stoltenberg-regjeringen. Også under Solberg-regjeringen ble det gjort forsøk på å få Taliban til Norge for å forhandle.

Da ble det gjort forsøk på å få til forhandlinger mellom Taliban og den daværende afghanske regjeringen i Oslo. To år senere brøt den vestligstøttede regjeringen i Kabul sammen da Taliban rykket fram på alle fronter og inntok Kabul.

VG skriver at den viktigste enkeltsaken i forhandlingene i Norge denne gang blir den store humanitære krisen i Afghanistan.

Det blir også møter mellom Taliban og aktivister, som flys inn både fra Afghanistan og land de har gått i eksil i.

I tillegg skal Taliban ifølge VG møte spesialrepresentanter for Afghanistan fra Norge, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, EU og USA.

[ Taliban ber verden om hjelp ]

Enormt behov

Behovet for dialog med Taliban er enormt, mener Afghanistan-ekspert Kristian Berg Harpviken. Han tror gruppa kan være villig til å innfri enkelte vestlige krav.

– Bortsett fra den løpende dialogen i Qatar er dette det første offentlig bekreftede møtet jeg kjenner til utenfor Afghanistan, sier Harpviken til NTB, og omtaler dette som veldig spennende nyheter.

Han sier han tror gruppa er forhandlingsvillig, kanskje særlig når det gjelder å åpne videregående skoler for kvinner. Det på bakgrunn av den prekære humanitære og økonomiske situasjonen i landet, samt at Taliban trolig frykter at det skal oppstå en væpnet opposisjon i landet som potensielt kan få støtte utenfra.

– De andre kravene, som for eksempel en mer inkluderende regjering, tror jeg sitter veldig mye lengre inne for Taliban. De har ingen respekt for demokratiet som styreform, sier Harpviken.

Han sier han tror gruppa er forhandlingsvillig, kanskje særlig når det gjelder å åpne videregående skoler for kvinner. Det på bakgrunn av den prekære humanitære og økonomiske situasjonen i landet, samt at Taliban trolig frykter at det skal oppstå en væpnet opposisjon i landet som potensielt kan få støtte utenfra.

– De andre kravene, som for eksempel en mer inkluderende regjering, tror jeg sitter veldig mye lengre inne for Taliban. De har ingen respekt for demokratiet som styreform, sier Harpviken.

[ Taliban: Kvinner er frie mennesker ]

– Modningsprosess

Han mener det var en feil av vestlige land å trekke seg ut av Afghanistan da Taliban overtok i sommer og sier det var da behovet for dialog kanskje var aller størst. Han tror møtet nå kommer som resultat av en modningsprosess.

– Norske diplomater har jo vært i Doha hele veien, selv om det ikke har vært de mest sentrale Taliban-representantene som har vært der. EU er jo også i praksis allerede tilbake i Kabul med representasjon, selv om det ikke kalles det offisielt ettersom ingen har anerkjent Taliban som regime, sier Harpviken.

– Taliban har på sin side fått det mye vanskeligere nå enn da de tok over. Den humanitære krisen har fått et omfang de nok ikke så for seg. Det er de redde for at skal fortsette, og de frykter at isolasjonen skal tilta og at flere dyktige folk i regjeringsadministrasjonen skal stikke, sier han.

Han trekker i tillegg fram at det er både i Talibans og vestlige lands interesse å demme opp for at internasjonale terrorgrupper bygger seg opp på afghansk jord.

– Her har man større sjanser for å lykkes ved å ha dialog med Taliban enn gjennom å ikke ha det, sier Harpviken.

Flere mål

Han tror det viktigste målet på kort sikt imidlertid er å sørge for at det er mulig å nå fram med nødhjelp til landet.

– Det er ingenting som tyder på anerkjennelse av Taliban i overskuelig framtid, men det er mulig med en dialog om hva som er forventet av dem og gjøre det mulig å komme fram med bistand. Selv om de ikke anerkjennes, er jo realiteten at det er Taliban som sitter med ansvaret i Afghanistan, sier Harpviken.

På lenge sikt mener han det blir interessant å se utviklingen i menneskerettssituasjonen i landet.

– Hva slags rettspleie Taliban skal utstyre seg med framover vil bli viktig. Fortolkningen de hadde av sharia sist de styrte, var vanskelig for det internasjonale samfunnet å forholde seg til, sier Harpviken.

Selv om han mener Taliban har modnet seg betydelig som organisasjon siden sist de styrte, tviler Harpviken sterkt på at regimet vil utvikle seg til å bli noe verdenssamfunnet er helt fornøyd med.

– Man kommer aldri til å få Taliban til å sette opp et rettssystem i pakt med de prinsippene vi tror på. Det kan fort ende med at man legitimerer noe man syns er helt uakseptabelt. Her handler et egentlig om grader av uakseptabilitet, sier Harpviken.

[ Taliban beordrer butikkeiere til å «halshogge» utstillingsdukker ]

Forsvarssjefen positiv

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier det er positivt at Forsvarets tidligere motpart i Afghanistan-krigen nå inviteres til Norge for forhandlinger.

Taliban må stilles til ansvar, fremhever Kristoffersen.

– Jeg er veldig glad for at vi snakker med de som faktisk har makten i Afghanistan nå. Ikke fordi vi på noen måte anerkjenner Taliban som et legitimt styre, men fordi det afghanske folket fortjener bedre enn det de opplever nå, sier Kristoffersen til NTB.

– Alle vi som er veteraner og har jobbet i Afghanistan, er bekymret for det afghanske folket. Vi har lagt mye av hjertet og sjelen vår i det landet og synes det er vondt å se at de lider, sier Kristoffersen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Taliban

• Islamsk fundamentalistisk bevegelse etablert av eksilafghanere i Pakistan under borgerkrigen i Afghanistan på 1990-tallet, med støtte fra pakistansk etterretning.
• Grep makten i Afghanistan i 1996.
• Støttes hovedsakelig av den største etniske gruppen, pasjtunerne.
• Styrtet av en allianse av USA-støttede krigsherrer i 2001.
• Ble i mange år ledet av mulla Omar, som døde i 2013. Dødsfallet ble først kjent to år senere.
• Akhtar Mansour overtok som leder, men ble drept i et amerikansk bombeangrep i 2016.
• Haibatullah Akhundzada er i dag Talibans øverste leder.
• Mulla Omars sønn, mulla Mohammad Yaqoob, er øverste militære leder.
• Rykket inn i Kabul i august 2021.
• Ingen land har ennå offisielt anerkjent Taliban som Afghanistans makthavere.

---