Forsvarsministeren vil ikke ta militære grep som nabolandene

Av Snorre Schjønberg

Bildene av svenske soldater som patruljerer gatene på Gotland, har fått stor oppmerksomhet også her hjemme de siste dagene. Sverige sier soldatene er kommandert ut for å vise at Sverige ikke er naive.

– Først og fremst viser det at Sverige ser alvoret i situasjonen og agerer ut fra det, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) til NTB.

Han sier han forstår at slike bilder kan vekke uro.

– Men samtidig er det også viktig å understreke det som er sagt tydelig på svensk side, at de ikke ser noen grunn til å frykte et angrep på Sverige. I det ligger det at det ikke er grunn for uro verken på norsk eller svensk side, sier Enoksen.

[ Sveriges forsvar øker nærværet på Gotland ]

Ingen økt aktivitet fra norsk side

Danmark har på sin side valgt å sende forsterkninger til Nato-styrkene i Baltikum. Norge har ikke fått henvendelse om å øke vår tilstedeværelse der, sier Enoksen. Ei heller tar vi militære grep på hjemmebane slik svenskene gjør.

– Vi følger med og har økt årvåkenhet i nord, men vi ser ikke grunn til å iverksette aktivitet ut over det nå, sier Enoksen.

Han påpeker at Norge allerede har styrker til stede i Litauen, og at en eventuell henvendelse fra Nato om å øke tilstedeværelsen må vurderes hvis den kommer.

Enoksen sier at han «anser det som uaktuelt» å sende norske styrker til Ukraina for å bidra med opptrening av ukrainske styrker, slik det er blitt foreslått tidligere.

[ Hva skjer egentlig i Ukraina og hvor stor er faren for krig mellom Russland og vesten? ]

– Særdeles spent

Situasjonen i Ukraina vurderer forsvarsministeren som «særdeles spent» etter de store russiske troppeforflytningene dit.

– Det er ingen tvil om at de er i stand til å gjennomføre en krigshandling mot Ukraina. Så er Nato-sporet og vårt spor det samme: Det er å følge det diplomatiske sporet, se hva som kan være mulig å få til. Det er opp til Russland, sier Enoksen.

Russland har stått knallhardt på at Vesten må innfri krav som her blir omtalt som umulige å innfri, som å garantere at Ukraina ikke blir del av Nato, eller at det ikke skal utplasseres vestlige våpen der.

Samtidig har Russland økt sin aktivitet i Østersjøen, mens det også kommer meldinger om uidentifiserte droner over nøkkelmål i Sverige, blant annet over tre av landets atomkraftverk. Det er ukjent hvem som står bak disse droneflygingene.

Den russiske aktiviteten i Østersjøen følges tett.

– Det er ikke unormalt at Russland har fartøy inn i Østersjøen, men det er en økt aktivitet nå. Så gjenstår det å se hvor disse fartøyene skal. Det er ikke utenkelig at det har sammenheng med de store troppeforflytningene som er gjort inn mot Ukraina, sier Enoksen.

Saken fortsetter under videoen

– Ikke unormal aktivitet i nord

Han understreker at Norge ikke ser noen økt eller unormal aktivitet på russisk side i nord.

– Vi har løpende dialog med våre naboer og har god dialog også med Sverige. Vi både orienterer hverandre og har kontakt. Det betyr også at vi også følger utviklingen i Østersjøen, men først og fremst utviklingen i nord, sier Enoksen.

Enoksen sier at Nato står samlet, og at han ikke opplever noen uenighet innad i forsvarsalliansen om linjen man skal legge seg på overfor Russland.

– Så ligger det i bunn at Ukraina ikke er Nato-medlem, men Ukraina må stå fritt til selv å bestemme sine alliansepartnere. De kan ikke la Russland diktere eller styre det, sier Enoksen.

– Jeg synes den finske presidenten ga et godt budskap om det i jula der han var tydelig på at det er Finland som bestemmer om de skal bli medlem av Nato eller ikke, sier forsvarsministeren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen