Psykiater Randi Rosenqvist: Kommer til å forbli i dagens tilstand i all framtid.

Onsdag var andre dag av rettssaken i Telemark tingrett om prøveløslatelse av massedrapsmannen og terrordømte Anders Behring Breivik (42). Etter at han kom med sin frie forklaring i retten tirsdag, var det onsdag klart for å høre flere vitner. Ett av dem er psykiater Randi Rosenqvist, som var innkalt av aktor Hulda Karlsdottir.

Rosenqvist begynte sin forklaring kort tid før klokka 10 og gikk gjennom sin rolle i Ila fengsel, samt sin rolle i risikovurderingen av den forvaringsdømte mannen i 2011 og utover.

I utgangspunktet var hennes rolle i saken mot massedrapsmannen fra regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 begrenset før rettssaken våren 2012, da hennes team først og fremst skulle vurdere voldsrisikoen blant forvaringsdømte, hvilket han ikke var.

Har utarbeidet flere risikovurderinger

Likevel hadde Rosenqvist flere samtaler med ham den høsten, noe som fortsatte utover tiåret, også etter at 42-åringen ble overført til Skien fengsel og Rosenqvist ble pensjonist. Hun har gjort flere vurderinger av risikoen han utgjør.

– Jeg mener at han har samme diagnose som han har hatt hele tiden. Han har ikke endret sin risiko for fremtidige voldshandlinger i forhold til sånn han var i 2012–2013 da jeg skrev den første risikovurderingen, sa hun i retten.

Slik begrunner hun hvorfor hun mener man ikke kan stole på at den terrordømte vil avstå fra vold:

– Man kan ikke stole på ham, og må være forberedt på at han har andre motiver, sier Rosenqvist om mannen som sto bak massedrapene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

– Jeg tror at når han sier noe, så tror han på det selv, men så mener han noe annet senere. Det er grunnen til at man ikke kan stole på ham.

Rosenqvist mener at urealistiske forventninger til livet utenfor murene, kan bidra til at han igjen kan bli voldelig om han løslates.

– Risikoen for voldsutøvelse ved en eventuell prøveløslatelse er høy, sa Rosenqvist.

Hun sa at han vil ha særdeles dårlige utsikter til å fungere utenfor fengselet, og at han ikke vil oppnå sine forventninger om storhet. Dette vil igjen kunne føre til at massemorderen faller igjennom i det norske samfunnet, noe som kan utløse nye aggresjonsplaner og vold, mener Rosenqvist.

– Ved en eventuelI prøveløslatelse vil han føle seg misforstått ute i samfunnet, og dette vil utvilsomt kunne stresse ham, sa Rosenqvist.

– Ikke schizofren

Psykiateren sa at hun aldri har tenkt at massedrapsmannen var schizofren og viste til rettssaken i 2012.

– Jeg deler de første sakkyndiges oppfatning om at han har en del forstillinger som ikke er normale, men jeg oppfatter ikke dem som psykotiske vrangforestillinger, sa hun.

– I avisene har det fremkommet at saken var en skandale for norsk rettspsykiatri. Jeg er uenig i det. Den demonstrerte norsk strafferett og hvordan det fungerer. Det har vært to sett med sakkyndige også i andre saker, sa hun.

– At domstolen gjør en selvstendig vurdering av tilregnelighetsbegrepet, synes jeg var helt på sin plass. Jeg synes straffeprosessen fungerte ganske bra, sa hun.

– Han scorer helt tydelig som en psykopat

Psykiater Randi Rosenqvist, som er den som har fulgt massedrapsmannens psykiske helse tettest gjennom fengselsoppholdet, sa i sin vitneforklaring under behandlingen av prøveløslatelsen at han hadde vært gjennom en vurdering av hvorvidt han kunne regnes som en psykopat da han skulle inn til forvaring på Ila fengsel.

– Det er tolv punkter på den sjekklisten, og han scorer helt tydelig som en psykopat, sa Rosenqvist.

42-åringen ristet tydelig på hodet da han hørte på psykiaterens vurdering av ham på dette punktet.

Psykopater kjennetegnes ifølge Store medisinske leksikon ved at de er løgnaktige, manipulerende og at de misbruker andre mennesker.

Politisk virke

Rosenqvist sier at hun var forbauset over hvor lite emosjonell den terrordømte var da han snakket om at han nok ville bli sittende i fengsel i 50 år.

– Mitt inntrykk er – det kan hende jeg tar feil, men jeg tror ikke det – jeg tror han hadde planlagt å være et sekretariat i fengsel for sitt videre politiske virke, sa hun under sin forklaring i retten onsdag.

Rosenqvist fortalte at han blant annet ville skrive bøker og ha kontakt med andre i forbindelse med politisk arbeid, men at han ikke hadde skjønt at det foregår sensur i fengselet – at brev blir kontrollert, og man har ikke lov til å skrive ting som kan oppfordre til kriminelle handlinger.

– Han ville ha kontakt med venner og støttespillere og bidra til å opprette en lovlig tenketank, sa hun.

Rigid

Psykiateren har ikke sett noen særlig utvikling hos den dømte på ti år. I Telemark tingrett er hun det vitnet som er gitt lengst tid til forklare seg i saken prøveløslatelse fra forvaringsdommen etter terrorangrepene i 2011.

Rosenqvist refererte til de tidligere risikovurderingene som hun gjennomførte mens drapsmannen fremdeles satt fengslet på Ila i 2013. Den gang skrev psykiateren at det ikke var tvil om at han fortsatt var i stand til å planlegge og så utføre voldshandlinger. Denne oppfatningen har hun fremdeles.

– Jeg oppfatter ham som ganske rigid. Jeg synes hans rigiditet har vist seg i disse ti årene. Han skifter taktikk litt etter hva han finner formålstjenlig

En sentral del av hans forklaring tirsdag var et forsøk på å skille seg selv fra personen som utførte terrorangrepet. Det har han prøvd på før, mener Rosenqvist.

– Han holder på med dette hele tiden, i litt forskjellige innpakninger, sier hun.

I 2016 skal terroristen ha forsøkt å skrive et brev til de etterlatte og pårørende etter terrorangrepet han utførte 22. juli. Der forsøkte han å skille «personen» Breivik fra «den politiske personen», for å uttrykke at han som person beklaget handlingene.

Under sin forklaring tirsdag hevdet han at det var en annen versjon av ham selv, ledet av en internasjonal høyreekstrem bevegelse, som utførte angrepene.

Vil ikke endre seg

Psykiater Randi Rosenqvist sier terroristen er uten empati, har sterke narsissistiske trekk og har en tendens til å fabulere, fantasere og konstruere scenarioer.

– Det som er spesielt med ham, er at han i flere sammenhenger har levd ut sine fabuleringer «in real life» med svært alvorlige konsekvenser, sa hun.

Rosenqvist sa videre at hun mener han ikke hadde en grei barndom og oppvekst, og at han prøver å kompensere for dette. Og at han har et todelt liv.

– Et område med studier som egentlig er ganske greit, og så har han denne innkapslede forestillingen med sine politiske analyser som han følger og forfølger. Og som han justerer etter hva han synes virker forholdsmessig.

Psykiateren har fulgt ham tett siden 2011. De siste sju årene har hun vært sikker på at han vil være spikret i sin politiske oppfatning i all fremtid. Breivik vil kun gjøre mindre strategiske tilpasninger ut ifra situasjonen.

– Han er ikke tilgjengelig for psykiatrisk behandling, sier Randi Rosenqvist.

Psykiateren konkluderer med at den forvaringsdømte 42-åringen kommer til å forbli i dagens tilstand i all framtid.

Studerer

Rosenqvist beskrev også boforholdene i fengselet, der den forvaringsdømte har en bocelle, en treningscelle og en arbeidscelle. Personalet forsøker å gi ham en form for fritid og han får tilbud om en tur i luftegården hver dag, sa hun.

Hun sa videre at han har studert de siste årene. Først gjorde han ferdig videregående og begynte så på høyere utdanning.

Hun sa at han også har utarbeidet flere brev og tegninger om alt han planlegger å sette i gang med, noe Rosenqvist sier hun ikke har vært begeistret for.

– Han sitter på sett og vis i en egen boble. Han tror, i likhet med visse amerikanske politikere, at når han har sagt en ting mange nok ganger, så blir det sant.

Kritiserte fengselet

Psykiater Randi Rosenqvist kom også med kritikk av fengselet. Hun mener Skien fengsel burde ha sørget for at den dømte terroristen kunne jobbe med noe praktisk i fengselet.

– Det fengselet må få til er at han må få jobbet med noe praktisk, og ikke kun at han sitter 10–12 timer om dagen og fordyper seg i sine egne tanker, sa Rosenqvist fra vitneboksen.

– Jeg tror ikke at han ønsker å jobbe i fengselet. For å bryte opp hans måte å tenke på, hadde det vært en fordel med praktisk arbeid, men det har ikke fengselet fått til, sa hun.

Han ristet selv tydelig på hodet da psykiateren snakket om betydningen av praktisk arbeid.

Soningsforholdene

Soningen var også tema da dagen i rettssalen i Skien fengsel startet. Forsvarer Øystein Storrvik spurte ut den forvaringsdømte terroristen om soningsforholdene etter den forrige rettssaken i 2016.

Han hevdet da at han jobber tolv timer om dagen i fengselet med studier og annet, men at studiene hans er blitt vanskeliggjort av at han nektes forelesninger og muligheter til å fullføre sine grader.

Videre har han fått noen lettelser i soningsforholdene, deriblant flere muligheter til lufting. Han sa også at han hadde hatt flere besøksvenner i løpet av tiden i fengsel, men at han kun hadde fått snakke med disse gjennom en glassvegg i fengselet, samt gjennom telefonsamtaler.

– Min tetteste kontakt med omverdenen, er med deg, sa han til forsvarer Øystein Storrvik.

Protestaksjon

På spørsmål fra Storrvik om hvorvidt han har fulgt reglene i fengselet, svarte massedrapsmannen at han i 2018 hadde gjennomført en ikkevoldelig protestaksjon.

– Men det fungerte dårlig, og jeg ble veldig deprimert av det. Bortsett fra det har jeg oppført meg eksemplarisk, sa han.

Storrvik sa før rettssaken at han vil legge vekt på klientens soningsforhold og at han har vært i isolasjon i ti år.

– Det er det hele saken dreier seg om. Jeg kommer først og fremst til å konsentrere meg om at det har vært fravær av progresjon i soningen for Breiviks del. Uansett hvor grusomme ting man har gjort, så skal det være elementer av soningsprogresjon. For hans del er det helt fraværende, sa Storrvik.

Aktor Hulda Karlsdottir er ikke enig i dette.

– Hva slags soningsforhold han har i fengselet, er helt underordnet. Det store temaet her er faren forbundet med løslatelse, sa hun i sitt innledningsforedrag tirsdag.

Psykiater Randi Rosenqvist sa senere på dagen da hun vitnet i rettssaken at den terrordømte har fått muligheter til å forandre sin atferd som han ikke har utnyttet, mener .

– Han har fått muligheter til å snakke med besøksvenner, personale og meg. Han er blitt oppfordret til å lese romaner istedenfor studiebøker, sa Rosenqvist.

Rosenqvist mener Breivik ikke har vist den modningen som er nødvendig for å bli flyttet til lavere sikkerhetsnivåer og få mer frihet utover i soningen.

– Det å gjennomgå en psykologisk modning er det slett ikke alle som gjør, sier hun.

Hun legger til at det er Kriminalomsorgen som står for selve sikkerhetsvurderingen som vil ligge bak en eventuell beslutning om å flytte Breivik ned fra såkalt Særlig høyt sikkerhetsnivå (SHS).

Spørsmål fra dommeren

Tingrettsdommer Dag Bjørvik avsluttet utspørringen av den terrordømte i Telemark tingrett onsdag morgen med spørsmål om 42-åringen nå kunne gi forsikringer om at hans militante tendenser var borte. Dommeren tok med sitt spørsmål saken tilbake til kjernen av rettssaken inne Telemark fengsel.

Bjørvik viste til at terroristen i sin forklaring hadde sagt at han ikke lenger var voldelig, og dermed ikke lenger ville utgjøre en fare for samfunnet dersom han løslates fra forvaringsstraffen.

– Kan du overbevise oss om at disse militante tendenser er forsvunnet, spurte dommeren.

– En som er dømt for en kriminell handling kan aldri garantere at han ikke vil gjøre det igjen, for det går på om samfunnet vil gi ham en sjanse eller ikke, svarte massedrapsmannen.

Han viste til at han tirsdag hadde lagt fram alle sine argumenter han mener bør overbevise retten om at det er trygt å løslate ham, men avsluttet med å holde fram nok en plakat med et skriftlig budskap opp for dommeren. Noen sekunders trykkende stillhet preget rettssalen.

– Jeg vil ikke si noe om disse plakatene dine. Du kan ta dem vekk, svarte Bjørvik til slutt.

Vitne

Et vitne fra Den nordiske motstandsbevegelsen sa at han og organisasjonen er åpne for kontakt med den terrordømte nordmannen. Han var innkalt som vitne av forsvarer Øystein Storrvik og vitnet via telefon. Han sa at han ikke kjenner den norske massedrapsmannen.

– Nei, ikke i det hele tatt, sa han.

Han var imidlertid åpen for å ha kontakt, og sa at også Den nordiske motstandsbevegelsens svenske gren er åpne for å ha sosial kontakt med ham.

Han sa videre at han gjerne brevveksler med den terrordømte dersom han får lov til det. Storrvik spurte da om det er fare for at dette utgjør en sikkerhetsrisiko og fører til ny voldsutøvelse.

– Nei, det tror jeg virkelig ikke. Jeg tror at om han får utløp for sine syn på et nyansert vis, så koker det ikke over som det kan gjøre i enkelte tilfeller, sa han.