Innenriks

Aktor: Hans soningsforhold er underordnet

Aktor Hulda Karlsdottir mener at spørsmålet om den forvaringsdømte terroristens soningsforhold ikke har noe å si for spørsmålet om prøveløslatelse.

Telemark tingrett startet tirsdag behandlingen av Anders Behring Breiviks begjæring om prøveløslatelse fra terrordommen på 21 års forvaring. Drøyt ti år etter terrorhandlingene 22. juli 2011 har den nå 42 år gamle mannen benyttet seg av retten til å be om prøveløslatelse idet minstetiden for forvaringsstraffen på 21 års fengsel er utløpt.

Dommerne fikk en grundig påminnelse om hva saken mot den drapsdømte terroristen handler om da aktor innledet tirsdag: 77 drap begått av en ideologisk drevet mann.

Nitid og nøkternt gikk statsadvokat Hulda Karlsdottir gjennom det terrordommen inneholder om hver og en av dem som ble drept 22. juli 2011. Karlsdottir holdt sitt innledningsforedrag tirsdag formiddag. Hun argumenterte for at handlingene terroristen begikk for ti år siden i seg selv må tillegges en sentral rolle, når spørsmålet for retten er hvorvidt han fortsatt er farlig.

– Ved vurdering av faren for tilbakefall skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet, sammenholdt med tiltaltes sosiale atferd og funksjonsevne, sa Karlsdottir før hun startet sin opplesning av viktige deler av dommen mot massemorderen.

Aktor: – Hjerteskjærende

Kledd i svart dress ankom han den provisoriske rettssalen i fengselets gymsal noen minutter før retten skulle settes. Den forvaringsdømte terroristen – som understreket at han ikke ønsket å bli tiltalt som Fjotolf Hansen, navnet han har skiftet til – gjorde nazihilsen og henvendte seg til pressen med et høyreekstremt budskap før han inntok plassen sin ved siden av advokat Øystein Storrvik.

Det sentrale for retten er om det er nærliggende fare for at den dømte på nytt skal begå alvorlige, kriminelle handlinger hvis han blir løslatt. Derfor er det avgjørende at retten har klart for seg hva som er «det begåtte lovbruddet» – terrorhandlingene som etterlot seg 77 mennesker døde i regjeringskvartalet og på Utøya, poengterte Karlsdottir.

– Jeg må understreke at selv om dette er en nøkternt skrevet dom, er innholdet i den hjerteskjærende, sa statsadvokaten.

Til sammen var det åtte personer som ble drept og ni som ble alvorlig skadd da en bilbombe plantet av terroristen eksploderte rett foran Høyblokka i regjeringskvartalet på ettermiddagen denne dagen.

Som en del av sin innledning der hun argumenterer mot at den forvaringsdømte drapsmannen skal bli prøveløslatt, beskriver aktor Hulda Karlsdottir drapene og de mest alvorlige skadene i detalj. I tillegg forteller hun om senskader, og har beskrevet de alvorlige materielle skadene som bomben forårsaket.

Karlsdottir bruker også mye tid på å beskrive drapene på Utøya og fortelle om hvem ofrene var, og leser opp navnene i den rekkefølgen de antas å ha blitt drept under terrorangrepet 22. juli 2011.

Hun kommer med en detaljert beskrivelse over hvilke skader de ble påført og hvor personene befant seg da de ble skutt. Til sammen 69 personer ble drept på Utøya.

Gjerningsmannen selv viste ingen reaksjoner under gjennomgangen av drapene og terrorhandlingene, men ristet svakt på hodet blant annet da striden rundt hans tilregnelighet var tema. Han ble dessuten stanset og irettesatt av rettens administrator, sorenskriver Dag Bjørvik, da han holdt opp en plakat mot pressen.

– Slutt med den plakaten. Vi vil ikke ha den slags under aktors innledning, sa han, og fikk «greit» til svar.

Uenighet om tilregnelighet

Aktor Hulda Karlsdottir trakk i sin oppsummering av tingrettsdommen også fram uenigheten mellom de sakkyndige om terroristens tilregnelighet i forbindelse med 22. juli-rettssaken.

De sakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby mente at han var psykotisk da han gjennomførte terrorangrepet 22. juli, og at han ble paranoid schizofren rundt 2006. De mente at han derfor var strafferettslig utilregnelig.

De sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrissen mente på sin side at han har narsissistisk personlighetsforstyrrelse med dyssosiale trekk. De konkluderte med at han ikke var utilregnelig på gjerningstidspunktet.

Retten konkluderte med at han var tilregnelig og kan straffes.

Soningen underordnet

Aktor Hulda Karlsdottir var tydelig på at det er terroristens fungering og faren for eventuelle nye alvorlige, kriminelle handlinger som skal underlegges rettens vurdering – ikke hvordan han opplever soningen eller de faktiske soningsforholdene på avdeling for særlig høy sikkerhet i Skien fengsel.

– Hva slags soningsforhold han har i fengselet er helt underordnet. Det store temaet her er faren forbundet med løslatelse, sa hun.

Forsvarer Øystein Storrvik har i intervjuer i forkant av rettssaken pekt på at han vil konsentrere seg om at den dømte terroristen har hatt manglende soningsprogresjon i løpet av tiden han har sittet i fengsel.

Massedrapsmannen har tidligere saksøkt Norge for brudd på menneskerettighetene i forbindelse med det han mener er uakseptable soningsforhold. Han tapte både i tingretten og lagmannsretten.

Budskap

Den forvaringsdømte 42-åringen har selv forberedt seg grundig til rettssaken, ifølge advokat Storrvik. Han startet med sin frie forklaring etter lunsj.

Men allerede før retten ble satt, viste han fram flere plakater med tekst og budskap han tilsynelatende ønsket formidlet av pressen. En av den hadde en tekst om folkemord og var påklistret vesken han bar da han ankom rettssalen. Han gjorde deretter en nazihilsen mot tilhørerne, som for det meste består av presse, før han spurte om noen hadde et spørsmål.

På spørsmål fra en journalist om hvorvidt han angrer på 22. juli 2011, svarte han at han ville komme tilbake til det under rettsforhandlingene denne uken.

Deretter kom han med et lengre politisk budskap om borgerkrig i Europa. På spørsmål om sitt yrke svarte han at han nå er stortingskandidat for et nazistisk parti.

Han begjærte seg så prøveløslatt. I tillegg kom Brevik med et tilbud til tingretten om å slutte med politikk og bo isolert om han blir prøveløslatt.

Om nazihilsenen sa forsvarer Øystein Storrvik følgende på spørsmål fra NTB om han synes det var uheldig:

– Det skjønner alle, at det er ikke sånn en vanlig forsvarer ønsker å starte en straffesak, sa Storrvik.

Han sier også at han var klar over at det ville komme politiske budskaper.

– Jeg visste selvsagt det. Dette er ikke tatt opp med retten fra min side, men han lever i et veldig gjennomsiktig system. Han får ikke laget disse uten at det blir oppdaget. Han lever i en spesiell situasjon, alt han gjør, blir registrert, sa Storrvik.

Hjernevasket

Terroristen hevdet i sin forklaring til tingretten at han var hjernevasket i 2011.

– Noe av redegjørelsen her høres skremmende ut for dere og allmennheten i Norge. Men det er kritisk viktig og relevant at jeg forklarer hvor hjernevasket jeg var for ti år siden og hvor mange som er like radikale i dag. Det var faktisk ikke min skyld at jeg ble hjernevasket, det er de som hjernevasker og radikaliserer online som bærer nesten hele ansvaret for 22. juli, sa han fra vitneboksen.

Sorenskriver Bjørvik avbrøt kort tid inn i den terrordømtes forklaring med spørsmål om hvor han ville med sin ideologiske forklaring etter at han tidlig i sin forklaring gikk inn i et langt innlegg om forskjellige ideologier og det han omtaler som kulturkrigen.

42-åringen svarte Bjørvik kort at det var viktig å beskrive hvor han hører inn i det ideologiske landskapet og fikk fortsette sin forklaring.


Mer fra Dagsavisen