Større sannsynlighet for flere renteøkninger

Norges Bank kommer til å følge planen om å holde styringsrenta på 0,5 prosent når banken offentliggjør rentebeslutningen torsdag, ifølge økonomene. Men flere av dem argumenterer nå for at utviklingen siden forrige rentemøte tilsier enda høyere rentebane. Det kan bety at vi får fire renteøkninger i løpet av året – ikke tre, som sentralbanken signaliserte i Pengepolitisk rapport i desember.

– Det ser ut som det rimeligste utfallet, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til NTB.

I desember vakte det en ikke ubetydelig oppmerksomhet at rentekomiteen ikke hadde lagt større vekt på usikkerheten omikrons inntog innebar og ventet med å sette opp styringsrenta til situasjonen var mer avklart. Nå har regjeringen gjort lettelser i smittevernet, og mye tyder på at den nye varianten ikke får den lammende effekten på samfunnet og økonomien som mange fryktet.

– Det er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningene på økonomien. Men blir den økonomiske utviklingen om lag slik vi nå ser for oss, vil renta mest sannsynlig settes videre opp i mars, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i begrunnelsen for å øke styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 0,5 prosent.

[ Er det egentlig lurt å stole blindt på at renta skal fortsette å være svært lav? ]

Sterk inflasjon

Flere faktorer tilsier en oppjustering av rentebanen, først og fremst en inflasjon langt over forventningene.

* I desember lå prisstigningen godt over anslaget i Pengepolitisk rapport, hvilket tilsier at vi når det viktige inflasjonsmålet på 2 prosent raskere enn Norges Bank legger til grunn.

* Arbeidsledigheten har økt noe, men ikke så mye som fryktet da omikronvarianten gjorde sitt inntog i Norge, poengterer Nordeas Markets i en fersk renteanalyse.

* Aktiviteten i norsk økonomi er solid, og mye tyder på at omikron ikke får den nedkjølende effekten som fryktet. Det ser ut til at Norges Bank får rett i at denne siste smittebølgen mest vil arte seg som en «hump i veien», skrev DNB Markets i sin morgenrapport fredag.

– Da står vi igjen med en økonomi med en kapasitetsutnytting over det normale og utsikter til sterkere prisimpulser i tiden som kommer. Alt virker dermed å ligge til rette for at rentehevingene fortsetter, og at neste renteheving kommer på møtet i mars, skriver Magne Østnor i DNB Markets.

[ Lave renter gir økte forskjeller, men økte forskjeller gir også lavere renter. Slik forsterkes effekten ]

Tror på fire renteøkninger

Prognosen for styringsrenta i Pengepolitisk rapport fra desember indikerer en gradvis normalisering av rentenivået framover, slik at boliglånsrenta vil ligge på rundt 3,1 prosent i 2024.

– Inflasjonsutviklingen har vært en god del sterkere enn Norges Bank la til grunn, og er det ene datapunktet som virkelig skiller seg ut sett opp mot forventningene, sier sjeføkonom Olsen i Nordea Markets.

– Så hvis vi forutsetter at alt annet er i henhold til forventningene, tilsier det en oppjustering av renteprognosen og øker sannsynligheten for en fjerde renteøkning – slik vi har argumentert for en stund allerede, sier han.

Lettelser i smittevernet og et mildere tilbakeslag enn fryktet tilsier økt sannsynlighet for fire rentehevinger i år. Den første av disse vil etter alle solemerker komme i mars, noe Norges Bank ventes å understreke etter rentemøtet onsdag, tror Marius Gonsholt Hov og Nils Kristian Knudsen.

– Kombinert med en kjerneinflasjon som har akselerert raskere enn antatt av sentralbanken, rausere strømstøtte og i tillegg høyere internasjonale styringsrenteforventninger, ligger det i kortene at det er oppsiderisiko til Norges Banks rentebane, skriver de i sin morgenrapport fredag.

[ Høyere rente er et sunnhetstegn, men Norges Bank burde ha tatt et hvileskjær denne gangen ]