Norad etterlyser hjelp til klimakutt

– Vi har satt oss mål om å halvere våre utslipp fram mot 2030. I arbeidet med dette oppdaget vi at det ikke finnes krav eller retningslinjer eller mye veiledningsmateriell for hvordan statlige virksomheter kan redusere sine utslipp, forteller Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

– Men det er viktig og naturlig at offentlig sektor er del av denne dugnaden. Derfor etterlyser vi at regjeringen går inn i dette, vurderer om det er rimelig å stille krav om utslippskutt og hvordan de statlige virksomhetene i så fall skal få det til.

– Alle kan ta et tak

Norad er bare ett av 70 direktorater og tilsyn i Norge. Også en lang rekke med forvaltningsorganer, forvaltningsbedrifter og ombud er underlagt departementene. I tillegg kommer en god del «statlige selskaper» av til dels veldig ulike slag, med nær tilknytning til ulike departementer.

– Det er stor forskjell på for eksempel Språkrådet og Avinor, men noe kan være likt for alle statlige virksomheter, som å ha et mål om klimakutt eller om å rapportere på dette, sier Solhjell.

– Alle kan ta et tak i seg selv, og gjøre et arbeid på egen hånd, og noen er i gang, slik som Statens vegvesen, men vårt inntrykk at denne innsatsen totalt sett ikke er omfattende.

Det er dessuten slik at både en del kommuner og også private selskaper har langt mer ambisiøse planer om klimakutt enn det statlige virksomheter så langt kan vise til, påpeker Solhjell.

– Lov om offentlige anskaffelser er tydelig på at det skal tas miljøhensyn, og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) gir veiledning om dette. Holder ikke det for å få ned utslippene fra statlige virksomheter?

– DFØ gir god veiledning når det gjelder grønne anskaffelser, men har ikke oppgaven å bistå etater med å redusere utslipp utover dette. Men det kunne godt være de som hadde denne rollen, svarer Solhjell.

[ Kritiserer kommunale anbud ]

Skal reise mindre

Hvordan skal så Norad selv vise seg som et forbilde i arbeidet med å redusere klimautslippene?

– Vår aktivitet er dominert av reiser. I 2019 (før koronapandemien endret det meste, journ.anm.) gjennomførte vi over 1.000 til dels veldig lange reiser, mange av dem til utviklingsland i sør. I år skal vi redusere utslippene våre fra reiser med 30 prosent, sammenlignet med 2019, og så skal utslippene gå gradvis videre nedover mot 2030, forteller Solhjell.

– Møter og seminarer med myndigheter, organisasjoner og styrer, som vi før reiste til, skal vi erstatte med digitale møter. Og vi vil reise økonomiklasse såframt det er mulig, for dette gir langt lavere utslipp.

– Har utviklingsland teknologien som er nødvendig for å gjennomføre digitale møter?

– Mange av landene har gode digitale løsninger, og dette gjelder også for mange andre vi samarbeider med, svarer Solhjell, og nevner blant annet Verdensbanken.

– Men vi kan ikke slutte å reise. Vi må være på bakken for å kvalitetssikre og kontrollere.

– Det nest viktigste tiltaket for å få ned utslippene våre, er at vi vil stille klima- og miljøkrav ved alle våre innkjøp, tilføyer han.

[ Angriper offentlige anskaffelser ]

Krav til partnere

– Det største bidraget vårt for klimaet er likevel ikke reduksjon av egne utslipp, men hvordan vi bruker og forvalter de årlige 20 milliardene kroner i bistand, fortsetter Solhjell.

– Vi stiller nå miljø- og klimakrav til alle våre samarbeidspartnere, introduserer disse temaene på flere områder, som innen helse og landbruk, og øker miljøbistanden.

Det å forlange noe av andre som man ikke gjør selv, er likevel ingen aktuell problemstilling for ham.

– Jeg tror det er viktig at vi påtar oss de samme betingelsene som våre samarbeidspartnere, sier Solhjell.

– Hva slags krav eller tiltak ønsker du at regjeringen helt konkret skal komme med?

– Vi begynner nå å bruke klimabudsjett og klimaregnskap, og vi har gjort et grunnarbeid selv og sitter på mye kompetanse som andre kan dra nytte av. Men det er ikke min rolle å lage politikk. Jeg sender bare en utfordring til regjeringen om å se nærmere på dette, svarer Solhjell.

– Ikke per virksomhet

Utslippsmålet til regjeringen er et mål for hele økonomien, ikke per virksomhet, svarer statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet, på den utfordringen.

– For å kunne nå målet vil regjeringen legge om måten vi styrer klimapolitikken på, blant annet ved å innføre klimabudsjettering i forbindelse med statsbudsjettet. Slik blir tonn CO₂ like viktig som kroner og øre og etter hvert noe som gjennomsyrer alle deler av økonomien, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

– Dessverre finnes det ikke en ferdig standard som kan benyttes til dette per i dag, men EU utvikler nå en standard for rapportering i forbindelse med et nytt regelverk for bærekraftsrapportering. Denne prosessen følger vi tett.

Syrstad finner i tillegg grunn til å skryte av Norad.

– Det er svært gledelig å se at Norad er framoverlent og vil kutte utslipp i egen virksomhet. Klimagassregnskap er viktig for bevisstgjøring av egne utslipp og for å kunne følge opp om utslippsreduserende tiltak virker. Her går Norad foran som et svært godt eksempel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen