Innenriks

– Urovekkende mange unge tar kontakt om spiseforstyrrelser og selvsmordstanker

Mental Helse klarer ikke å besvare alle henvendelsene de får. Alarmtelefonen for barn har også hatt en voldsom pågang det siste året. Mange er nå dypt bekymret for hvordan nedstengningen og pandemien påvirker barn og unges psykiske helse.

Mange unge har kjent seg mer ensomme under pandemien som følge av alle smitteverntiltakene.

– Det er urovekkende at så mange unge tar kontakt og forteller om spiseforstyrrelser og selvmordstanker, sier Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i Mental Helse.

Gjennom hele pandemien har de hatt en voldsom pågang på hjelpetelefonene og chattetjenesten som organisasjonen driver. Pågangen har vært økende i 2021, og det toppet seg de siste månedene før jul.

Bergersen trekker spesielt fram chattetjenesten som er rettet mot unge mennesker fra 13 år og oppover. Bare i desember var det over 10.000 henvendelser via denne tjenesten, som er månedsrekord. Mental Helse har ikke tall på hvor mange som er under 18 år, men de vet at en stor andel er unge.

Når det gjelder henvendelser som handler om psykiske helseplager, er selvmordstanker det temaet flest tar opp. Gjennom året har de også sett at antallet samtaler som handler om spiseforstyrrelser er nesten tredoblet.

– Jeg er veldig bekymret

Margrethe Østerhus er avdelingsleder for Alarmtelefonen for barn og unge. Hun kan også fortelle at antallet henvendelser har økt kraftig gjennom pandemien. I 2021 besvarte de 26.782 henvendelser via chattetjenesten. Det er nesten en dobling fra 2020.

Av alle henvendelsene de har besvart, har rundt halvparten handlet om psykisk helse, og temaene som går mest igjen også hos dem, er selvmordstanker, selvskading og spiseforstyrrelser. Østerhus forteller at det er flest jenter som tar kontakt, og de fleste av dem er i aldersgruppen 13 til 16 år.

– Jeg er egentlig veldig bekymret. Vi ser veldig tydelig at de som har det strevsomt i utgangspunktet, får det enda vanskeligere under nedstenging, sier hun.

Dagsavisen har også snakket med Nelli Kongshaug. Hun er leder for Røde Kors sitt samtaletilbud Kors på Halsen, der barn og unge opp til 18 år kan snakke, maile eller chatte med en voksen. Hun forteller at de har hatt en stor vekst i antallet henvendelser i 2021, opp nærmere 20 prosent sammenlignet med 2020.

De fleste av henvendelsene handler om temaer innenfor psykisk helse. Samtaler om selvmordstanker ligger helt på topp. Det gjorde det også før pandemien. De har også sett en økning når det gjelder henvendelser som handler om spiseforstyrrelser, særlig før jul.

– Vi er bekymret for at det ser ut som det er en økning i målgruppen som har spiseforstyrrelser. Samtidig er vi veldig glade for at de tar det opp og snakker med oss om det. Jeg er mest bekymret for dem som ikke tar kontakt med hjelpelinjene eller helsetjenesten. Det er nok store mørketall, sier Kongshaug.

– Slynget tilbake til jenterommet

Gjennom pandemien har spesialister som jobber med spiseforstyrrelser, slått alarm om utviklingen de har sett under pandemien. I en sak i VG i juli, ble det sagt klart ifra om at behandlingskapasiteten er på bristepunktet flere steder i landet og at de som kommer inn både er yngre og sykere.

KariAnne Vrabel har jobbet med spiseforstyrrelser i en årrekke. I dag er hun psykologspesialist og forskningsleder ved Modum Bad, som behandler personer med spiseforstyrrelser.

– Vi ser en økning hos barn og unge også i henvendelser til spesialisthelsetjenesten, sier Vrabel.

Hun er ikke overrasket over at det har vært en økning under pandemien.

– Nei, det overrasker meg ikke så mye, men jeg hadde ikke forestilt meg at økningen skulle skje så raskt og med så stor intensitet.

Vrabel forklarer økningen de ser med at mange unge er blitt mer isolert og ensomme under pandemien. Stengte eller delvis stengte skoler, fritidstilbud som forsvinner og færre sosiale kontaktpunkter, har ført til at unge har mistet mange av sine faste holdepunkter i livet.

– De blir slynget tilbake til gutte- eller jenterommet, som gir en større grad av isolasjon og ensomhet. Unge som er litt sårbare, kan få en hurtig forverret tilstand. Dynamikken i en spiseforstyrrelse handler en del om at hele selvfølelsen er knyttet til hvordan kroppen ser ut. Når unge mennesker er i naturlige settinger og i aktivitet, blir de hele tiden eksponert for en verden som består av mange forskjellige kropper. Når de frarøves denne muligheten, kan de gå på sosiale medier i stedet. Lekegrinden blir mindre, og de blir eksponert mot et selektivt utvalg av kropper, som ofte er retusjert og forvrengt. Det er de høye, tynne og hvite som synes, og det kan forsterke alvorlighetsgraden og intensiteten i spiseforstyrrelsesproblematikken.

Langtidskonsekvensene

Vrabel sier spiseforstyrrelser handler mye om å håndtere egne følelser, og hun tror at mange av dem som har tatt kontakt under pandemien, var sårbare i utgangspunktet.

Karianne Vrabel

Hun er oppriktig bekymret for hva som blir langtidseffektene av koronapandemien for unge mennesker.

– Vi skal være bekymret og våkne for langtidskonsekvensene. Det er rapportert at de unge som strever med spiseforstyrrelser nå presenterer mer sammensatte og vanskelige tilstander. De kan i tillegg streve med angst, depresjon og store relasjonelle vansker.

Psykologspesialisten understreker hvor viktig det er at det gis hjelp tidlig. Hun er derfor også bekymret for behandlingskapasiteten i helsevesenet.

– Jeg vet at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten for barn og unge har vært på bristepunktet en stund. Ventetidene er økende, og det er vanskeligere å tilby det som bør være den foretrukne behandlingen; familiebasert behandling. For å gi denne behandlingen, må det være nok ressurser på plass og nok kompetanse.

Vrabel oppfordrer alle som strever med en spiseforstyrrelse om å ta kontakt med helsevesenet.

– Jo raskere du kommer inn til behandling, jo bedre prognose får du. Derfor er det så viktig å snu utviklingen kjapt, selv om dette ikke er en quick fix.

Selvmordstanker

Kristin Bergersen i Mental Helse er også bekymret over at det har vært en jevn stigning når det gjelder henvendelser som handler om selvskading og selvmordstanker.

– Bare i desember handlet 900 samtaler om selvmordstanker. Det er urovekkende. Samtidig er det bra at de tar kontakt, slik at de får snakket om det og kan få gjort noe med det, sier Bergersen.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning har fulgt nøye med på utviklingen gjennom pandemien.

– Det ser ut til at de unge er de som tåler dårligst den sosiale og fysiske distanseringen under smittetoppene. Mange får problemer med følelsesregulering slik at følelser som tristhet og angst øker, mens trivsel og mening i hverdagen minsker. I tenårene betyr relasjonene til andre mennesker og venner ekstremt mye for å føle seg vel, sier professor Lars Mehlum, som er leder av senteret.

Mehlum sier at selv om mange unge tar kontakt og forteller om selvmordstanker, så har de ikke sett tegn til at det har vært flere selvmord under pandemien.

– Vi har ingen holdepunkter for at det har vært en økning i noen aldersgrupper.

Ifølge Mehlum er det særlig unge jenter som har rapportert om mer nedstemthet, angst og uro under pandemien.

Han mener det er bra at mange unge har tatt kontakt med hjelpetjenestene de siste to årene.

– Vi må være klar over at man har bygget ut kapasiteten til krisetelefonene, så økningen er også et uttrykk for økt kapasitet. Det er bra at ungdommene tar kontakt, det er derfor vi har disse tjenestene.

Mehlum mener myndighetene må tenke nytt og ha tiltak på plass når samfunnet stenger ned, slik at ungdommene får være i kontakt med vennene sine.

– Og så mener jeg at psykisk helsevern for barn og unge må styrkes enda mer enn det som hittil har skjedd. Det er stor pågang nå, og det trengs mer kapasitet.

Etterlyser mer ressurser

I 2021 var det over 160.000 som ringte hjelpetelefonen til Mental Helse, men de klarte bare å svare halvparten. Organisasjonen har fått ekstra midler under pandemien for å betjene den store pågangen, men ifølge Bergersen trenger de mer.

– Vi greier ikke å ta unna alt og får kun besvart 50 prosent på grunn av trykket. Vi har behov for flere linjer og flere folk, sier Bergersen.

Østerhus som er avdelingsleder for Alarmtelefonen for barn, er også klar på at myndighetene må sette av mer midler til hjelpetjenestene. Hun mener det ikke trengs flere tilbud, men at de tilbudene som allerede er på plass, må styrkes. Blir det for mange, er hun redd det vil bli vanskeligere for barn og unge å finne fram til hjelpen.

– Vi må bygge videre på det vi har. For oss har det vært en stor utfordring at vi må sitte og vente på midlene, i stedet for å iverksette tiltak med en gang vi ser at pågangen er stor. Myndighetene burde laget en ordning som sikret at vi er operative til enhver tid.

Hun mener også at myndighetene må sikre at lavterskeltilbudene til barn og unge ute i kommunene ikke rammes under nedstengninger. Mental Helse har også gjentatte ganger etterlyst en større satsing på psykisk helsehjelp og vist til at det er et «enormt behov» for økt kompetanse og flere helsearbeidere både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Trenger du noen å snakke med?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen