Innenriks

Ekspert om skiftende koronabeskjeder: – I verste fall kan folk bli skeptiske til den faglige ekspertisen

På kort tid er hverdagen vår igjen snudd på hodet på grunn av nye, strenge koronatiltak. Stadig skiftende beskjeder fra myndighetene kan i seg selv bidra til usikkerhet og engstelse, sier ekspert på helseinformasjon.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), avdelingsdirektør Line Vold i FHI og helsedirektør Bjørn Guldvog i forbindelse med at omikronvarianten er påvist i Norge. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK

Tirsdag denne uka kom regjeringen på nytt med nye, inngripende nasjonale koronatiltak. Det skjedde bare dager etter forrige pressekonferanse hvor det først ble innført mildere tiltak. Rett før dette igjen sa regjeringen at vi bare skulle vente og se. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier usikkerheten om viruset nå er større enn i mars 2020, samtidig viser dataene så langt at den nye omikronvarianten gir milde symptomer og forskere mener vaksinene fortsatt beskytter mot alvorlig sykdom.

Til tross for de nye, strengere koronatiltakene har politikerne vært nøye med å understreke at det ikke er snakk om en ny nedstengning. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, har sagt vi ikke må slutte å bruke byen og oppfordret til å leve mest mulig som vanlig. Likevel har kultur- og utelivsbransjen opplevd en bølge av avlysninger de siste dagene.

Det er ikke rart om folk er forvirra, mener professor Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet.

– Hvordan skal vi forholde oss til det når for eksempel FHI sier seg selv imot? Den ene dagen sier de noe, og så det motsatte den neste. I verste fall kan folk ende opp med å bli skeptiske til den faglige ekspertisen, sier Pettersen, som forsker på helsevitenskap og helseinformasjon.

Men at forskere ikke har fasiten og alle svarene klare, er ikke uvanlig.

– Det at forskere, eller ekspertisen, ikke umiddelbart har sikre data og tilhørende anbefalinger om atferdsendring liggende på bordet, er vi kjent med innen forskningen. Det er faktisk et vesentlig trekk ved vitenskapelig kunnskapsutvikling, men noe som kanskje mange mennesker ikke kjenner godt nok til, sier Pettersen.

Kjell Sverre Pettersen, professor ved OsloMet.

– Kan skape en hel del angst

Pettersen mener de ulike beskjedene fra helsemyndighetene, og usikre data, i seg selv kan skape uro og engstelse. Han forteller også at det helsemyndighetene formidlet i utgangspunktet, fort kan forandre form gjennom ulike mediekanaler, på vei til publikum.

– Skal det være munnbind, skal det være spritvask, skal man ta en tredje dose, en fjerde dose og så videre? Viljen og meningen bak det hele er nok god, men det er det voldsomme trykket på at helsemyndighetene til enhver tid skal kommunisere sine forskningsfunn til befolkningen, selv om man vet at dataene kan være høyst usikre og foreløpige. Dette kan føre til usikkerhet og forvirring hos mange mennesker. Hastigheten er blitt så rask at selv jeg som helseforsker av og til tviler på om det er hold i «ekspertisens uttalelser», sier Pettersen.

Dette har før pandemien ikke vært et problem da man generelt har hatt god tid på å vente på å fremskaffe sikre data, men under koronaen har kommunikasjonen fra forskningslaboratoriene til befolkningen gått mye fortere enn før, påpeker Pettersen.

Helsemyndighetene har dessuten ikke hatt tid til å vente på sikre data for å kunne gi anbefalinger. Dessuten har trolig myndighetene hatt for liten «mengdetrening» i å håndtere utfordringer som pandemien, tror Pettersen.

– Folk flest er engstelige fordi det kan være grunnlag for det når man ser hvordan og hvor fort tingene utvikler seg. Informasjonsflommen er dessuten stor, men samtidig kan flommen av stadig endret og usikker informasjon fra helsemyndighetene, skape en hel del angst.

En fersk undersøkelse viser at folks tillit til helsemyndighetene faller. Smittespredningen og flere innleggelser er trolig årsaken, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet. Mens 83 prosent av befolkningen svarte at de i stor grad har tillit til helsemyndighetene i uke 38, da landet ble gjenåpnet, er andelen nå nede på 65 prosent. Helsedirektoratet gjennomfører ukentlige befolkningsundersøkelser og andelen har aldri vært så lav før. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i forrige uke, altså før de nyeste koronatiltakene ble innført.

Selv om Pettersen mener helsemyndighetene har kommunisert forskningsfunn for raskt til tider, har han forståelse for at det har blitt sånn.

– Helsemyndighetene har jo vært nødt til å agere raskt med påbud og henstillinger overfor befolkningen, basert på best mulig tilgjengelige vitenskapelig analyserte data. Og slike data er ofte så begrenset i omfang, at man sjelden kan si noe sikkert. Andre ganger må man endre anbefalingene fordi nye, bedre studiedata med et foreligger, sier Pettersen.

– Jo mer vi hører noe, jo mer sannsynlig er det

Filosof Einar Øverenget er enig med Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet i at det har vært altfor mye forskjellig, og til tider uklar informasjon fra helsemyndighetene i løpet av pandemien. Øverenget har skrevet bøker og holder foredrag om etikk.

– I møte med sannsynligheter, som for eksempel sannsynligheten for å bli smittet, for å bli syk og for å dø av smitten, tar vi mennesker ofte en kognitiv snarvei. Jo mer vi hører om noe, jo mer sannsynlig er det. Det er et stort trykk i media, ikke minst på sosiale medier, og dette kan skape en opplevelse av fare som ikke er reell. Vi har vel strengt tatt hele tiden vært innenfor rammen av det pandemiplanen fra 2014 sa vi skulle kunne håndtere, sier Øverenget.

Pandemiplanen er en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa som Solberg-regjeringen utarbeidet i 2014. Planen sier at helsevesenet skal kunne håndtere 5.000-14.000 sykehusinnleggelser på moderat nivå i en pandemi, og 550-1.400 pasienter på intensiv behandling. Så langt i pandemien har 6.495 personer vært innlagt på sykehus, og 1.260 har trengt intensiv behandling, ifølge FHIs statistikk.

Sliter folk med å forstå informasjonen man får?

– Vi har utvilsomt erfart politiske grep som har vært fremmedartede i Norge, og som slik sett er vanskelig å forstå. Men opplevelsen av den utryggheten som har vokst fram, har skapt et så ensidig fokus at man har vendt seg til disse tiltakene. Men dermed glemmer man at samfunnet skal henge sammen også. Å stenge det ned er veldig dramatisk, både økonomisk og for helsen på alle områder, sier Øverenget.

– Problemet er det jeg kaller cocktail-effekten: det spilles på frykt i alle kanaler, og til slutt etablerer det seg en opplevelse av fare uten at man stiller spørsmål ved hvor farlig det er, sammenlignet med andre ting. Selvsagt kan det være farlig for de eldre, akkurat som rs-viruset er farlig for barn. Men for flertallet er det ikke farlig.

Filosof, forfatter og foredragsholder, Einar Øverenget.

Kan få alvorlige følger for tilliten

I motsetning til da pandemien rammet oss for fullt i mars 2020, så vet vi nå mye mer om viruset, hvordan det oppfører seg, dødeligheten og så videre, understreker Øverenget.

– Sterke stemmer fra juss, statsvitenskap og helse utfordrer nå myndighetens kommunikasjon nettopp på dette området – er kommunikasjonen troverdig i forhold til fare? Handler det om at viruset er veldig farlig for mennesker flest, som kanskje var en del av den uvissheten som preget oss i mars 2020, eller handler det om for lav intensivkapasitet på sykehusene? I økende grad framheves det nå at tiltakene som begrenser vår frihet skyldes manglende kapasitet i helsevesenet, sier Øverenget.

Øverenget mener myndighetene spiller på frykt når assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at det nå dør sju personer hver dag av covid-19.

– Igjen melder spørsmålet seg – er det mange eller er det vanlig? Da må vi sammenligne. Sju hver dag i fire til fem måneder, gir omtrent like mange døde som en vanlig influensasesong. Og vi har ikke for vane å stenge ned samfunnet under sesonginfluensaen. Dette blir en uklar kommunikasjon som kan utvikle seg til å bli alvorlig for tilliten vår til myndighetene, sier Øverenget.

De fire forutgående sesongene døde i snitt 21 personer i Norge hver dag av sesonginfluensa, ifølge en forskningsrapport om forekomst og dødelighet av sesonginfluensa, utarbeidet av Universitetet i Oslo. I en gjennomsnittlig influensasesong regnes det en overdødelighet på 700–800 personer, men med en variasjon på 340-1.500 dødsfall. Under koronapandemien har disse tallene vært mye lavere, på grunn av omfattende smitteverntiltak.

Øverenget spør seg om det er ved å stenge ned samfunnet, som skal løse kapasitetsproblemer i helsevesenet framover. Han mener problemene ved at mange er innlagte på intensiven, legges over på enkeltindivider.

– Istedenfor at vi bygger opp den kapasiteten som er nødvendig for å ha et åpent samfunn så lukker vi ned samfunnet. Vi bør jo ha en kapasitet som tåler det åpne samfunn selv om vi får sykdommer som har en dødelighet på linje med sesonginfluensa, sier Øverenget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen