Innenriks

Norge tok farvel med Kim Friele – en forkjemper for kjærligheten

Minneordene handlet om hennes styrke, mot og ubendige stahet, men også hennes varme, nestekjærlighet og vittige vesen. Mandag tok Norge farvel med Kim Friele.

Regnbueflagg ved bårebilen under bisettelsen av Karen-Christine Friele i Oslo domkirke.
Foto: Heiko Junge / NTB

Av Anne Marjatta Gøystdal

Kisten til den folkekjære homoaktivisten var drapert i et regnbueflagg da hun ble bisatt fra Oslo domkirke mandag formiddag. Med dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit til stede til et siste farvel.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) minnet Kim Friele som en helt unik pioner og et forbilde i det norske samfunn.

– Et varmt, modig og kraftfullt menneske som ledet an i å forandre historien. Og som derfor alltid vil være med oss i fremtiden, sa Støre.

– Endret Norge for alltid

Friele sovnet stille inn om kvelden mandag 22. november, 86 år gammel. Dagen etter ble det klart at hun hedres med gravferd på statens bekostning for sin livslange innsats for homofiles rettigheter.

Hyllestene fra norsk offentlighet har stått i kø etter Frieles bortgang, blant annet fra kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap), som selv er åpent homofil.

Støre minnet Friele for hennes mot, for hvordan hun banet vei for andre homofile da hun sto fram åpent på 1960-tallet. Hun talte for de tusen tause og synliggjorde de usynlige, sa han.

– Og med en kraft så sterk endret hun landet vårt for alltid. Norge ble et bedre, friere og mer mangfoldig land å leve i, sa Støre.

Han pekte på at Norge neste år vil markere Skeivt kulturår. Det finner sted nøyaktig 50 år etter at Stortinget avskaffet straffelovens paragraf 213 – paragrafen som handlet om at seksuell omgang mellom menn var straffbart.

– Lover er endret. Det tar lengre tid med holdninger. Et samfunn med plass til alle kommer ikke av seg selv. Noen må gå foran. Vi vet at det kostet. Men Kim Friele tok kampen, sa Støre.

Tilbake til Kirken

Mange hadde ønsket å ta farvel med Friele, men på grunn av koronatiltak måtte Oslo domkirke sette begrensninger for antallet. Det var derfor plass til maksimalt 600 fordelt på tre kohorter.

Flere har lurt på hvorfor Kim Friele ble bisatt i en kirkelig seremoni, ettersom det var kjent at hun på et tidlig tidspunkt meldte seg ut av Kirken i protest, sa prest og mangeårige venn Halvor Moxnes i sin tale. Han forklarte at hun meldte seg inn igjen etter at ektefellen Wenche Lowzow døde i 2016, men at hun ikke ønsket noe oppstuss rundt valget.

– Kim hadde et robust forhold til Vårherre, men Kirken var problemet i motstanden i mange av de kampene hun førte, sa Moxnes.

To benker

To benker står oppkalt etter Kim Friele.

Den ene utenfor Nationaltheatret, der Kim Friele som ung satt hver lørdag og speidet etter likesinnede. Den andre ble avdekket på Vågsallmenningen i Bergen i mai i år. Tre brede benker som er sammensatt, og hvor alle er invitert til å sette seg ned. Skeive og streite, gamle og unge, brune og hvite.

Benken er et symbol på inkludering. Kim Frieles kamp for homofiles rettigheter var også en kamp for menneskerettigheter for alle, sa Moxnes.

– I kjærlighet ber vi om fred for henne, men ikke fred for minnet etter henne. Det må fortsette å utfordre oss, sa han.

– Lover å hode tåta gående

Inge Alexander Gjestvang, leder i Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold – la også vekt på Kim Frieles brennende engasjement helt til det siste. Kim Frieles uredde vesen var til inspirasjon for mange, framholdt han.

– Du mente selv at du kanskje var litt tett i boksen fordi du aldri var redd. Det var bra at du kanskje var litt tett i boksen, og at du aldri kviet deg for å tale makta og uretten midt imot, eller lot deg skremme av verbale eller fysiske overfall. Den beste motgiften var alltid åpenhet, kunnskap og kjærlighet, sa Gjestvang, som med et lite glimt i øyet gjenga Frieles særegne talemåte for å minnes henne:

– «Lokket må vel smelle igjen over hodet på meg før jeg holder tåta», sa du. Vi lover å holde tåta gående, Kim, og aldri være stille når urett begås. Vi skal bære din historie i oss.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen