Amnesty om Facebook og Google: – De bryter menneskerettigheter

Dagsavisen har skrevet om hvordan forretningsmodellen til de store teknologigantene som Facebook og Google er bygget på brukerdata fra milliarder av brukere. Nettaktørene sitter på mengder av data om oss som vi legger igjen når vi bruker nettsidene. Dataene kan brukes til å sende ut målrettet informasjon og reklame, for betaling fra en tredjepart.

Men, algoritmene kan også bidra til diskriminering av menneskegrupper, og forsterke hatefulle og ekstreme ytringer. Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, forteller at algoritmene kan brukes til politisk informasjon og ekskludering for eksempel ved at bestemte grupper mennesker ikke får en bestemt type informasjon.

– Det kan være politisk manipulering, og det er saker hvor man har sett at det brukes til diskriminering, for eksempel ved å navigere boligannonser forbi bestemte persongrupper, med spesiell etnisk bakgrunn eller seksuell orientering, sier Folkvord.

– Dette er ekstremt inngripende. Det krenker retten til privatliv, det undergraver muligheten til å bestemme selv over mange aspekter ved våre liv, og det kan undergrave flere andre menneskerettigheter, sier han.

Belønner ekstremt og rystende innhold

Folkvord forteller at algoritmene belønner ekstreme ytringer. Han mener det kan føre til mer ekstremt og rystende innhold, hat, rasisme, negativ kroppsfølelse også videre.

– Det sørger for at folk blir lengre inne på sidene deres, og da selger de mer reklame, i tillegg til at de kan lære mer om deg og kartlegge deg.

Han understreker at nettgiganter som Facebook og Google gjør viktige grep for å stoppe rasisme og beskytte mot overgrep, men at modellen og systemet er bygget opp på en måte som gjør at det likevel skjer.

– Det var nok ikke planen, men de bryter menneskerettigheter, uten at de egentlig ønsker det, sier Folkvord.

Har mistet kontrollen

Tusenvis av sider med interne dokumenter, ble i oktober lekket til Kongressen i USA av varsler og tidligere produktsjef i Facebook, Frances Haugen. Dokumentene avdekket at selskapet har mistet kontroll over produktet og at det har vært liten vilje til å rette opp i problemene det forårsaker.

[ Facebook i hardt vær, anklagene tårner seg opp ]

Folkvord mener GDPR, eller personvernforordningen som kom på plass i 2018, har gjort en vesentlig forskjell, og at aktører som Facebook og Google til en viss grad har endret seg for å tilpasse seg den. Men det holder ikke.

– Dette kan ikke tillates mer. GDPR setter visse grenser, men gjør ingenting med den massive datainnsamlingen. Det eneste som kan stoppe det, er betydelige reguleringer.

Personvernloven som kalles GDPR, skulle sørge for at hver og en av oss i mye større grad kunne kontrollere hvilke opplysninger om oss selv vi legger igjen hos nettaktørene.

Folkvord mener Europa må gå foran og vedta «Digital Services Act», som er et lovforslag fra Europakommisjonen som ble forelagt Europaparlamentet og Det europeiske råd i desember i fjor. Ett av forslagene er blant annet å forby brukerstyrt markedsføring.

– Hvis Europa vedtar «Digital Services Act», vil det utgjøre en kjempeforskjell for Europa er et kjempeviktig marked for disse aktørene. Resten av verden kan nyte godt av om det blir vedtatt som ulovlig i Europa, sier Folkvord.

[ Loven skulle styrke personvernet: – Har langt på vei feilet (+) ]

Facebook og Google svarer

Rune Paulseth, landdirektør i Facebook Norge svarer slik på kritikken mot selskapet:

– Påstandene Amnesty kommer med reflekterer ikke vår forpliktelse til å holde appene våre trygge for de som bruker dem. Annonser skal ikke diskriminere eller oppmuntre til diskriminering av mennesker basert på personlige egenskaper som rase, etnisitet, farge, nasjonal opprinnelse, religion, alder, kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet, familiestatus, funksjonshemning og medisinsk eller genetisk tilstand. For eksempel kan ikke annonsører benytte seg av alle målrettingsalternativer når de setter opp boligannonser, for å forhindre potensiell diskriminering, skriver Paulseth i en e-post.

– Vi har ingen interesse i å ha hatefullt eller diskriminerende innhold på appene våre. Dette er ikke noe som kommer oss eller brukerne våre til gode. Målet vårt er ikke å få folk til å bruke så mye tid i appene våre som mulig, men heller ha en positiv opplevelse og en meningsfull interaksjon med virksomhetene som annonserer til dem.

Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google Norge svarer Dagsavisen slik på kritikken mot selskapet:

– Vi har et strengt forbud mot bruk av sensitiv informasjon, for eksempel seksuell orientering, eller etnisk bakgrunn, i enhver form for markedsføring i våre systemer, og vi lager ikke brukerprofiler basert på slik informasjon. Påstander om Google som sier noe annet er helt enkelt usanne, skriver Ronander i en e-post.

– Annonser som er kjøpt gjennom våre verktøy er sikret med banebrytende teknologiske sikkerhetstiltak, de er ikke tilgjengelige for barn og unge under 18, og brukes aldri til såkalt mikromålretting. Vi investerer tungt i å holde annonsesystemene våre sikre og tillitsfulle, fordi et troverdig og levedyktig internett er kritisk for vårt oppdrag – som er å gi tilgang til informasjon.

Denne artikkelen er blitt redigert etter publisering.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her