Fikk medhold i diskrimineringsnemnda: – Folk tror familien min krangler. Det er bare sånn vi er

– Politiet og barnevernet må forstå at vi er et høylytt folk. Mange misforstår oss på grunn av det.

Det sier Sunita Lakatosova (39) til Dagsavisen. I begynnelsen av oktober fikk hun Diskrimineringsnemndas medhold i at hun ble diskriminert av politiet på grunn av etnisitet. «Tjenestepersonene kalte henne «sigøyner» og gjorde generelt kvinnens etniske bakgrunn relevant, i en sak som i utgangspunktet handlet om noe annet», skriver nemnda.

Lakatosova er gift og har seks barn. I tillegg har hennes eldste datter egne barn, og hun har ofte besøk av moren sin, sine fem brødre og sine tre søstre.

– Folk tror familien min krangler eller har slåsskamp. Det er bare sånn vi er og sånn vi snakker, sier hun.

En kveld kom politiet på døra hennes i Oslo. De hadde fått meldinger fra naboer som mente de hadde sett gjennom vinduet at det foregikk en slåsskamp i leiligheten til Lakatosova.

– Det var absurd. Ingenting hadde skjedd, vi hadde ikke hatt bråk eller slåsskamp. Jeg begynte først å le, og sa at de bare måtte komme inn og se. Men de beskyldte meg med en gang, og nektet å høre på hva jeg hadde å si, forteller Lakatosova.

Hun spurte politiet om de var sikre på at de var i rett leilighet, politiet ringte tipseren og fikk bekreftet at de var det. Lakatosova ble truet med forelegg om politiet måtte komme tilbake, med beskjed om at hvis det ikke er stille i leiligheten etter klokka 21, ville hun kunne bli anmeldt og satt i varetekt, og meldt til barnevernet. Opplysningene bekreftes av Diskrimineringsnemnda.

Politiet erkjente da saken var oppe i nemnda at det ikke var hjemmel for pålegget, men var uenige i at det hadde skjedd brudd på diskrimineringsregelverket.

Lakatosova beskriver seg selv som en person som sjeldent blir skremt. Hun er vant med å stå opp for seg selv og mot diskriminering. Men denne gangen ble hun redd. Det skremte henne at politiet var så strenge foran barna hennes.

– Jeg er mor til seks barn, jeg har tre ungdommer i leiligheten min. Hvis de bråker om en lader eller en ipad, hva skal jeg gjøre? De er ungdommer.

Hendelsen fikk Lakatosova til å flytte fra Oslo til Lørenskog.

[ Taterne var et onde - et folk og en kultur som måtte dø (+) ]

Kan få betydning for andre saker

Lakatosovas sak er den første Diskrimineringsnemnda har behandlet om diskriminering av rom, som har fått medhold. Det kan få betydning for lignende saker framover, ifølge nemnda.

– En avgjørelse i en sak har ofte betydning utover den spesifikke saken i den forstand at man kan forvente at lignende saker får samme utfall. En avgjørelse vil også kunne endre en ulovlig praksis generelt, når det blir kjent for offentligheten, sier direktør i Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha til Dagsavisen.

Hittil har Diskrimineringsnemnda fått inn få saker om diskriminering av rom. Siden opprettelsen i 2018 har det kun vært åtte saker som handler om dette. Det utgjør 2,5 prosent av sakene i kategorien «påstand om diskriminering basert på etnisitet», som totalt utgjør 326 saker siden 2018.

Ashan Nishantha oppfordrer alle som opplever diskriminering om å benytte seg av nemndas klagetilbud, og informerer om at det er kostnadsfritt, valgfritt om man vil bruke advokat og at hele prosessen kan gjennomføres digitalt.

Mangel på kunnskap

Med knallrødt hår står Sunita Lakatosova klar i døråpningen når Dagsavisen kommer. I 12 år har hun jobbet som brubygger på romsk kultur- og ressurssenter i Oslo, som hører til under Kirkens bymisjon. Her har hun jobbet med å veilede rom.

– Vi er der for å få rom mer integrert i offentligheten og for å lære dem om rettighetene deres. Her samles folk og deler erfaringer. Det er mange som trenger hjelp, sier Lakatosova.

Nå har hun ansvar for kafeen og for opplæring til de som jobber der. Tidligere i år fikk romsk kultur- og ressurssenter et nytt lokale – et stort hus på Ryen i Oslo. Huset kaller de Romano Kher, som betyr romsk hjem.

Ivrig drar Lakatosova oss gjennom huset. Underveis roper hun noen ord på romspråket romanes til dem vi passerer. I huset har de lekerom for barn, musikkstudio for ungdom og et stort rom med Peter Pan-tema - en magisk eventyrjungel full av steder å gjemme seg.

I gangen står en campingvogn, et symbol på romenes reise. Romer i Norge har endelig funnet stedet sitt. Her er de kommet for å bli.

– Vi er veldig stolte over å ha fått dette huset, sier Lakatosova.

– Hvordan opplevdes det å bli hørt i Diskrimineringsnemnda?

– Jeg føler meg veldig stolt. Jeg anbefaler alle å anmelde lignende hendelser.

Hun forteller at politiet har tatt kontakt med Romano Kher med et ønske om å lære mer om romer og kulturen deres. Lakatosova og en kollega av henne skal holde et foredrag for politiet.

– Det er mye arbeid som skal til for at folk skal lære å kjenne oss. Men det er verdt det, sier hun.

Hun opplever at det er stor mangel på kunnskap om romer blant den norske befolkningen, og mener at det fører til fordommer. Lakatosova ramser opp de vanligste spørsmålene og fordommene hun møter, som «Er det dere som tigger på gata?».

– Da svarer jeg at de er også romer, men de er tilreisende. Vi respekterer dem, hilser på dem og snakker med dem, de er våre folk og de snakker vårt språk, men de bor ikke her, sier Lakatosova.

Hun pleier også å forklare at mange romer i Norge er født og oppvokst her, har barn som går på skolen og selv er i jobb her. Selv er hun født og oppvokst i Sverige. 18 år gammel flyttet hun til Norge og giftet seg.

Hun forteller at barna hennes strever mye med fordommene romer møter. Ofte spør de henne: mamma, hvor er vi fra? Hvem er vi?

– Hva svarer du da?

– Jeg svarer at vi er romer. Vi er et folk som er spredd over hele verden. Vi har ikke et land, men vi snakker samme språk.

Grovt diskriminert gruppe

Kirkens Bymisjon forklarer at det i Norge finnes både norske romer, som har vært i landet i generasjoner og har status som nasjonal minoritet, og tilreisende romer, hvor flertallet kommer fra Romania. Mange av dem reiser fra sosial nød, grov diskriminering og marginalisering i hjemlandet.

En del av de tilreisende romene skaffer inntekt fra gateaktiviteter som tigging, flaskepanting og magasinsalg eller gatemusikk, og mange mangler et fast bosted i Norge. Andre er mer etablert og har jobb og bolig i Norge.

Mari Seilskjær er jurist og jobber i avdeling for fattige tilreisende i Kirkens Bymisjon. I sitt arbeid møter hun primært romer som ikke er fastboende i Norge.

– Det er en grovt diskriminert gruppe som opplever både fattigdom og utenforskap, sier Seilskjær til Dagsavisen.

En Fafo-studie fra 2019 viser at personer med romsk bakgrunn er gruppa flest nordmenn har negative holdninger til. 38 prosent sier at de helst ikke vil ha romer som naboer. Seilskjær mener fordommene mot romer er så innarbeida i den europeiske kulturen at vi ofte ikke gjenkjenner det som rasisme.

– De siste årene har spørsmål om rasisme fått mye oppmerksomhet, men rasismen mot romer snakkes det veldig lite om, til tross for at den er veldig utbredt. Alarmklokker ringer ikke av negativ og fordomsfull omtale på samme måte som for andre minoriteter, sier Seilskjær, som mener det gjøres altfor lite for å motvirke diskrimineringen av romer i Norge.

[ Hun har opplevd rasisme på nært hold – hele livet ]

Ikke velkommen

Lakatosova har mange eksempler der hun mener behandlingen hun og familien har fått handler om holdninger mot rom som gruppe. For noen år siden skulle Lakatosova og familien flytte inn i en leilighet i Oslo. Kontrakten var skrevet under, men så fikk hun en melding fra utleier. Han kunne ikke leie ut til henne likevel, fordi en i styret så gjennom vinduet at Lakatosova var rom, eller «sigøyner», som det sto i meldingen. Styret hadde bestemt at det ikke var lov å leie ut til «sigøynere», forteller hun.

Lakatosova fikk videresendt meldingene utleier hadde mottatt fra styret, og anmeldte hendelsen.

– Det var den første saken jeg vant i diskrimineringsnemnda (det som da het Likestillings- og diskrimineringsombudet og var forløperen til dagens diskrimineringsnemnd journ.anm.)

At romer blir nekta adgang til offentlige steder, er vanlig, ifølge Lakatosova.

– Jeg vil at folk skal forstå at vi er normale folk. Hvis noen romer har gjort noe galt, betyr ikke det at jeg er som dem.

Lakatosova er bekymret for barnas framtid. Hun håper de slipper å oppleve for mye diskriminering, og vil at de skal være stolte av hvem de er og hvor de kommer fra.

– Hvis den norske befolkningen hadde sett romer gjennom dine øyne, hva hadde de sett da?

– De hadde sett et helt annet bilde av oss. Jeg tror de hadde blitt glade, overraska og interessert.

[ Selda Ekiz: – Det er ikke lett for oss å be folk om hjelp ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen