Innenriks

Kosmetisk endring av plastinnsamlingen

De blå posene for plastavfall skifter farge til lilla i Oslo, men mer plast vil ikke bli gjenvunnet av den grunn.

Fredag var byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) med på å dele ut de første rullene med lilla poser til forbipasserende i Oslo sentrum. Det betyr likevel ikke at folk umiddelbart skal slutte å bruke de blå posene. De skal først brukes opp, inkludert dem som fortsatt er å finne i dagligvarebutikkene.

– I praksis vil det ikke ha noe å si om posen er blå eller lilla, eller om vi hadde hatt et annet innsamlingssystem, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

– Gjenvinningsgrad er avhengig av mange faktorer, og i aller størst grad om selve plasten oppe i posen er gjenvinnbar eller ikke, påpeker han.

– Hvorfor bytter dere da fra blå til lilla poser?

– Det er på grunn av den nye nasjonale merkeordningen for avfall og kildesortering, som vi har forpliktet oss til å følge. Der er plast merket med lilla, og da syns vi posen bør matche. Dette er en ordning som mange kommuner og avfallsselskaper allerede har tatt i bruk, og på sikt skal den også bli felles i Norden. Danmark var først ute, svarer Fredriksen.

Advarte mot lilla

Allerede i september i fjor skrev Dagsavisen at et fargebytte var på gang for de blå posene i Oslo. Da advarte Grønt Punkt Norge, som tidligere hadde en avtale med Oslo kommune om innsamling og gjenvinning av plast fra husholdningene, mot dette.

Ifølge returselskapet er nemlig plastprodusentene lite interessert i å kjøpe plast som er blitt gjenvunnet etter å ha blitt samlet inn i blå poser, på grunn av «stor innfarging av blått».

– Sterkt fargede poser vil gi utfordringer avsetningsmessig, uansett om de er blå eller lilla, uttalte da Svein Erik Rødvik, leder av gjenvinningsavdelingen hos Grønt Punkt Norge.

Han anbefalte i stedet et bytte til gjennomsiktige poser med blå, eller lilla «dotter».

– Tester viser at dette løser problemet, påpekte Rødvik.

– Vi er kjent med utfordringene når plastavfall i blå poser gjenvinnes. Med en helt lilla pose kan vi nok oppleve de samme utfordringene, responderte Jørgen Bakke Fredriksen på dette da.

Riktig og viktig tiltak

Norsirk, som har overtatt ansvaret for håndteringen av Oslos blå poser med plastavfall, bare blåste av innvendingene til Grønt Punkt Norge i fjor.

– Norsirk får solgt posene uavhengig av om de er lilla eller blå. Det som er av betydning er at de er laget av et materiale som er gjenvinnbart, uttalte kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby i Norsirk.

Nå forsikrer hun at overgangen til lilla poser skal gå bra.

– Endringen fra blå til lilla vil ikke gjøre utslag på gjenvinningsprosenten av det som kildesortertes som husholdningsplast fra Oslo, sier Husby.

– Årets prosenttall er ikke klare, men vi oppnådde hele 42 prosent materialgjenvinning på husholdningsplasten i blåposene i 2020, forteller hun.

Hun applauderer fargebyttet, selv om det ikke vil gjøre noe til eller fra for gjenvinningsgraden.

– Endringen fra blå til lilla pose er jo en del av et større bilde, som går på at bransjen har fått på plass en felles merkeordning, som det er et mål om at alle kommuner, interkommunale selskaper og andre benytter, for at det skal bli lettere å forstå hva som skal kildesorteres i hvilken pose. Det mener Norsirk er et viktig og riktig tiltak, sier Husby.

50 prosent i 2025

Hva slags ambisjoner har så Oslo kommune når det gjelder gjenvinning av plast fra husholdningene?

– I kommunene driver vi først og fremst med utsortering - altså hvor mye innbyggerne sorterer hjemme. Materialgjenvinning er det returselskapene for plastemballasje som er ansvarlig for gjennom produsentansvarsordningen, påpeker Fredriksen.

– Men vi ser alle mot de samme målene som settes av EU, og vi er opptatt av at det skal skje i samspill mellom oss, returselskapene, produsentene selv og flere andre, fortsetter han.

Etter innskjerpinger i EUs emballasjedirektiv innebærer dette nå at 50 prosent av plastemballasjen skal materialgjenvinnes innen 2025, og 55 prosent innen 2030, ifølge regjeringen.no.

– Hvordan ligger dere an i forhold til disse målene per dags dato?

– Selv om vi ikke kan påvirke selve materialgjenvinningsgraden i særlig grad selv, så er vi avhengige av en høyere utsorteringsgrad også. Her ligger ikke Oslo så høyt som vi skulle ønske, og vi har et stort utredningsarbeid i gang nå. Der ser vi på hva som trengs av tiltak, teknologi med mer for at vi skal nå målene våre også i Oslo, svarer Fredriksen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen