Innenriks

Gir nytt liv til grusen fra i fjor

Den sirkulære økonomien gjør sitt inntog på veier i Oslo denne vinteren, i form av resirkulert strøgrus.

Før ble all strøgrus deponert. Nå blir deler av den vasket, tørket og tatt i bruk på nytt, noe blant annet fotgjengere i Oslo snart vil kunne nyte godt av.

«I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen», forklarer Miljødirektoratet på sine nettsider.

Det har Lillestrøm-bedriften Total Uteservice nå tatt konsekvensen av.

– Denne vinteren tar vi i bruk resirkulert strøgrus i Oslo nord. Vanligvis strør vi mellom 5.000 og 7.000 tonn der i løpet av en vinter, på oppdrag fra Bymiljøetaten. Nå skal 80 prosent av dette bli resirkulert strøgrus, forteller daglig leder Morten Heieren.

Mindre til deponi

Den resirkulerte strøgrusen skaffes til veie av Nes Miljøpark, som eies av AF Gruppen.

– Vi vasker strøgrus som allerede er blitt brukt, og tar ut finstoffet som kan inneholde både olje, tjære og tungmetaller. Finstoffet presses sammen til en leiraktig konsistens som deponeres. Når den resirkulerte strøgrusen deretter brukes på nytt, reduseres behovet for å knuse fjell for å lage ny strøgrus, påpeker daglig leder Thomas Jølstad Henriksen.

– Til nå har all strøgrus som er blitt kostet opp etter vintrene, gått til deponi. Når vi i stedet gjenbruker den, er det bare 20 prosent av den som går til deponi, fortsetter han.

Dermed reduseres presset på deponiene, ikke bare en, men flere ganger.

– Resirkuleringen av strøgrusen fortsetter til steinene i den er nedslitt, forteller Henriksen.

Hvor mange sesonger det vil ta, er så langt usikkert.

Økonomien avgjør

Total Uteservice strør ikke bare i Oslo nord, men også i Oslo vest med sine traktorer, på oppdrag fra Bymiljøetaten. Bruken av resirkulert strøgrus kan bli utvidet til å omfatte begge disse områdene, forteller daglig leder Morten Heieren.

– Den resirkulerte strøgrusen er ikke noe dyrere enn den andre strøgrusen vi bruker, påpeker han.

Heieren har heller ikke noe å utsette på kvaliteten med tanke på hva den skal brukes til - å gjøre glatte veier med snødekke mer trafikksikre.

– Så det avgjørende for oss er økonomien i det, ved prisen på strøgrusen. Vi er avhengige av å kunne drive økonomisk, sier Heieren.

Om resirkulert strøgrus etter hvert kan bli den nye normen i Oslo, er så langt uklart.

– Per dags dato er ikke Bymiljøetaten sikker på om gjenbrukt strøgrus har tilstrekkelige egenskaper til å benyttes alene, eller om det må innblandes ny strøgrus, sier seksjonssjef Joakim Hjertum i Bymiljøetaten.

– En tøff prosess

– Resirkulert grus går igjennom en tøff prosess fra utstrøing og bruk på veien, via mekanisk oppsop og transport på bil, før vask, legging i haug, uttransportering til lager og utlegging på vei igjen, påpeker han.

– Hva dette gjør med grusens gripeevne har vi ikke fullstendig svar på. Dette vil vi nå få svar på både gjennom utprøvingen som vil skje i Oslo, og et tilsvarende prosjekt i Bærum kommune.

– I tillegg må vi gjøre dette riktig etter anskaffelsesregelverket, fortsetter Hjertum.

– Dersom det kun er én tilbyder av produktet, er man i en monopolsituasjon, og anskaffelser av den type produkter må gjøres med særlig aktsomhet og etter strenge vurderinger.

Den framtidige prisen på resirkulert grus er også noe som opptar Hjertum.

– Dersom det på sikt viser seg at resirkulert strøgrus er dyrere enn entreprenørene har lagt til grunn i sine tilbud til kommunen, vil kommunen måtte betale mer dersom vi pålegger dem å bruke annen type strøgrus.

– Unngår naturinngrep

Samtidig ser Hjertum fordelene ved å bruke et resirkulert produkt.

– Resirkulert strøgrus vil være en bidragsyter til mer miljøvennlig veidrift ved at en kan unngå store naturinngrep i fjellforekomster for å utvinne ny strøgrus, sier seksjonssjefen.

– Per dags dato er ikke Bymiljøetaten kjent med den totale miljøbelastningen som de forskjellige produksjonslinjene medfører. Dette er ting etaten vil se nærmere på i tiden framover for å vurdere innføring av gjenbruk av strøgrus, tilføyer han.

EU har vært en sterk pådriver for omstilling til en mer sirkulær økonomi, og la fram handlingsplaner om dette både i 2015 og i 2020. Målet er klimanøytralitet innen 2050 og et samfunn der økonomisk vekst kan skje uten økt bruk av ressurser.

Solberg-regjeringen fulgte opp med sin nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi, i juni i år. Her omtales «høyere ambisjoner for utnytting av avfallsressurser».

For Bymiljøetatens del har dette lenge vært et aktuelt tema.

– Det stilles strengere og strengere krav til oss til gjenbruk og ombruk av masser, forteller Hjertum.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen