Innenriks

Koronapandemien vil ingen ende ta. Hva gjør vi nå?

Denne uken ble det satt ny smitterekord, og fredag kom det nye nasjonale koronatiltak. Hva skal til for å stoppe pandemien?

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, statsminister Jonas Gahr Støre og FHI-direktør Camilla Stoltenberg under pressekonferansen om koronasituasjonen i Norge fredag. Foto: Torstein Bøe / NTB

Fredag varslet regjeringen følgende tiltak for å håndtere koronapandemien:

  • Det innføres forskrift som gir kommuner mulighet til å vedta lokal bruk av koronasertifikat, for å gjøre det mulig å holde samfunnet åpent, samtidig som det ikke rammer næringslivet, til tross for økt smitte.
  • Alle over 18 år få tilbud om en tredje vaksinedose, en såkalt oppfriskningsdose.
  • Uvaksinerte nærkontakter over 18 år får plikt til å teste seg (gjelder fra 16.november).
  • Uvaksinert helsepersonell bør testes to ganger i uka og bruke munnbind.
  • Regjeringen ønsker også mer målrettet bruk av testing i skolene.

– Vi må arbeide målrettet for å øke vaksinegraden i samfunnet. Vaksinen er vårt aller viktigste våpen i kampen mot denne pandemien, sa Støre på pressekonferansen fredag.

Lyset i enden av tunellen i pandemien skulle komme i form av vaksiner, som størstedelen av den voksne befolkningen har valgt å ta – hele 87 prosent har tatt andre dose av av de over 18. I slutten av september ble hele Norge gjenåpnet, det var ingen flere restriksjoner eller tiltak, vi kunne gå på byen igjen og leve som vanlig. Vaksinene hadde reddet oss.

Men nå, to måneder senere er det satt ny smitterekord i landet. Flere fullvaksinerte enn uvaksinerte legges inn på sykehusene med alvorlig sykdom, og sykehusene sliter med kapasiteten. Hva skal til for å komme ut av pandemien?

Er tredje dose redningen?

Anne Spurkland, professor og immunolog ved Universitetet i Oslo, mener en oppfriskningsdose av vaksinen vil hjelpe, både for å hindre sykdom og innleggelse på sykehus og også for å begrense smittespredning.

Anne Spurkland har skrevet bok om immunforsvaret

– Fra et immunologisk synspunkt gir det mening å gi immunforsvaret en påminnelse om at her mener vi alvor, nå som vi ser at beskyttelsen mot infeksjon blir dårligere ettersom tiden fra siste dose blir lenger, sier Spurkland.

Dagsavisen har tidligere skrevet om at en tredje dose, eller boosterdoser, er nødvendig for å få sykehusinnleggelsene ned. Dette har blant annet hatt god effekt i Israel.

Spurkland forteller at det er vanlig i flere vaksine-regimer at det gis en tredje dose seks måneder etter den forrige dosen, slik det for eksempel er med hepatitt B-vaksinen. Hun sier det nå ser ut som at to doser med koronavaksine ikke er tilstrekkelig til å hindre smitte og sykdom, selv om det hindrer alvorlig sykdom og død.

– Så alt i alt tenker jeg at en oppfriskningsdose er det mest fornuftige tiltaket for å få kontroll på denne delen av pandemien, som forhåpentligvis nærmer seg slutten. En slik ekstra dose vil også sannsynligvis gi enda bedre bredde på antistoffene som produseres, slik at man vil være bedre dekket opp i forhold til ulike varianter som viruset kan komme til å dukke opp med.

– For yngre personer, med mer robust immunforsvar, vil eksponering for viruset forhåpentligvis ha samme effekt som en oppfriskningsdose av vaksinen. Immunforsvaret blir minnet om viruset, og man får frisket opp beskyttelsen, sier Spurkland.

Til sammen er 19.276 fullvaksinerte blitt smittet av koronaviruset hittil i pandemien, ifølge NTB. Spurkland forteller at selv om vaksinene beskytter mot alvorlig sykdom og død, beskytter de ikke mot smitte i seg selv. Det betyr at også fullvaksinerte kan bli smittet og smitte videre. Riktignok ikke like hyppig og like lenge som uvaksinerte, men likevel nok til at også fullvaksinerte kan bidra til smittespredning.

Betyr dette at pandemien aldri vil ta slutt?

– Jo da, dette vil ta slutt før eller senere. Viruset og immunforsvaret vil ende opp i en slags likevekt, der viruset fortsatt finnes og kan gi infeksjon, men for de aller fleste ikke noe mer enn en forkjølelse.

Det er deltavarianten av koronaviruset som dominerer i Norge. Den er både mer smittsom og sprer seg lettere enn alfavarianten, i tillegg til at den i større grad smitter dem som har fått bare en vaksinedose, ifølge FHI.

Av den grunn er det nettopp det å vaksinere seg som er det viktigste tiltaket man kan gjøre for å se en ende på pandemien.

– Helsemyndighetene oppfordrer oss til å være hjemme når vi er syke. Det er et viktig bidrag. De som ennå ikke er fullvaksinert bør gjøre det så fort som mulig. Det er fortsatt de som er uvaksinert som hovedsakelig driver pandemien videre, sier Spurkland.

– Ikke nødvendig

Gunnveig Grødeland, forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (UIO), er uenig med FHI og Spurkland.

– Jeg mener at det ikke er nødvendig med en tredje dose til friske, unge mennesker under 65 år. Hensikten bak en slik dose er høyst uklar, all den tid det vi har av data helt entydig viser at to doser med vaksine i denne gruppen gir god og langvarig beskyttelse mot alvorlig sykdom. Det er ingen tegn til at denne effekten svekkes, sier Grødeland.

Hun mener de viktigste faktorene for å komme oss gjennom pandemien er å sørge for nok kapasitet til helsevesenet, og at vi ikke må bekymre oss så mye.

– For å komme oss gjennom pandemien må vi nå slutte og bekymre oss så mye om smitte i en godt vaksinert befolkning. Vaksinene gir veldig god beskyttelse mot at smitte med SARS-CoV-2 utvikler seg til alvorlig sykdom i alle aldre.

Immunolog og forsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

Den største utfordringen er kapasiteten i helsevesenet. Grødeland forteller at fremover er det viktig å sørge for at helsevesenet har kapasitet til å håndtere smittespredning i samfunnet både fra ulike koronavirus, influensa, RSV og andre virus som gir luftveissykdommer.

– Etter at helsevesenet har vært utsatt for det presset som følger pandemien, er nå mange helsearbeidere slitne. Vaksinering av risikogrupper mot influensa og Covid er viktig for å redusere sykdom, men for de få vaksinerte eldste som likevel blir syke må vi sørge for at helsevesenet har kapasitet til å følge opp disse på en god måte.

De som legges inn på sykehus nå er som kjent de eldste med sykdommer som gjør dem ekstra sårbare.

Grødeland mener at for å komme gjennom denne vinteren er det viktig å sørge for at helsevesenet har kapasitet til å ivareta denne utsatte gruppen på en god måte, og fortrinnsvis på en slik måte at det ikke går utover øvrig nødvendig helsehjelp.

– Det kan gjøre det nødvendig i noen grad å innføre tiltak som reduserer at de eldste og mest utsatte eksponeres for smitte, sier Grødeland.

Klare til å rulle ut vaksiner på nyåret

For øyeblikket har omkring 200.000 nordmenn fått sin tredje vaksinedose, opplyser Folkehelseinstituttet. Kommunene er allerede godt i gang med å tilby alle over 65 år en tredje vaksinedose, og snart får helsearbeidere tilbud om den.

Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, sa torsdag til NRK at de har intensivert arbeidet med utdeling av tredje vaksinedose også for de under 65 år. Dette ble fredag bekreftet at vil skje.

– En tredje vaksinedose er et viktig grep for å få ned sykdomsbyrden, sier Stoltenberg til NTB.

Det er ennå ikkje tatt ei avgjerd om alle vaksne i Noreg skal få tilbod om tredje vaksinedose. Men dersom det blir aktuelt, er FHI klare til å setje i verk utrullinga når som helst, seier FHI-direktør Camilla Stoltenberg. Arkivfoto: Lise Åserud / NTB / NPK

– Vi er klare til å iverksette dette når som helst, sier Stoltenberg.

Hun sier at godkjenningen av en oppfriskningsdose er basert på at det skal gå minst seks måneder fra man fikk den andre dosen.

– Dette vil være noe som rulles ut i løpet av omtrent et halvår, sier Stoltenberg.

Det er også god nok tilgang på vaksiner i Norge for utrulling av tredje dose til alle, ifølge Stoltenberg. Hun sier det i hovedsak vil dreie seg om vaksiner vi allerede har mottatt, eller har avtale om å motta.

Trenger unge en tredje dose?

Også innad i FHI har det rådet faglig uenighet om hvorvidt friske mennesker i gruppen 18-65 år bør få den tredje dosen.

I FHIs faglige grunnlag som er levert til helsedepartementet, kommer det blant annet fram at «en oppfriskingsdose til voksne i alderen 18–64 år vil kunne øke beskyttelsen mot å bli smittet og smitte videre, selv om størrelsen på effekten og varigheten av denne foreløpig er usikker».

Videre står det: «Det er også et faktum at en stor del av verdens land har svært lav vaksinasjonsdekning og at en eventuell tredje oppfriskningsdose til gruppen 18–64 år i Norge vil bli innført basert på et svakt kunnskapsgrunnlag».

På pressekonferansen fredag sa Stoltenberg likevel at det er enighet i FHI om at et er riktig å planlegge for en oppfriskningsdose for dem mellom 18 og 64 år, og at de over 65 år bør få en oppfriskningsdose.

– Den usikkerheten som er reflektert her, er først og fremst noe som handler om hva vi kommuniserer ut, om usikkerheten i hvilke råd vi faktisk kommer til å gi om oppfriskningsdose til den øvrige befolkningen under 65 år, sa Stoltenberg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her