Innenriks

Vet fortsatt ikke hvor mange som er berørt av trygdeskandalen

To år etter at skandalen sprakk, har Nav fortsatt ingen oversikt over hvor mange ulovlige vedtak som ble fattet fra 1994 til 2012.

Marianne Evensen ble dømt og fengslet for trygdebedrageri. Hun er alt annet enn fornøyd med opprydningsarbeidet til myndighetene.

Torsdag var det to år siden Nav-sjefen, arbeids- og sosialministeren og Riksadvokaten slapp nyheten som rystet landet. De kunne fortelle at Nav siden 2012 hadde feiltolket EUs trygdeforordning som gir nordmenn rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Flere titalls personer var uriktig dømt og fengslet fordi de hadde oppholdt seg i utlandet mens de mottok en trygdeytelse, og Nav hadde fattet flere tusen ulovlige vedtak som gikk på tilbakebetaling eller stans, avslag og kutt i ytelsene.

Senere ble det klart at Nav hadde praktisert regelverket feil helt tilbake til 1994 – og ikke bare i perioden etter at EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov 1. juni 2012.

Vet ikke omfanget

Ifølge den siste statistikken til Nav, er 7.438 personer så langt identifisert som rammet av feilene som ble begått. Etter at Efta-domstolen og Høyesterett før sommeren konkluderte med at feiltolkningen strekker seg helt tilbake til året da EØS-avtalen trådte i kraft i Norge, fikk Nav i oppdrag å finne personer som kan være berørt i perioden 1994–2012.

Men så langt har Nav ingen oversikt over hvor mange som er berørt i denne perioden. Ifølge Nav-direktør Hans Christian Holte antar de at det er snakk om færre saker enn etter 1. juni 2012.

– Grunnlaget for å mene dette, er at de fleste sakene etter 1. juni 2012 gjelder trekk i utbetaling av arbeidsavklaringspenger for kortere perioder. Avkorting i utbetaling skjer som hovedregel ved at mottakeren gir opplysninger på meldekortene som tilsier trekk i utbetalingene. Meldekort ble ikke benyttet på de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger og attføringspenger. Det er derfor grunn til å tro at det er færre personer som har fått trekk i utbetaling før 1. juni 2012, selv om de kan ha vært i utlandet en periode, skriver Holte i en e-post.

Når det gjelder dem som er berørt av feilene som ble gjort før 2012, har Nav bare søkt aktivt etter saker der personer er anmeldt. Andre saker behandles først når personer som mener de er berørt, selv tar kontakt. Så langt har 250 personer gjort det.

Nav-sjef Hans Christian Holte sier til Dagsavisen at arbeidet med å rette opp i sakene fortsatt er høyt prioritert hos Nav.

De to siste årene har et innsatsteam hos Nav jobbet med å finne sakene der det er gjort feil. Dette teamet ble ikke styrket da skandalen este ut og det ble klart at Nav har praktisert regelverket feil helt tilbake til 1994.

– Saksbehandlerne i innsatsteamene har opparbeidet seg svært god kompetanse på EØS-sakene som til dels er komplekse. Denne kompetansen er viktig når vi nå behandler enda eldre saker. Vi fant det derfor ikke hensiktsmessig å styrke bemanningen da det ble klart at feiltolkningen strekker seg tilbake til 1994, skriver Holte.

Venter på å bli frifunnet

De aller fleste av de straffedømte venter fortsatt på å bli frifunnet. Setteriksadvokaten har til nå gjenåpnet 54 dommer for ny behandling i domstolene. I tillegg har Nav sendt inn ni nye dommer fra perioden før 2012, som er under behandling med sikte på gjenåpning, opplyser setteriksadvokat Henry John Mæland til Dagsavisen. Han forstår at mange av de straffedømte er frustrert over at det har tatt så lang tid å bli frifunnet, men understreker at han ikke kan påvirke prosessen i domstolene. Straffesakene ble satt på vent fordi Høyesterett ba om en såkalt rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen før de behandlet en av dommene i trygdeskandalen.

– Nå etter rettsavklaring er det grunn til å tro at alle aktører gjør sitt ytterste for at gjenåpnede dommer blir behandlet på ny i domstolene uten unødig forsinkelse, skriver Mæland i en e-post.

Rune Halseth og Marianne Evensen, som startet organisasjonen Nav-opprydningen, ble begge dømt og fengslet for trygdebedrageri. De vet ennå ikke når sakene deres skal opp i retten. Dagsavisen har skrevet om dem flere ganger, og de er fortsatt svært frustrert, både over at rettsprosessen har tatt så lang tid og selve opprydningsarbeidet.

I august varslet organisasjonen at de jobber med et massesøksmål mot staten. Advokat Bjørn Kvernberg hos Elden Advokatfirma, representerer organisasjonen. Han forteller at de har gått gjennom mange saker, men at det ikke er avgjort om det blir et gruppesøksmål for «bestemte tema, et fellessøksmål eller individuelle saker».

Krever handling

Halseth og Evensen jobber ikke bare med erstatningssøksmålet. Denne uka var de på Stortinget for å legge fram sine krav til arbeids- og sosialkomiteen. Organisasjonen mener politikerne må sette av en egen post på statsbudsjettet som skal øremerkes til opprydningsarbeidet. De mener langt mer må gjøres for å sikre at alle som er rammet, blir identifisert.

I sitt innspill har de foreslått at det settes av 250 millioner kroner, slik at Nav kan sette inn større ressurser på å finne igjen saker, samt at det gis bedre rettshjelp til personer som trenger bistand i sine saker. I tillegg mener de at myndighetene må utbetale forskudd på erstatning til ofrene. I innspillet viste de til at dette ble gjort i en lignende trygdeskandale i Nederland nylig.

Det er arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) som nå har det overordnede ansvaret for opprydningen.

– Dette er en svært alvorlig sak, med konsekvenser for mange enkeltpersoner. Jeg vil ikke at det skal være forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker, men her har det åpenbart vært det. Det gjør saken enda mer opprørende, skriver Tajik i en e-post.

På spørsmål om den nye regjeringen vil sette av mer ressurser til ryddearbeidet, svarer hun:

– Jeg ønsker ikke å forskuttere noen budsjettprosesser, men jeg er forsikret om at Nav skal fortsetter oppryddingsarbeidet og etaten skal ha ressurser til å følge opp dette viktige arbeidet.

For to uker siden ga Torbjørn Røe Isaksen (H) fra seg nøkkelen til Hadia Tajik (Ap). Nå er det hun som leder Arbeids- og sosialdepartementet.

Ifølge Tajik har de ikke tatt stilling til om det skal gjøres endringer i måten opprydningsarbeidet er organisert på.

Etterlyser opprydning

Advokat Olav Lægreid som er koordinator for rettshjelpsordningen til dem som er berørt av trygdeskandalen, mener det var feil av den forrige regjeringen å legge opp til at Nav selv skulle finne igjen alle sakene. Han mener det er umulig å ettergå tallene over berørte som Nav har lagt fram så langt, og han har flere ganger etterlyst større åpenhet om metoden og vurderingskriteriene Nav har brukt. Nav-direktør Holte mener på sin side at de har gjort rede for dette på Navs hjemmesider, men Lægreid mener uansett at fagpersoner som ikke jobber i Nav i større grad burde gjort opprydningsjobben.

– Det vi vet, er at det knapt nok har vært advokater inne og vurdert noen saker, og det skyldes at den forrige regjeringen har lagt opp til at Nav selv skal finne igjen sakene, vurdere dem og avslutte dem, sier Lægreid.

Til nå har svært få benyttet seg av rettshjelpsordningen. Lægreid mener hovedproblemet er at ordningen legger opp til at gratis rettshjelp bare gjelder for personer som har fått et nytt vedtak fra Nav i sin sak.

– Arbeids- og sosialministeren bør ta en telefon til sin kollega i Justis- og beredskapsdepartementet, slik at disse to departementene samarbeider tettere om det som trengs for å rydde opp i saken. Granskningskommisjonen fra 2020 var helt klar på at feilene må rettes gjennom behandling av enkeltsaker, ikke gjennom offentlige utredninger og teoretiske drøftelser i slike rapporter. Det sier også Trygdekoordineringsutvalget, som framla sin rapport i juni i år.

– Norgeshistoriens største rettsskandale

Lægreid forventer nå at regjeringen endrer ordningen.

– Den eneste måten å få behandlet disse enkeltsakene på, er å åpne opp rettshjelpsordningen slik at folk kan snakke fortrolig med en advokat før de ber Nav finne fram vedtakene. Mange har så liten tillit til Nav at det er uaktuelt å ta kontakt direkte dit for å høre om man eventuelt kan være rammet av en feil, sier Lægreid og legger til:

– Hvis den nye arbeids- og sosialministeren ønsker å utvise større ansvarlighet i denne saken enn de forrige to ministrene har gjort, er det viktigste hun kan gjøre å sørge for at sivilsamfunnet og advokatene slippes til. Nav bør ikke lenger få lov til å styre hele prosessen uten innblanding – dette er ikke en rettsstat verdig, og det ironiske er at dette skjer i forbindelse med norgeshistoriens største rettsskandale.

Dagsavisen har spurt Tajik om det er aktuelt å endre på rettshjelpsordningen.

– Berørte har krav på fri rettshjelp til å klage dersom man ikke får omgjort saken sin. Berørte får også fri rettshjelp for å fremme krav om erstatning for økonomiske tap. Det er ikke behovsprøving for å få denne rettshjelpen. Det gir et grunnlag for å kunne forfølge saken sin, skriver Tajik.

Lægreid mener det ikke stemmer at rettshjelpsordningen gir et grunnlag til å forfølge sin egen sak.

– Dette grunnlaget oppstår først hvis Nav har identifisert at saken behøver ny behandling og det treffes et nytt vedtak. Nav har unnlatt å treffe vedtak i over 50.000 tilfeller av de 60.000 sakene etter 1. juni 2012 som etaten opplyser å ha undersøkt. Dette gir ingen rettssikkerhet for de 50.000 personene. I tillegg er et ukjent antall andre personer rammet av feilen, uten å ha mulighet til å få fri rettshjelp hvis de ikke ber Nav finne fram saken og treffe et vedtak, sier advokaten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen