Denne saken ble først publisert i oktober 2021
Årets julebordsesong står på trappene, og mye tyder på at nordmenn lengter etter å ta seg en skikkelig jobbfest. Det renner inn med julebordbestillinger over hele landet, og flere restauranter melder at de enten er eller nærmer seg fullbooket.
Kanskje ikke så rart med tanke på at vi har mer enn halvannet år bak oss med sosial isolasjon, ensomhet og kjedsomhet. Endelig kan man skåle, skrøne og mingle med kollegene sine igjen.
Men blant dem som – av ulike årsaker – avstår fra alkohol, er det nok flere som ikke tenker på julebordet med like stor entusiasme.
– Jeg skjønner veldig godt dem som holder seg unna, særlig på grunn av drikkepresset. Du skal være ganske sosialt smart for å takle det, sier professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania til Dagsavisen.
[ – Jeg har ennå ikke hørt kvinne (48) si at det er helt uaktuelt å ha sex med mann (52) ]
Alkohol og ekskludering
Mer enn én av ti norske arbeidstakere opplever drikkepress i jobbsammenheng. Like stor andel oppgir at de uteblir fra sosiale arrangementer på grunn av alkoholbruk eller føler seg ekskludert på grunn av alkoholbruk i forbindelse med jobben.
Dette kommer fram i Folkehelseinstituttets rapport Alkohol og arbeidsliv fra 2019.
En som har kjent – og jevnlig kjenner – på drikkepress med påfølgende ekskludering, er forfatter og influenser Martine Halvorsen (23).
Allerede på ungdomsskolen fikk hun merke hvor sentral alkoholen er når man skal samles og dyrke fellesskapet.
– Det var første gang jeg kan huske at jeg ikke følte meg inkludert. Jeg ble droppet fra sosiale sammenkomster fordi jeg ikke drakk, sier Halvorsen til Dagsavisen.
Men etter hvert – som mange ungdommer gjør – begynte også Martine Halvorsen å prøve alkohol.
– De første gangene drakk jeg for å drikke meg full, som alle andre, men jeg skjønte tidlig at «dette trives jeg ikke med», det å miste kontrollen.
[ Derfor vil Sunniva Rose ha kjernekraft i Norge ]
– Likte ikke den versjonen av meg selv
Det er spesielt ett sterkt minne hun har fra denne tida. På en fest i første klasse på videregående drakk hun så mye at hennes daværende kjæreste reagerte på atferden hennes.
– Jeg husker det SÅ godt. Han så på meg, og sa: «Hva er det som skjer med deg? Jeg kjenner deg ikke igjen» og «Jeg liker deg ikke sånn som du er nå». Der og da reagerte jeg bare med å bli sint, men i edru tilstand var jeg jo helt enig.
– Heller ikke jeg likte den versjonen av meg selv, sier Halvorsen.
– Og det skremte meg ekstremt. Ikke bare hvordan jeg ble da jeg drakk, men også det suget jeg fikk etter mer når jeg først begynte å drikke. Det var ingen bunn i meg.
Jeg skjønte tidlig at «dette trives jeg ikke med», det å miste kontrollen.
— Martine Halvorsen
Hun vinket ikke helt farvel til alkoholen etter denne kvelden, men forteller at hun i årene etterpå kun drakk i settinger der hun følte seg trygg, som hvis hennes bror eller kjæreste var til stede.
Så, etter en kveld høsten 2018, tok hun et livsendrende valg.
– Jeg var helt knust fordi jeg nettopp hadde mistet et familiemedlem som sto meg veldig nær, en som også hadde slitt med alkohol. Jeg hadde ikke drukket på veldig lenge, men da tenkte jeg at alkohol var medisin for hjertesorgen som jeg følte så sterkt på. Og den kvelden drakk jeg med begge henda for å si det mildt.
– Kvelden var for så vidt fin, men etterpå var jeg syk i dagevis. Og jeg tenkte: «Dette vil jeg ikke mer», «Jeg vil ikke miste meg selv eller andre», og siden den gangen har jeg ikke drukket alkohol.
– Det vil si; på julaften i fjor tenkte jeg å slå på stortromma, ta et glass til middagen. Jeg tok vel én slurk, så ville jeg ikke ha mer. Jeg trives så innmari mye bedre uten, og savner det aldri, sier Halvorsen.
[ Tuva Fellman: – Hvis jeg hadde skilt meg nå, så vet jeg ikke hvor jeg skulle begynt ]
Holder ikke å si «nei takk»
Men så var det disse sosiale samlingene, da. Jobbfester, julebord – andre sammenkomster der alkohol er en vanlig del av pakka. Det samme drikkepresset Halvorsen ble utsatt for i ungdomstida, møter henne også i voksenlivet.
– Vi har jo en forventning i samfunnet vårt om at alkohol hører med når man skal kose seg og ha det gøy. Man er kanskje ikke så bevisst på det når man drikker selv, men hvis man ikke gjør det, blir det ganske tydelig hvor stor plass alkoholen har i vårt sosiale liv.
– Jeg opplever fortsatt å måtte forklare hvorfor jeg ikke drikker, sier Halvorsen.
Saken fortsetter under videoen
Hun forteller at personer som ikke respekterer hennes valg, gjerne strekker seg langt i å forsøkene på å overtale henne.
– Det holder ikke at jeg sier «nei takk». Neida, da får jeg ofte høre «Du er jo så ung, du tåler dette», «Kjører du? Det går bra, jeg spanderer taxi», «Går du på antibiotika? Jeg har drukket mange ganger mens jeg har gått på antibiotika, null stress!».
– Til slutt har jeg sagt: «Sorry, jeg kan ikke drikke. Jeg er alkoholiker». Da mister folk munn og mæle. Jeg er ikke alkoholiker, men jeg har vært i mange situasjoner der det har føltes som det eneste jeg kan si for å få aksept for at jeg ikke drikker. Jeg kan jo ikke gå rundt og si at jeg er gravid, heller.
Hun har inntrykk av at enkelte føler seg truet av at hun ikke drikker, at hun dømmer dem, husker alt fra festen – noe som kan brukes mot dem senere.
– Det blir ofte brukt som et argument! Men jeg tenker ikke på det, jeg vil jo bare være med og ha det sosialt og kult jeg også, selv om jeg ikke drikker.
[ Monica Merli ble politi - broren Roy ble kriminell (+) ]
Blir ikke invitert
Én ting er «kryssforhørene» Halvorsen blir utsatt for når hun er ute blant folk i lystige lag. Hun er også vant til å ikke bli invitert i det hele tatt.
– Det har faktisk skjedd ganske ofte. For eksempel når kolleger har gått ut for å ta en lønningspils, så har de droppa å spørre meg. De har konkludert, på vegne av meg, at jeg ikke kommer til å få det noe gøy uansett fordi jeg ikke drikker alkohol.
– Men jeg prater like høyt om jeg har drukket eller ikke, jeg danser like mye og har det fint. Og alle andre har det hyggeligere når jeg ikke drikker, de veit det bare ikke sjæl.
– Hvordan oppleves det å bli utestengt på denne måten?
– Jeg finner meg på en måte i det, men det føles også fryktelig kjipt og urettferdig. Jeg har grått mine bitre tårer, spesielt da jeg var yngre, fordi jeg ikke har fått være med på ting.
[ Bahareh Letnes: – Alle kvinner brenner for slike menn ]
Store forventninger til julebordet
Halvorsen antar at mange nå går inn i julebordsesongen med store forventninger, og et ønske om å ta igjen det tapte etter så lang tid med sterke begrensninger på det sosiale livet.
– Jeg tror at det kommer til å bli større fyllekuler i år enn noen gang. Og for guds skyld, folk fortjener selvfølgelig å ha det gøy. Jeg dømmer ingen – det er helt normalt og greit for meg at folk drikker på julebordet, men jeg skulle ønske det var mer tilrettelagt også for dem som ikke drikker.
Jeg har grått mine bitre tårer fordi jeg ikke har fått være med på ting
— Martine Halvorsen
23-åringen tror mange som drar på årets julebord egentlig ikke ønsker å drikke, men ender opp med å gjøre det likevel fordi det forventes av dem. At man ikke ønsker å skille seg ut med en Solo eller Farris som er hentet fra bakrommet.
– Jeg har selv vært på julebord, og stått der med vannglasset mitt, fordi arrangøren ikke tenkte tanken på at ikke alle drakk. Jeg er glad i vann, altså, men da blir jeg den «raringen» igjen. Det har jeg følt på ganske ofte.
– Hvis man har fullgode alkoholfrie tilbud, ikke bare brus og vann, så behøver det ikke å bli en så stor greie av at man ikke drikker. Samtidig signaliserer man at «hei, vi har faktisk tenkt på alle».
Halvorsen kommer med en innstendig oppfordring til juleborddeltakerne om ikke å spørre og grave når arbeidskollegaen takker nei til et glass vin.
At de bør være bevisste på at den som blir spurt, kan oppleve det som ubehagelig, invaderende og lite inkluderende.
– Og så håper jeg at bedriftene som er ansvarlige for å arrangere julebordene, flytter fokuset fra hvem som er mest drita til at alle skal ha det hyggelig.
[ Frode Thuen: – Fem hovedgrunner til at nordmenn er utro ]
Runar Døving: – Helt klassisk
Professor Runar Døving har i en årrekke forsket på nordmenns forbruksvaner, herunder også nordmenns alkoholmønstre. Han mener Halvorsens erfaringer er nokså representative.
– Helt klassisk, av typen «kom igjen, ta rei en øl, a!». I disse situasjonene må de som ikke drikker stå til ansvar for valget de har tatt. Det er helt absurd – latterlig! Man presser da ikke folk til å snorte kokain, men det å presse folk til å innta alkohol – som er et farlig rusmiddel – er helt på samme nivå, sier Døving til Dagsavisen.
– Det er selvsagt positive sider ved alkohol, det er sosialt, man knytter relasjoner. Men det alkoholliberale flertallet er veldig arrogant og lite tolerant overfor folk som velger annerledes, fortsetter han.
En av grunnene til at dette presset oppstår skyldes at enkelte av dem som drikker opplever det som truende at andre ikke gjør det, mener Døving.
– Man tenker gjerne at «nå skal vi bli drita, og flytte noen grenser». Og den som ikke er med på det, kan derfor bli sett på som en slags «sosial spion». Når man ikke drikker, og særlig hvis man har hatt problemer med alkohol, vil dette presset oppleves ganske ubehagelig, sier Døving.
[ Steinar Sagen har både gode og dårlige minner fra tida i speideren ]
Den norske festkulturen
Han viser til at alkohol er sterkt rotfestet i den norske festkulturen, også i jobbsammenheng. For eksempel at «fredagspils» er et etablert uttrykk, men ikke «fredagscola».
Med tanke på de til dels kaotiske tilstandene som rådet da utelivet gjenåpnet for fullt tidligere i høst, tror Døving at flere nå går inn i julebordsesongen med forventning om en skikkelig rotbløyte.
– Vi får nok se litt av begge deler. Mange bedrifter er bevisste på alkoholproblematikk, og begrenser den frie adgangen til baren. Så vil du ha andre der det er mer «business as usual», at man går på fylla.
– Og der synes jeg synd på dem som ikke drikker. Man får bare si at man har bakvakt, at man kjører, helle Munkholm i glasset – komme med en unnskyldning slik at man slipper alt maset om at man er en festbrems.
– Men det er den som arrangerer festen som skal sørge for at det ikke forekommer drikkepress, det bør være et absolutt krav – i hvert fall til arbeidsgivere. De bør ikke oppmuntre til en risikosport som alkohol tross alt er, legger han til.
Retningslinjer på arbeidsplassen
Snakk om det på arbeidsplassen! Det er det klare rådet fra Camilla Lynne Bakkeng, fagleder i Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.
Bare én av tre arbeidstakere kjenner til retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng, viser FHI-rapporten fra 2019, et funn som stemmer godt overens med Bakkengs erfaringer med norske bedrifter.
– Vi er ekstremt dårlige til å snakke om hva vi forventer av jobbfesten og julebordet, og hvor grensene går for hva som er greit og ikke greit. Hver og en burde reflektere over sin eget alkoholbruk – hvordan det å drikke med begge henda, bli utagerende og miste hemninger kan påvirke arbeidsmiljøet, sier Bakkeng til Dagsavisen.
– Men vår erfaring er at det er få som tør å sette ord på det. Man er redd for å bli oppfattet som moralist, ingen ønsker å være festbrems i Norge, men det er synd at vi ikke i større grad tar disse samtalene. De fleste synes det er gøy å feste med jobben, men så vet vi at det er en del som synes det er noe ordentlig herk på grunn av alkoholbruken.
Bakkeng understreker at det naturligvis ikke er hensiktsmessig å ha et allmøte i forkant av hver eneste sosiale jobbsamling, men at arbeidsgiver bør ha noen retningslinjer – og bygge en sunn bedriftskultur.
– At man skal feste, men også ha det trygt sammen. Og hvis det sklir ut, så vet man hvordan det skal håndteres. Som en direktør sa en gang: «Det er lov å drite seg ut, men ikke lov å være en drittsekk».
[ Bent Høie: – Det lå et veldig stort ansvar på mine skuldre ]
Vanskelig å si nei
Gjennom sine møter med norske bedrifter opplever Bakkeng jevnlig at ansatte forteller at det forventes at man drikker på jobbfesten, at man må forklare seg hvis man ikke drikker og at det er vanskelig å si nei.
– Det er en uting. Du skal ikke måtte svare for deg fordi du ikke drikker. Men det er ikke tradisjon i Norge for å ha det kult på fest uten alkohol. Og for noen kan det virke truende at noen er edru på julebordet, at vedkommende kommer til å få med seg alt som skjer i løpet av den kvelden. I tillegg er vi flokkdyr. Vi vil ikke skille oss ut eller få ekstra oppmerksomhet.
– Det er en av grunnene til at mange bukker under for presset. Jeg har hørt fra flere at de står der med ølen i hånda i stedet for å si nei.
Vi er ekstremt dårlige til å snakke om hva vi forventer av jobbfesten og julebordet
— Camilla Lynne Bakkeng, fagleder i Akan
Bakkeng påpeker at jobbfester er viktig for både arbeidsmiljøet og det sosiale. Og at arbeidsgivere derfor må være bevisste på å inkludere alle, også dem som ikke drikker.
Hun mener det er mye å gå på når det gjelder å synliggjøre og tilby gode alkoholfrie alternativer, og viser til at det i løpet av de siste årene har kommet et bredt utvalg av drikkevarer som hever smaksopplevelsen ved middagsbordet.
En forbedring her vil bidra til å normalisere, og fjerne stigmaet rundt, det å ikke drikke alkohol på fest, mener hun.
– Flere bedrifter har også gode erfaringer med å stramme inn julebordet. Når man har et opplegg med hvite duker, god mat og god drikke – snarere enn å legge opp til papptallerkener og rølp – da får man et annet nivå på den festen, sier Bakkeng.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
