Frykter for naturvernet uten SV

– Vi er bekymret over årsakene til at SV har trukket seg fra regjeringssonderingene. Det gjør oss veldig urolige. Vi skulle gjerne sett at prioriteringen av natur og klima ble tyngre vektet i forhandlingene, sier Ingrid Rostad, fagrådgiver for natur i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

[ 17.500 av verdens treslag kan dø ut ]

Støtte til naturen

Da SV-leder Audun Lysbakken onsdag ettermiddag møtte pressen utenfor Hurdalsjøen hotell for å forklare hvorfor det ikke vil bli en ny flertallsregjering, begrunnet han det med at SV ikke hadde fått gehør fra Ap og Sp for forslag som blant annet gjaldt oljepolitikken, utslippskutt og naturvern.

Men naturvern er ikke bare noe som opptar SV og deres velgere, skal vi tro en spørreundersøkelse med 1.000 respondenter, gjennomført av Kantar for ForUM, i perioden 8. til 14. september.

Her sier 67 prosent at de er ganske eller helt enig i følgende påstand: «Norge bør begrense nedbygging av natur og restaurere mer natur enn vi bygger ned.»

Blant dem som stemmer SV er hele 87 prosent enige i dette, men også blant Ap og Sps velgere er det stor oppslutning om det samme, med henholdsvis 71 og 63 prosent.

[ Flertall for ny avgift som vil redde natur ]

Natur foran bygging

Kantar har også bedt deltakerne i spørreundersøkelsen ta stilling til følgende påstand: «Kommunene bør ikke vektlegge naturhensyn over andre hensyn i sine nye utbyggingsplaner.»

Bare 13 prosent er helt eller ganske enig i dette.

Et flertall på 60 prosent er av stikk motsatt mening, ved at de er ganske eller helt uenig i denne påstanden. Blant SVs velgere er andelen 75 prosent, mens det blant Ap-velgerne og Sp-velgerne er henholdsvis 60 og 53 prosent som svarer det samme.

– Det er altså et flertall som ønsker at naturhensyn skal vektlegges over andre hensyn i utbyggingsplanene, konstaterer Ingrid Rostad i ForUM.

Her skal det tilføyes at ettersom undersøkelsen med 1.000 respondenter omfatter velgere fra alle de etablerte stortingspartiene, er det ikke blitt gjennomført mer enn i underkant av 100 intervjuer med Sp-velgere og et tilsvarende antall intervjuer med SV-velgere. Godt over dobbelt så mange Ap-velgere er intervjuet.

[ Krever krafttak for naturen av ny regjering ]

– Grunnlaget for livet

ForUM er et nettverk av over 50 norske utviklings-, klima-, miljø-, freds- og menneskerettighetsorganisasjoner, som omfatter alt fra Amnesty og Besteforeldrenes klimaaksjon til Kirkens Nødhjelp og WWF Verdens naturfond.

«Vår visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, menneskerettigheter og økologisk bæreevne», står det å lese på ForUMs nettsider.

– Hvorfor har dere fått gjennomført en spørreundersøkelse om blant annet nedbygging og restaurering av natur?

– Både for å kartlegge hva befolkningen mener om dette og for å finne ut hva partienes velgere mener, svarer Rostad.

– Det vi fant er at viljen til å prioritere natur er stor og at den går over partigrensene.

Samtidig konstaterer Rostad at dette ikke har kommet til uttrykk i den praktiske politikken i tilstrekkelig grad så langt.

– Vi er avhengige av naturen. Naturen er grunnlaget for livet, men tapet av natur og arter er større enn noensinne. FN sier at vi står i en alvorlig naturkrise, påpeker hun.

– Vi er nødt til å se helt andre politiske prioriteringer. Vi er nødt til å verne mer natur og utvide vernet slik at det blir sterkere.

[ Vet ikke hvor mye natur vi mister ]

– Arealpositivt

– I både Ap og Sp er det krefter som trekker i begge retninger når det gjelder naturpolitikken, fortsetter Rostad.

– Det er vanskelig å vite hvor de to partiene vil lande i regjeringsforhandlingene, men vi håper jo på at det ender med den beste politikken for naturen.

– Hvordan bør det helt konkret komme til uttrykk?

– Nasjonalt ønsker vi en styrking av arealforvaltningen slik at den blir bærekraftig. Vi håper at den nye regjeringen vil erklære at Norge skal bli arealpositivt, svarer Rostad.

– Det innebærer å føre en politikk som øker mengden med norsk natur i stedet for å bygge den ned, både ved vern og restaurering av natur, forklarer hun.

– Hvordan vil dere utvide vernet i verneområder?

– Ved å definere vernet strengere, svarer Rostad.

Hun nevner i den forbindelse Havforskningsinstituttet som har påvist alvorlige ødeleggelser i marine verneområder, fordi det tillates trålfiske der.

[ Stammekrigen: Hvor mye er et tre egentlig verdt? ]

Vil ha oljestans

– SV trakk seg jo fra regjeringssonderingene blant annet på grunn av uenighet med Ap og Sp om olje. Hva mener ForUM om oljeutvinningen?

– ForUM er helt tydelig på at vi vil ha stans i all oljeleting. Det kan ikke bli slik at Norge pumper opp den siste oljen som hentes opp i verden, svarer Rostad.

– Vi håper å se at kreftene som ønsker en mer bærekraftig oljepolitikk får gjennomslag i regjeringsforhandlingene, men det er åpenbart en bekymring for at det ikke skjer nå når SV ikke lenger deltar.

– Det er vel heller ikke gitt at både Ap og Sp vil komme dere i møte når det gjelder vern av mer natur? Avtroppende regjering ønsker 11 nye nasjonalparker, men Sps parlamentariske leder Marit Arnstad har tidligere sagt til Dagsavisen at «vi ser ikke noe stort behov for nye nasjonalparker i Norge».

– Det er bekymringsfullt hvis Sp mener at vi har vernet nok natur. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å verne mye mer enn det som så langt er vernet, svarer Rostad.

[ Vil Senterpartiet parkere nye nasjonalparker? ]

I bakleksa

Hun henviser i den anledning til rapporten «Naturens tilstand 2020», hvor det går fram at Norge ikke nådde ett eneste av de 20 målene som ble vedtatt av FN i 2010 for å redde det biologiske mangfoldet i verden i løpet av de neste ti årene.

I stedet konstaterte FNs naturpanel nylig at én million plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet. Flere tusen av dem har tilhold i Norge.

Mange av disse artene får stadig mindre leveområder. Området som er dekket med motorveier her til lands, har økt med hele 25 prosent bare de ti siste årene, påpeker ForUM, som har hentet dette tallet fra Statistisk sentralbyrå.

– Ett av FNs naturmål var å verne 10 prosent av de marine områdene innen 2020. I fjor nådde vi i stedet bare 4 prosent i Norge, forteller Rostad.

– Blant annet dette viser at våre internasjonale forpliktelser ikke gjenspeiler seg i nasjonal politikk.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!