Innenriks

Erosjon i Tistilbekken og endring i bekkeløpet var hovedårsaken til Gjerdrum-skredet

Granskerne i Gjerdrum-utvalget har konkludert med at endring i bekkeløpet og erosjon i Tistilbekken er hovedårsaken til leirskredet 30. desember 2020.

Gjerdrumutvalget legger fram første delrapport om årsakene til kvikkleireskredet i Ask. Slik ser det ut på rasstedet i dag. 
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Omfanget og hastigheten i erosjonen som er observert, indikerer imidlertid at det ikke bare er snakk om en naturlig erosjon uten menneskelig påvirkning, heter det i deres rapport.

Rapporten ble presentert på en pressekonferanse i Gjerdrum klokka 12 onsdag, men den ble først lagt fram for de pårørende på Gjerdrum ungdomsskole onsdag formiddag.

Ti personer døde i forbindelse med kvikkleireskredet. Flere av dem var savnet over lengre tid før de ble funnet omkommet. 14 bygninger med 31 boenheter forsvant i skredet, og enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

Utvalget mener at kvikkleireskredet natt til 30. desember 2020 startet i ravinen vest for Holmen og deretter forplantet seg bakover og sideveis. Skredet forplantet seg ganske raskt videre mot nord og inn i byggefeltet Nystulia.

Kunnskap om erosjon og fare for skred burde ha ført til erosjonssikringstiltak i nedre del av Tistilbekken der skredet startet, noe som ville redusert risikoen for et kvikkleireskred, heter det i rapporten.

Varsler

Kommunen mottok flere bekymringsmeldinger som dokumenterte erosjon i Tistilbekken i 2008, 2011, 2014 og 2019, ifølge rapporten fra Gjerdrum-utvalget som ble lagt fram onsdag.

– Gjerdrum kommune har mange faresoner for kvikkleire, og det fremgår av plan- og byggesaksbehandlingen at kommunen har et bevisst forhold til denne risikoen i plan- og byggesaker.

– På tross av dette, kan det virke som om kunnskapen om risiko for kvikkleireskred og om konsekvensene av tidligere slike skred på Romerike ikke i tilstrekkelig grad ble koblet med varslene om erosjon.

– Det fremstår for utvalget som at kommunen forsto at det var en risiko, men ikke graden av og mulige konsekvenser av denne risikoen, og at tiltak derfor lot vente på seg.

Uklart hvem som hadde ansvaret

Gjerdrum-utvalget har imidlertid ikke konkludert om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken, og i så fall hvem det var. Utvalget mener at dette er et viktig spørsmål, som må avklares nærmere.

– Det er likevel ikke åpenbart hvem som skal ha ansvaret for at det blir gjort, og hvem som skal bære kostnadene. Det er heller ikke åpenbart hvordan man tidsnok skal oppdage hvor det er størst behov for slik erosjonssikring. Utvalget vil komme tilbake til disse spørsmålene i NOU-en, skriver de.

Det var flere ting som la til rette for skredet. Blant annet dårlig stabilitet i skråningen og mye nedbør høsten 2020.

Ifølge en rapport om de hydrometeorologiske forholdene i forkant av skredet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som utvalget har fått, viser at høsten 2020 var den våteste i området siden høsten 2000. Samtidig var desember uvanlig mild, og ifølge NVEs modellberegninger var det opp mot full vannmetning i grunnen i dagene før skredet gikk.

Når skredet skjedde i år 2020 og ikke i år 2000, skyldes dette erosjon siden år 2000.

Ordfører: Viktig for beboerne

Det var Romerikes Blad som først meldte om Gjerdrum-utvalgets konklusjon.

Gjerdrum-utvalget har hatt i oppgave å finne årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum og vurdere tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i hele landet.

Til avisa sier Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) at det er klart at rapporten er viktig for beboerne.

– Det er en alvorstynget anledning. Det er jo de som er rammet aller hardest. Vi føler alle med dem og er glade for at svarene som kommer, er ganske entydige, sier ordføreren til avisa utenfor lokalene.

Saken fortsetter under videoen

Ville utløst sikringstiltak i dag

Gjerdrum-utvalget konkluderer i sin delrapport med at det ikke er noe umiddelbart behov for å endre på regler knyttet til geotekniske utredninger.

Bakgrunnen for dette er at en utbygging i det aktuelle byggefeltet i dag ville utløst sikringstiltak, ettersom reglene er blitt endret siden det ble etablert på 2000-tallet. NVE publiserte en ny kvikkleireveileder så sent som i 2020.

Generelt kommer utvalget ikke med noen konkrete tiltak i delrapporten.

– Utvalget vil komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å forbedre dagens kvikkleireveileder i utredningen som skal leveres i begynnelsen av 2022, står det i delrapporten.

Utvalget skriver videre at det ikke er ny kunnskap at skred kan spre seg sideveis, men Gjerdrum-raset gir en påminnelse om å ta hensyn til dette.

– Solid og grundig

Rapporten fra Gjerdrum-utvalget som ble levert onsdag er solid og grundig, konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Utvalget har gjort et solid og grundig arbeid, og vi skal nå bruke tid på å sette oss inn i detaljene i rapporten, sier direktør Brigt Samdal i skred- og vassdragsavdelingen.

NVE er nå godt i gang med å bistå Gjerdrum kommune med å sikre området, opplyser direktoratet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her