Innenriks

Alexander Petersen vil studere i utlandet. Det kan bli dyrt

Alexander Petersen (28) drømmer om å studere et halvt år i Skottland, men han vet hvor vanskelig og dyrt det vil bli.

Alexander Petersen (28) reagerer på at politikk om funksjonshemmede regnes som en del av helse- og omsorgssektoren, og ikke likestillingspolitikken.

– Jeg fikk ikke lov å ta med meg assistenten min ut av landet, så jeg måtte betale det som i bunn og grunn var en hjemmesykepleietjeneste. Jeg fikk ikke ekstra støtte, verken fra kommunen eller Lånekassen, til å dekke de utgiftene, sier Alexander Petersen (28) til Dagsavisen.

For noen år siden var han på studieutveksling i Wales. Da studerte han lyd- og musikkproduksjon, og for å få godkjent bachelorgraden sin måtte han dra på utveksling det siste studieåret.

Petersen har en ordning med såkalt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fra Bergen kommune som sørger for at han får hjelp til praktiske gjøremål i hverdagen. Mens alle kommuner er forpliktet til å sørge for tjenester til de som oppholder seg i kommunen, har ikke kommunen plikt til å hjelpe personer som oppholder seg utenfor kommunen, for eksempel i utlandet, ifølge helse- og omsorgstjenesteloven. Det betyr at om Petersen flytter til et annet land får han ikke med seg BPA-ordningen, og må organisere dette på annet vis.

Derfor endte Petersen opp med å betale for den hjelpen han trengte under utvekslingsåret i Wales, av egen lomme. Han skriver nå en masteroppgave i engelsk lingvistikk ved Universitetet i Bergen, og har igjen veldig lyst til å ta deler av studiet i utlandet, men han kvier seg.

Drømmen om ny utveksling

– Jeg er redd folk vil oppfatte det som at jeg ber om noe som er veldig luksus, men det er veldig mange som tar det å dra på utveksling som en selvfølge, sier han.

Erfaringene fra da han studerte i Wales gjør også at han vet alt om hvor vanskelig det er å få til. Petersen er ikke den eneste med lignende erfaringer. Han forteller om andre han vet om med funksjonsnedsettelser som har prøvd å dra på studieutveksling, og som har gått gjennom en lang prosess før de ender opp med å få avslag av kommunen på å ta med seg BPA-ordningen til utlandet.

Karina Harkestad tok saken til retten i 2015 og tapte. Hun hadde da fått tilbud om utveksling ved Berkeley University i USA, men Bergen kommune lot henne ikke dra, skrev VG i 2015. Avslaget ble begrunnet med en beslutning fra kommunen om at personer med BPA ikke får oppholde seg utenfor kommunegrensen i mer enn fem uker per kalenderår. Bergen kommune bekrefter overfor Dagsavisen at dette fortsatt stemmer, og understreker at bruker av BPA selv må organisere dette i samarbeid med dem som er arbeidsgiver for assistentene.

– Kommunen har i utgangspunktet ansvar for å gi tjenester til de som bor og oppholder seg i kommunen. Dette har Bergen kommune valgt å se vekk fra når det gjelder BPA-brukere, som får anledning til å ta med seg tjenesten ut av kommunen i inntil fem uker. Etter det vi kjenner til er ikke dette vanlig praksis i andre kommuner, skriver direktør i etat for vurdering og rehabilitering i Bergen kommune, Elin Wathne, i en e-post til Dagsavisen.

Dersom det er ønskelig å ta assistenter med seg ut av landet må man søke om særskilt tillatelse til det. Harkestad hadde søkt om BPA i utlandet, men fikk nei både av kommunen og Fylkesmannen i Hordaland.

BPA-ordningen gjør at Alexander Petersen kan leve et aktivt liv, både i organisasjonsarbeid, studier og sosialt. Men begrensningene i ordningen gjør at han møter på noen hindre som flertallet av befolkningen ikke har.

Uansett hvor du bor i landet skal du være trygg på at skolen er god, og at ditt barn får den oppfølgingen han eller hun trenger av læreren sin, skriver Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister (H).

Asheim forstår frustrasjonen

Alle studenter skal ha lik rett til å dra på utvekslingsopphold, uavhengig av funksjonsevne og behov for tilrettelegging, understreker avtroppende utdannings- og forskningsminister Henrik Asheim (H) i en e-post til Dagsavisen.

Han innrømmer samtidig at det ikke fungerer sånn i praksis for mange.

– Så vet jeg at det ikke alltid er sånn i praksis for dem som har helse- og omsorgsbehov av et slikt omfang at de trenger bistand fra det offentlige, som for eksempel brukerstyrt personlig assistanse, skriver han.

Asheim viser til at Lånekassen har et eget tilleggsstipend til studenter som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Stipendet er på 3.922 kroner per måned.

Dette har studenter i utlandet rett til å få, på samme vilkår som studenter i Norge, forklarer Asheim.

Asheim sier han forstår at det kan være frustrerende at den enkelte ikke har noen rett på å ta med seg kommunale tjenester til utlandet, enten det gjelder for studier, ferier, arbeidsopphold eller andre utenlandsopphold.

– Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning ba de oss om å foreslå virksomme tiltak for økt studiemobilitet blant studenter med et tilretteleggingsbehov. Dette er noe vi jobber med å følge opp.

– I det nye Erasmus-programmet, som gjelder fra og med i år, er inkludering høyt prioritert. Det betyr blant annet at studenter med særlige behov kan få ekstra økonomisk støtte, skriver han.

BPA – den største utfordringen

Dagsavisen har kontaktet direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-direktoratet), og ba det forklare hvordan det nye Erasmus-programmet vil slå ut for funksjonshemmede med behov for BPA.

– Studenter med funksjonsnedsettelse har i prinsippet de samme rettighetene som andre til å dra på utveksling. Dessverre er det en rekke forhold som kan gjøre det vanskelig, og den største utfordringen er nok knyttet til BPA, på grunn av kostnadene, skriver fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen, i en e-post til Dagsavisen.

Det er også et problem at støttetjenester i mange land kun er organisert for studenter som tar en hel bachelor- eller mastergrad i utlandet, og ikke for utvekslingsstudenter som kun tar deler av studiet i et annet land, påpeker han.

– Det hjelper ikke alltid å ha penger, når mottakssystemet ikke er rigget for å tilby de nødvendige ordningene.

Pedersen understreker likevel at det nye Erasmus-programmet har inkludering, i vid forstand, som en viktig prioritering. Likevel er det ikke sikkert om budsjettene fullt ut kan dekke å ta med seg BPA-tjenesten til utlandet.

– Men vi kan ikke si noe sikkert om det før vi eventuelt har fått en søknad.

Andre spørsmål, som forsikring, bosted og arbeidsgiveransvar, vil også være viktige, og sørge for at flere må bidra. HK-direktoratet vil nå gå i dialog med andre myndigheter om hvordan det nye programmet kan utnyttes, ifølge Pedersen.

Praktiske og konkrete hindringer

Alexander Petersen forteller at han opplever at funksjonshemmede ofte blir sett på som mer annerledes enn de selv føler seg. Som kognitivt frisk, har Petersen følt et stort behov for å bevise det, fordi han opplever at han antas å ikke være det til det motsatte er bevist.

– Det er mange ulike måter å være funksjonshemmet på, men alle blir satt i samme bås. Man har ikke nødvendigvis noe til felles med andre funksjonshemmede, annet enn en funksjonshemning.

Petersen ønsker at samfunnet skal komme dit at han kan vite og forvente at han kommer seg rundt uten store problemer eller hindringer. Da trengs det universelle og strukturelle endringer. Det stemmer ikke at det er for ressurskrevende og dyrt å sørge for at funksjonshemmede er likestilt resten av befolkningen, mener han.

– Og selv hvis det stemte at det var dyrt, så er det utrolig mye dyrere ikke å gi oss assistanse, fordi samfunnet mister skatteinntekter og alle ringvirkningene det har at vi kan skape noe for samfunnet og være aktive samfunnsborgere, kontra hvis vi ikke er det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Thale Engelsen

Thale Engelsen

Journalist