– Jeg tror mange bønder er innstilt på å levere husdyrgjødsel til biogassprodusentene, hvis fornybar biogass blir mer lønnsom i konkurranse med fossilt drivstoff, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.
– Da blir det lettere å fordele gjødselen over et større område og dermed også mindre avrenning til Oslofjorden. Vi vil få en renere fjord, påpeker Tord Araldsen
Han er koordinator i Biogass Oslofjord, et nettverkssamarbeid ledet av Viken fylkeskommune, som har til formål å utnytte energien i gjødsel, slam og organisk avfall i Oslo-regionen på en bedre måte enn i dag.
[ Slik kan kuer bli en viktig varmekilde ]
– Største bidragsyter
Som Dagsavisen nylig skrev, er ekspertene enige om at avrenning fra jordbruket er en av de viktigste årsakene til den elendige tilstanden til Oslofjorden.
– Jordbruket er den største bidragsyteren til næringssalter i Oslofjorden, og Glomma er den viktigste transportåren. Nitrogenmengdene i Oslofjorden er femdoblet på 150 år.
Det påpekte Einar Busterud, ordfører i Hamar kommune, under det første møtet til Oslofjordrådet, som har fått i oppgave av regjeringen å redde Oslofjorden.
– Torsken er nesten borte, tareskogen forsvinner, ærfugl dør, vi gjødsler fjorden altfor mye, konstaterte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) under det samme møtet.
– Å få gjort noe med avrenningen til Oslofjorden er kjempeviktig, istemmer Kari Elisabeth Kaski.
[ Gjødsel blir den nye oljen ]
– Viktig næringsvirksomhet
Samtidig innebærer dagens fortsatt omfattende bruk av fossilt drivstoff, som vi alle vet, store utslipp av klimagasser. Mer bruk av biogass til erstatning for bensin og diesel, vil føre til kutt i disse utslippene, slår SV fast.
Når denne biogassen produseres i Norge på norsk husdyrgjødsel, er det også muligheter for mange nye arbeidsplasser i distriktene, hvis etterspørselen etter biogass øker, påpeker Kaski.
– Dette kan bli viktig næringsvirksomhet for bøndene, mener hun.
I dag er CO₂-avgiften på 1,37 kroner per liter bensin og 1,58 kroner per liter diesel.
I regjeringens klimaplan er det lagt opp til en økning av CO₂-avgiften fra 590 kroner til 2.000 kroner per tonn fram mot 2030.
Det vil innebære en økning av CO₂-avgiften på 4,14 kroner literen for bensin og 4,76 kroner literen for diesel, ifølge beregninger fra Finansdepartementet.
[ Vil gi mer gass ]
Busser og lastebiler
Til sammenligning koster flytende biogass nå mellom 10 og 11 kroner per normalkubikkmeter, konstaterer SV med henvisning til biogassbransjen.no.
Her står det også å lese at det allerede er cirka 40 biogassanlegg i Norge, fra Båtsfjord i nord til Stavanger i sørvest.
– Dagens produksjon av biogass går i hovedsak til kollektivselskapene, tungtransporten, renovasjonsbiler og noen taxier, forteller Tord Araldsen i Biogass Oslofjord.
– For personbiler vil ikke biogass være et alternativ, for det er jo nærmest bestemt at de skal elektrifiseres. Biogass kan heller ikke erstatte all fossil diesel, men den vil være et viktig bidrag til å erstatte mye av bruken av den. Biodiesel kan også brukes i skipsfarten og i prosessindustrien.
– Hvordan stiller du deg til dyrere fossilt drivstoff for å gjøre biogass mer konkurransedyktig?
– Alt som gir økt konkurransekraft for biogass er så absolutt positivt, men dette er ikke det eneste mulige tiltaket, svarer Araldsen.
– Det trengs store anlegg for å kunne produsere biogass med drivstoffkvalitet. Det er viktig at samfunnet er med på å betale for dette. Det finnes allerede gode støtteordninger via Enova og jordbruksavtalen, men spørsmålet er om disse ordningene må tilføres enda mer penger.
Bensin og diesel som omsettes i Norge, inneholder for øvrig allerede en god del biodrivstoff, i gjennomsnitt om lag 15 prosent.
[ Frykter utvanning av dyrepolitiet ]
Ikke aktuelt for Sp
Da Stortinget debatterte regjeringens klimaplan før sommeren, kunngjorde både Sp og Frp at de var sterkt imot regjeringens opptrappingsplan for CO₂-avgiften. Ap, på sin side, ønsker at det skal være lavere CO₂-avgift på drivstoff i distriktene enn andre steder.
Selv om SV nå går inn for noe partiet mener vil være til stor fordel for bøndene, avviser SV at utspillet er et forsøk på å kapre Sp-velgere i innspurten av valgkampen. I stedet er det snakk om et forsøk på å løse klimakrisen, og helst i samspill med Sp, påpekes det til Dagsavisen.
– Vi håper Sp tenker seg om en gang til om CO₂-avgiften og prioriterer noe som kan utløse ny virksomhet for bøndene og skape nye arbeidsplasser i distriktene, sier Kaski.
Men det er ikke aktuelt for Sp å snu i denne saken, responderer Marit Arnstad, Sps parlamentariske leder
– Sp har hele veien vært imot en tredobling av CO₂-avgiften. Det kommer vi ikke til å snu på. En flat tredobling av CO₂-avgiften vil ramme sosialt og geografisk skjevt og øke forskjellene i samfunnet, sier Arnstad.
– Vårt alternativ er en differensiert CO₂-avgift der den økes for dem som har en reell mulighet for omstilling, som for eksempel olje og gassindustrien. For ulike næringer vil Sp at staten skal gå i dialog med næringene for å drøfte nivået på CO₂-avgiften.
[ Etterlyser milliard til grønnere husdyr og mat ]
– Ønsker å øke
Arnstad tilføyer at også Sp ønsker å øke produksjonen og bruken av biogass, og at partiet ser mange muligheter for å bidra til det.
– En av de store utfordringene for satsing på biogass fra husdyrgjødsel, er logistikken knyttet til innsamling av gjødsel og det å skape en verdikjede for produksjon og bruk. Her er samspillet mellom ulike aktører viktig, påpeker Arnstad.
– Vi ønsker å etablere et grønt investeringsfond som skal bidra med kapital til utvikling og strategiske investeringer i bedrifter som satser blant annet på biogass.
Hvor høy CO₂-avgiften blir på bensin og diesel neste år, er det opp til det nye Stortinget å bestemme, og om flertallet der velger å følge det regjeringen foreslår i det som kan bli Høyre-leder og statsminister Erna Solbergs siste statsbudsjett.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
