Også andre med tunge pengesekker støtter nå i økende grad prosjekter i regi av lag, organisasjoner og virksomheter, som har til formål å få ryddet opp i gamle miljøsynder og gjøre Norge mer bærekraftig. Store beløp er innen rekkevidde for dem med gode, grønne ideer.
– Enkelte tiltak er allerede støttet med flere millioner kroner. I prinsippet er det ingen øvre grense, sier Iman Winkelman, direktør i Sparebankforeningen.
I fjor delte Sparebankforeningens medlemmer ut til sammen 2,3 milliarder kroner av sine overskudd til ulike allmennyttige og samfunnsnyttige formål.
– Mange av disse tildelingene går til frivillige lag og organisasjoner som har til hensikt å gjennomføre prosjekter og satsinger som er å betrakte som grønne eller bærekraftige, forteller Winkelman.
[ Nå har næringslivet skjønt at bærekraft lønner seg ]
Rekordbeløp
Mens sparebankene tar av sine overskudd til dette, er det en kontingent på 50 øre for hver plastpose som medlemmene av Handelens Miljøfond kjøper eller selger, som finansierer tiltakene Anja Stokkan er med og fordeler penger til. Over en halv milliard kroner har det blitt siden 2018, inkludert årets utlysning.
– Årets utlysning er på rekordstore 110 millioner kroner. Beløpet er så høyt fordi vi ser et stort behov for å gjøre noe med plastproblemet og fordi det er veldig mange aktører som er interesserte i å søke om midler, forteller Stokkan.
Formålet med Handelens Miljøfond er tredelt, både å redusere plastforsøplingen, øke plastgjenvinningen og redusere forbruket av plastbæreposer. For å få til dette har fondet nå også etablert det nasjonale ryddeprogrammet Rydd Norge, som gjennomføres av profesjonelle ryddere. Til dette formålet skal det årlig settes av rundt 100 millioner kroner, som altså kommer i tillegg til pengene som lag, organisasjoner og virksomheter konkurrerer om.
[ Plastavfall forandrer landskapet ]
10 prosent til fond
Også dem med betydelig mindre budsjetter, ser viktigheten av å støtte miljøtiltak. Et eksempel på det er Fjellregionen interkommunale avfallsselskap as (FIAS), som har et eget fond til dette formålet.
FIAS henter og tar imot avfall fra husholdninger, fritidsboliger og virksomheter i ti kommuner i Nord-Østerdal og Rørosregionen.
– Fondet ble opprettet i 2016, og 10 prosent av overskuddet fra vår næringsvirksomhet føres inn på fondet hvert år, forteller Hanne Maageng Olsen, kommunikasjonssjef i FIAS.
– Totalt er det så langt gitt tilsagn på 1.060.000 kroner. Støtten gis til enkeltpersoner, lag og foreninger, bedrifter eller andre organisasjoner.
Olsen nevner blant annet disse eksemplene på tiltak som har fått støtte:
- Ryddeaksjoner langs veier.
- Tiltak mot spredning av gummigranulat fra kunstgressbane.
- Utstyr til hjemmekompostering og kildesortering.
- «Plastsmart landbruk», et prosjekt som innebærer «jakten på 100 plastsmarte løsninger i landbruket».
[ Så mye plast kaster du i løpet av ett år ]
Saken fortsetter under videoen
Ikke nok til alle
I fjor mottok Handelens Miljøfond over 500 søknader om penger til ulike tiltak for å gjøre noe med plastproblemet. Det var penger nok til 123 av disse tiltakene.
– Behovet for slike støtteordninger er stort. De offentlige midlene til slike formål er ikke tilstrekkelige, selv om vi ser at flere og flere kommuner kommer på banen og viser vilje til å bidra så godt de kan, sier Anja Stokkan.
– Det er helt avgjørende at det stilles midler til rådighet hvis vi skal få til gode prosjekter. Vi kan ikke basere oss på frivillig innsats i all evighet, fortsetter hun.
– Hvordan vurderer du styrkeforholdet mellom forurenserne og de som rydder opp etter dem?
– Forurenserne bør ta ansvar i mye større grad enn i dag. Vi håper på positive endringer i og med EUs plastdirektiv, både med tanke på dens forbud og tiltak for å redusere forsøpling, og at direktivet stiller sterkere krav til produsentansvar, svarer Stokkan.
– Hvor mye har dere satt av til de frivillige organisasjonene av de 110 millionene som er utlyst i år?
– 30 millioner av dem er øremerket frivillig rydding og forebyggende tiltak, mot drøyt 50 millioner totalt siden 2018, svarer Stokkan.
De resterende 80 millionene av årets pott skal blant annet gå til prosjekter som bidrar til redusert plastbruk, økt andel av gjenvinnbare plastprodukter, økt bruk av resirkulert plast og utvikling av teknologi for renere hav og mer effektiv rydding av elver, havner og havbunn.
[ NHO anbefaler fornybar energi som koronahjelp ]
35 stiftelser
Sparebankene har så langt gitt tilskudd til blant annet utskifting av gummigranulat på fotballbaner til fordel for mer miljøvennlig materiale, og forskerskoler om miljø og bærekraft for barn og unge, nevner Iman Winkelman i Sparebankforeningen
– Hva er den grunnleggende tanken bak disse tildelingene?
– Det følger av sparebanktradisjonene å dele deler av overskuddet med gode formål i eget nærmiljø. Dette skyldes at sparebankene ikke har aksjonærer, men er helt eller delvis organisert med samfunnskapital som er eierløs. Når banken går bra, blir det penger til utdeling. Dette tildeles samfunnsnyttige formål. Bærekraft og det grønne skiftet er et område der det finnes mange gode prosjekter å støtte.
[ Maten som gjør kloden godt ]
[ Ønsker ren strøm i Afrika med norsk hjelp ]
Flere søkemuligheter
Anja Stokkan har store forhåpninger til hva tildelingene fra Handelens Miljøfond vil kunne bidra til, både på kort og lengre sikt.
– Vi forventer at fjorårets tildelinger også skal føre til at bruken av resirkulert plast øker med over 15.000 tonn i Norge innen 2023, forteller hun.
– Det jobbes mye opp mot næringslivssektoren for å få utviklet gode løsninger for økt bruk av resirkulert plast, og for å forhindre at plast kommer på avveie, redusere plastbruken og for å få samlet inn plast som har havnet i naturen.
Også en rekke offentlige instanser har tilskuddsordninger til ulike miljøtiltak, rettet mot lag, foreninger og virksomheter. Stokkan har allerede nevnt kommunene. I tillegg byr fylkeskommuner og bydeler på det samme.
Handelens Miljøfond nevner dessuten regionale forskningsfond, Norad, SIVA – Selskapet for industrivekst, Grønn Plattform, Skattefunn og Refusjonsordningen. Sistnevnte ordning finansieres av Miljødirektoratet og administreres av Hold Norge Rent. Den skal sikre at alle som bidrar til at frivillige rydder marint avfall, kan få tilbakebetalt utgiftene til transport og behandling av avfallet, og transport av frivillige.
Næringslivet kan dessuten søke om midler fra miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge. I fjor ble det bevilget 820 millioner kroner fordelt på 150 prosjekter.
Norges forskningsråd kan tilby prosjektstøtte til studenter med gode (og grønne) forretningsideer gjennom STUD-ENT-ordningen. I fjor ble det bevilget 19,7 millioner kroner til ulike prosjekter.
[ Etterlyser utvidet plastforbud ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her
