Innenriks

Krever krafttak for naturen av ny regjering

Naturen er for dårlig beskyttet og forurenser slipper for billig unna, mener Friluftsrådenes Landsforbund. – Vi ønsker strengere reaksjoner, sier daglig leder Morten Dåsnes.

Etter en stortingsperiode med det Dåsnes omtaler som en «uforståelig nedprioritering» av friluftsliv, forventer han at en ny regjering tar store grep for å redde norsk natur fra både forurensning og andre farer, og sikre folk flest god tilgang til naturen. Nå har Friluftsrådenes Landsforbund derfor presentert stortingspartiene for en 16 punkt lang kravliste om dette.

Kan slippe straff

At langt fra alt fungerer som det skal, er utslippet av om lag 13,2 tonn plastpellets fra skipet Trans Carrier i februar i fjor, et høyaktuelt eksempel på, i følge Friluftsrådenes Landsforbund. Selv om både Kystverket, kommuner, organisasjoner og et stort antall frivillige har gjort en veldig innsats for å rydde strender i store deler av Oslofjorden, er mesteparten av de små plastperlene ennå ikke samlet opp. Konsekvensene for dyrelivet kan bli alvorlige, både på kort og lang sikt.

Samtidig har politiet, som Dagsavisen nylig kunne fortelle, så langt konkludert med at ingen kan straffes for forholdet. Det er blitt forklart med at det aktuelle skipet er registrert på Bahamas, og at utslippet fant sted i tysk farvann. Naturvernforbundet har imidlertid påklagd denne henleggelsen, i håp om et annet utfall.

– Vi ønsker strengere reaksjoner mot marin forsøpling både nasjonalt og internasjonalt, slår Dåsnes fast.

– Norge må ta en tydelig ledende rolle i dette arbeidet internasjonalt.

– Strandrydding i ti år

Samtidig mener han det må tas grep for å sikre langsiktig finansiering av fortsatt høyst nødvendig opprydding på strendene.

– Nasjonalt må vi ta høyde for at vi må foreta årlig strandrydding i minst ti år framover. Store aktører trenger langsiktige og forutsigbare rammevilkår, og det er umulig å planlegge så omfattende arbeid når en skal vente på årlig søknadsbehandling, påpeker Dåsnes.

Han ser også behov for mer målrettet og organisert innsats flere steder enn i dag.

– Gjennom de interkommunale friluftsrådene og Skjærgårdstjenesten har en etablerte organer med egnet utstyr, båter og mannskap. Vi mener en med fordel kunne bygd opp en tilsvarende tjeneste som Skjærgårdstjenesten, videre nordover fra Trøndelag med marin forsøpling som hovedoppgave, sier Dåsnes.

– Tåler ikke slike utslipp

Benedicte Lund (MDG), leder av hovedutvalget for landbruk, samferdsel, natur og miljø i Moss, er av dem som har reagert på politiets henleggelse av pelletsutlippet.

– Denne saken viser tydelig at forsøplingsutslipp faller mellom flere juridiske stoler. Det gjør at miljøet taper, og myndighetene forholder seg temmelig passive, sier Lund.

– Slike utslipp er like farlige for miljøet som andre utslipp. Oslofjorden tåler ikke slike utslipp. Havene tåler det ikke. Så selv om selve tapet av last foregikk i farvann utenfor norsk jurisdiksjon, må det jobbes med å finne en ansvarlig aktør. Om ikke annet må det tas lærdom av hvordan plastpellets må sikres mot lekkasje til omgivelsene under frakt. Det må produsenten og dermed ansvarlig selger av pelletsen, ta ansvar for, fortsetter Lund.

– Må settes inn krafttak

Det å stille forurensere til ansvar, er likevel bare en liten del av hva Morten Dåsnes i Friluftsrådenes Landsforbund forventer av en ny regjering, når den tiltrer etter stortingsvalget.

– Vi mener det nå må settes inn et krafttak for å snu utviklinga hvor altfor mye verdifull natur går tapt hvert år. For å snu en slik negativ utvikling må virkemidlene styrkes. Det innebærer større vektlegging ved arealplanlegging og sterkere prioritering av de økonomiske midlene til offentlig oppkjøp av friluftslivsområder.

– Vi er nå inne i FNs tiår for naturrestaurering, og en del steder må natur tas tilbake for å gi mennesker nødvendig tilgang til friluftslivsområder, fortsetter Dåsnes.

– Vi mener det løftet vi etterlyser, vil gi store positive effekter på folks trivsel og helse.

Krympende tilskudd

– Du sier at inneværende stortingsperiode har vært prega av en uforståelig nedprioritering av friluftsliv. Hvordan har det artet seg?

– Det er synliggjort tydelig med nedgangen i tilskuddsmidler til friluftslivsformål, svarer Dåsnes.

Han viser til at det i år er bevilget 148,2 millioner kroner i tilskuddsmidler til friluftsliv over hele landet. Det innebærer en forlengelse av en trend med stadig fallende bevilgninger siden 2018. Da ble 173,3 millioner satt av til formålet.

– Hvor mye mer penger vil dere ha og hva vil det kunne bidra til?

– I første omgang må kuttene i tilskuddsmidler fra 2017 reverseres. Vi har konkret bedt om 37 millioner kroner ekstra i forhold til 2021-budsjettet, fordelt på 16 millioner til fysisk tilrettelegging for friluftsliv, 16 millioner til aktivitetstiltak og 5 millioner til en ny ordning med juridisk hjelp til kommuner og friluftsråd i strandsonesaker, svarer Dåsnes.

100 millioner kroner

– Med et «løft» ser vi for oss en økning i størrelsesorden 100 millioner kroner, om det skal monne i nasjonal sammenheng og gi en effekt for folks helse og trivsel, fortsetter Dåsnes.

– Så er det jo pekt på at hvis en virkelig skal kjøpe tilbake eiendommer i strandsonen i Oslofjordområdet og andre pressområder, trengs det flere hundre millioner, gjerne i form av et fond.

– I friluftslivssammenheng er dette betydelige midler, men i en større statsbudsjettsammenheng er det små midler. Innsparingene på helsebudsjettet kan bli det mangedobbelte om vi lykkes med å aktivisere en større del av befolkningen, tror Dåsnes.

Flere andre krav

Her er noe av det andre Friluftsrådenes Landsforbund mener at en ny regjering må gjøre:

  • Ivareta og fremme allemannsretten blant annet ved å grunnlovsfeste den.
  • Føre en restriktiv politikk for motorisert ferdsel i utmark, og vektlegge mulighetene til å oppleve stillhet og urørt natur.
  • Bedre allmennhetens tilgang til strandsonen ved å støtte kommunenes arbeid med å fjerne ulovlige stengsler og bygg, og styrke arbeidet med offentlig oppkjøp.
  • Innføre nasjonale planretningslinjer for å ta vare på nærfriluftsområder, bymarker og viktige fjellområder for friluftsliv.
  • Gjennomføre et krafttak for økt bruk av naturen som læringsarena i samsvar med nye læreplaner, og som ledd i innføringen av én time fysisk aktivitet hver dag i skolen.
  • Bruke friluftsliv aktivt i integreringsarbeidet.
  • Utarbeide en ny stortingsmelding om friluftslivspolitikken.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!


Mer fra Dagsavisen