USA skal hjelpe Norge med å gjøre uran ubrukelig i atomvåpen

– Denne avtalen legger et viktig grunnlag for at Norge skal bli kvitt atomvåpenandvendbart materiale. Norge blir et pilotland, og jeg håper at andre land også kan benytte seg av denne teknologien, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Norge er ett av bare 22 land som har høyanriket uran i sivil sektor.

En form for uskadeliggjøring – ved at materialet gjøres ubrukelig til atomvåpen – har vært på den internasjonale agendaen i flere år. Intensjonsavtalen som Nybø undertegnet onsdag, er startskuddet for prosessen som USAs energiminister Jennifer M. Granholm sier vil «gjøre verden til et tryggere sted».

[ Venstresiden bør være positive til endringen i oljeskatten ]

Spesielt vanskelig

Det norske uranet inneholder thorium, noe som gjør det spesielt vanskelig å kvitte seg med det. Uranet skal blandes ut med utarmet uran, slik at det ikke lenger er høyanriket, i et nytt amerikanskutviklet anlegg. Dersom alt går etter planen, vil arbeidet kunne starte i løpet av 2022/2023. Det må gjøres videre tekniske undersøkelser og gis tillatelser fra amerikanske og norske myndigheter før planene kan settes ut i livet.

– At vi kvitter oss med høyanriket uran, vil også være en viktig milepæl i den opprydding av norsk atomavfall som regjeringen har tatt initiativ til, og som er forventet å vare i mer enn 50 år og koste mer enn 24 milliarder kroner i investeringskostnader, sier næringsministeren.

[ Faren har sagt at Ap er for arbeidere. Selv er Yassin usikker på hvem han skal stemme på (+) ]

Viktig steg

Institutt for energiteknikk (IFE) har brukt høyanriket uran i en del av sine forskningsprosjekter i det internasjonale Haldenprosjektet. Avfallet er spesielt utfordrende å lagre og deponere.

– Høyanriket uran utgjør en sikkerhetsrisiko, og Norge er ett av få land i verden som fremdeles besitter denne type materiale. Med denne avtalen er vi et viktig steg videre på veien mot en trygg opprydding etter Norges atomvirksomhet, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby ved IFE.

– Oppbevaringen av slikt materiale blir dyrere og mer krevende, både på kort og lang sikt. Dette prosjektet vil derfor være et riktig steg i å redusere vår fremtidige opprydningskostnad, sier sektordirektør teknisk Nils Bøhmer i Norsk nukleær dekommisjonering.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen