Innenriks

Flertall for ny avgift som vil redde natur

Naturen har mange venner. Seks av ti støtter et forslag om at utbyggere skal betale avgift for nedbygging av natur.

– Naturen bygges ned bit for bit. Arter og naturtyper taper, påpeker generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Det viser en landsomfattende spørreundersøkelse Opinion har gjort for WWF Verdens naturfond.

61 prosent svarer at de «i svært stor grad» eller «i ganske stor grad» er for en slik avgift.

Samtidig er det bare 16 prosent som sier nei til forslaget ved å svare at de bare «i svært liten grad» eller «i ganske liten grad», støtter det.

– Hvordan er en slik naturavgift ment å fungere?

– Vi går inn for en modell der størrelsen på avgiften fastsettes ut fra hva det vil koste å restaurere tilsvarende natur et annet sted, svarer generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Vårt forslag er at pengene skal gå inn i et fond som brukes til restaurering av norsk natur.

Støtte på Stortinget

De ihuga naturvernerne i WWF er på ingen måten alene om å ønske seg en naturavgift på utbygginger. WWF viser til at både Økosystemutvalget i 2013, Grønn skattekommisjon i 2015 og Pandemiutvalget tidligere i år, har foreslått det samme. I tillegg er det slik at finansminister Jan Tore Sanner (H) har bedt om en vurdering av dette fra sin nye skattekommisjon.

WWF konstaterer også, etter å ha spurt partiene på Stortinget, at både SV, MDG, Venstre, KrF og Ap er svært eller ganske positive til en slik avgift.

«Arbeiderpartiet har foreslått at det skal utvikles mekanismer som gjør at utbyggere som bruker skog, jord eller annen natur, skal kompensere for det ved å restaurere natur andre steder gjennom et såkalt naturbidrag/avgift», svarer Ap på WWFs spørsmål om partiet vil innføre «en naturavgift på store utbygginger».

Høyre, FrP og Rødt er mer skeptiske til noe slikt, men bare Senterpartiet er tydelig imot. Svaret WWF har fått fra dem er et kort og kontant «nei».

Bygger ned «Vestfold»

I juni skrev Dagsavisen at regjeringen ikke aner hvor store arealer som til sammen har gått med til vei- og baneutbygging, boligbygging, hyttebygging, næringsformål og vindkraftutbygging de seneste årene. Tall fra SSB gir likevel en god indikasjon på at det er snakk om store arealer. Bare i perioden 2008–2019 ble om lag 540 kvadratkilometer av landarealene bygget ned. Av dette var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr.

– Naturen bygges ned bit for bit. Arter og naturtyper taper. I Norge er det godkjente planer for utbygging av områder som til sammen er større enn gamle Vestfold fylke, forteller Andaur.

Restaureringen av natur som så langt er blitt igangsatt som et mottiltak mot at stadig mer natur legges under asfalt og betong, monner lite i den store sammenhengen.

Uroen over hva som er i ferd med å skje med naturen, lar seg ikke bare lese i meningsmålingene nå før stortingsvalget. I WWFs nye undersøkelse svarer tre av fire at de er svært eller ganske bekymret for nedbyggingen av natur.

– Dirigere utbygginger

– Dere vil at naturavgiften skal gå inn i et fond til restaurering av natur. Hva slags restaureringstiltak kan være aktuelle?

– Restaurering av natur kan for eksempel innebære å gjenopprette natur som har vært nedbygd eller dyrket opp, som å fylle opp igjen grøfter i myr eller fjerne gamle kraftmaster eller veier i fjellet, svarer Andaur.

– Det kan også innebære å åpne elver og bekker som har vært lukkede, legge til rette for at fisk kan leve og gyte i elver som har vært tørrlagt, styrke det naturlige flomvernet, reetablere tareskoger i fjorder hvor de er blitt borte, eller avle opp og sette ut arter i et område hvor de naturlig hører hjemme, men hvor de mer eller mindre er blitt utryddet.

– Slike tiltak kan vel fort beløpe seg til millioner av kroner? Vil ikke dette kunne bremse boligbyggingen?

– En slik avgift vil fordyre nye utbygginger i naturområder. Målet med avgiften er å dirigere utbygginger til områder der påvirkningen på naturen er minst mulig, for eksempel ved fortetting av allerede eksisterende boligfelt eller andre bebygde områder, og sørge for at inngrep man likevel gjør vil bli kompensert.

– Nasjonal arealnøytralitet

Miljøorganisasjonen Sabima var først ute da de i 2013 tok i bruk begrepet «arealnøytralitet», for å beskrive en slik netto nullbruk av ny natur. I juli skrev Dagsavisen om Nordre Follo kommune som nå har vedtatt arealnøytralitet i kommuneplanen sin, og som så langt har lyktes med å etterleve dette, ifølge ordfører Hanne Opdan (Ap) og varaordfører Hans Martin Enger (MDG).

– Vårt forslag er å innføre et økonomisk virkemiddel som virker i retning av en slik arealnøytralitet over hele landet, påpeker Andaur.

– Er det ikke en fare for at utbyggere baker en naturavgift inn i nye boliger slik at de blir enda dyrere enn i dag?

– Vi er blitt vant til at forurenser skal betale. Hensikten med dette forslaget er at når det gjelder nedbygging av natur, er det utbygger som skal betale. Det vil gjøre nye utbygginger som bygger ned natur, dyrere enn i dag.

Alt fra veier til hytter

– Skal alle måtte betale denne avgiften, fra dem som bygger store boligfelt til enkeltpersoner som vil sette opp en garasje på tomta si?

– Man kan se for seg ulike modeller for en slik avgift, svarer Andaur.

– Spørsmålet vil åpenbart trenge en utredning der man lager et presist forslag. Vårt forslag er å legge en avgift på alle utbygginger som er store nok til å kreve miljøkonsekvensvurdering. Det vil typisk inkludere veiutbygginger, kraftverk og næringsbygg, men også bolig- og hyttefelter bør omfattes. Her kunne modellen være at «tariffen» settes når planen blir vedtatt, slik at utbyggere som vurderer å gå inn i planområdet, etterpå vil kunne beregne hva naturavgiften vil bli ved en utbygging.

– Bør noen områder bli unntatt en slik avgift?

– Slike spørsmål og avgrensninger må en utredning finne gode løsninger på. Det vil for eksempel være veldig viktig å lage en modell som ikke øker presset på å bygge ut på matjord. Utbygginger bør så langt som mulig skje i områder som allerede er i bruk.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!