Gjør som pappa 40 år senere

– Pappa har fortalt at det var stor folkelig misnøye med aksjonen da, men i etterkant er den blitt sett på som heroisk, konstaterer 24-åringen.

[ – Jeg har ikke lyst og det er skummelt ]

Store ringvirkninger

Mer enn 40 år har gått siden forfatteren, lyrikeren og dramatikeren Erling Kittelsen dro til Finnmark for å protestere mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget ved å utøve sivil ulydighet.

– Jeg var ikke ML-er, men har alltid vært litt aksjonist. Jeg var blant annet lenkesjef i den aller første demonstrasjon i Stilla, bodde der i fem uker og sto på barrikadene. Vi ble båret bort og så opp igjen. Først et par år senere kom sultestreiken og den nasjonale aksjonen. Jeg opplevde bare det lokale politiet som ga opp, fortalte Kittelsen til Dagsavisen i 2017.

I dag er det en utbredt oppfatning at Altaaksjonen var viktig, ikke minst for samene. I etterkant kom både samerettsutvalget, sameloven og opprettelsen av Sametinget.

Synet på betydningen av naturvern ble også vesentlig endret, og etter hvert erkjente til og med daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) at utbyggingen, som ble fullført til tross for massive protester, var en tabbe.

[ SV vil ha verden med på kutt i oljeproduksjonen ]

– Kjærlighet til livet

Mer enn 1.000 demonstranter fikk til sammen fem millioner kroner i bøter, i forbindelse med Altaaksjonen. En rekke personer ble også varetektsfengslet høsten 1981, eller måtte i fengsel på grunn av bøter som ikke ble betalt, ifølge Naturvernforbundet.

Nå gjentar historien seg, men denne gang er det den norske oljeutvinningens påvirkning av klimaet som er stridens kjerne og årsaken til at XR-medlemmer er villige til å risikere både arrestasjon, store bøter og fengselsstraff.

– Da jeg kom inn i XR fjor, var jeg litt skeptisk, men så opplevde jeg samholdet mellom alle fra 14 år til opp i 80-årene, for å trygge kloden og sette liv først, forteller Jonas Kittelsen.

– XR er bygget på kjærlighet til livet og folk. Vi har et åpent miljø hvor vi prøver å inkludere alle, og nå vil vi også prøve å få med oss flere med minoritetsbakgrunn.

Tidligere i år tok blant annet Kittelsen initiativet til XR Ung.

– Det er en undergruppe i XR for medlemmer under 25 år, for aksjoner med de unges perspektiv, men også for at unge skal få snakke om økosorg og hvordan vi skal finne styrke sammen, forklarer han.

[ Han skal fronte besteforeldrene i klimakampen ]

– Klimaekstremister

– Med XR Ung ønsker vi å skape et sted hvor unge kan utføre ikke-voldelig sivil ulydighet i trygge rammer, fortsetter Kittelsen.

Også under Altaaksjonen var det ikke-voldsprinsippet som gjaldt. Den nå avdøde filosofen Arne Næss var blant dem som sørget for at alt gikk fredelig for seg, og da politiet kom, lot demonstrantene seg bære bort. Så har også vært tilfellet under XRs aksjoner i Oslo.

Likevel har det fra enkelte hold blitt brukt sterke ord om XRs måte å aksjonere på.

Justispolitisk talsperson for Høyre, Peter Frølich, har omtalt demonstrantene som tullinger og ekstremister, ifølge NTB.

– Dette er ytterliggående klimaekstremister uten respekt for demokratiet. Disse folkene kan du få billig av meg. Aksjonene har også en stor kostnad. Politiet tvinges til å bruke tid og ressurser på disse tullingene.

Det sa Frølich etter at XR Ung hadde inntatt lobbyen i Olje- og energidepartementet for deretter å nekte å flytte seg. Hovedbudskapet da som ellers under aksjonsuka, var at Norge må stanse med all oljeutvinning.

[ – Klimakrisen er ute av kontroll ]

– Er ikke ekstremt

– Hvor unge er de yngste som er med i XR Ung?

– Den yngste er vel 16-17-år. Vi rekrutterer ikke 12-åringer. De yngste som er med må ha samtykke fra foreldrene for å få være med på aksjonene, svarer Kittelsen.

– Kan ikke aksjonene deres basert på sivil ulydighet oppleves som både ekstreme og skremmende?

– Det å gå inn en åpen dør i Olje- og energidepartementet for deretter å sette seg i lobbyen, er ikke ekstremt. Jeg skjønner at noen kan oppleve XR som frastøtende, men de er kanskje ikke så veldig pro-klima uansett.

– Hva tror du om XR Ung og XRs framtid?

– I Storbritannia har XR vokst til en stor bevegelse med titusenvis av medlemmer. Samtidig er nok Norge ett av landene hvor det er vanskeligst å drive med sivil ulydighet. Her er vi vant med at vi ikke skal stå i veien for hverandre. Men når folk begynner å forstå alvoret, vil de nok også bli mer åpne for en sånn type bevegelse som oss. XR er likevel ikke svaret på alt. Også de andre miljøorganisasjonene står for mye viktig.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!