Innenriks

«Alejandro» fra Filippinene frakter laks i Norge for 25 kroner timen

Mer og mer norsk fisk fraktes av utenlandske transportselskaper, men norske transportkjøpere sjekker ikke hva sjåførene tjener.

– En gjennomsnittlig arbeidsdag er mellom 11 og 13 timer lang, og vi får en fast sum per dag. Vi får ikke overtidstillegg.

«Alejandro» er fra Filippinene og jobber som langtransportsjåfør i et østeuropeisk transportfirma. I frykt for represalier fra arbeidsgiveren ønsker han ikke å oppgi sitt virkelige navn, men han forteller at han på lik linje med over hundre tusen kollegaer i Polen og Baltikum er ansatt gjennom et underselskap som rekrutterer billigarbeidere fra utenfor EU. Lokkemidlene er høye lønninger og betalt utdanning, men det arbeidsgiverne ikke forteller sjåførene, er at de egentlig har krav på mye mer.

Skal ha norsk minstelønn

Alejandro ble lovet mellom 1500 og 2000 euro per måned, men realiteten skulle vise seg å være litt annerledes. Uavhengig av arbeidsdagens lengde får han 80 euro per dag, men størstedelen er diettpenger som skal dekke kost og losji. Bare rundt 30 euro av den daglige summen er skattbar inntekt. Det utgjør rundt 25 kroner per time.

Mange av transportoppdragene som Alejandro utfører i Norge, er såkalte kabotasjeturer, oppdrag hvor det både lastes og losses innenriks. Under slike oppdrag skal sjåføren ha norsk minstelønn i det tidsrommet oppdraget pågår. Det er nytt for ham.

– Jeg får ikke noe tillegg dersom jeg kjører kabotasje. Det er første gang jeg hører om dette, sier han til Frifagbevegelse.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

(Saken fortsetter under bildet)

PRISLISTE: I prislisten som er avtalt mellom Bravo Seafood og Intercargo Scandinavia er det oppgitt mange tillegg for diverse tjenester og transporttyper. Men intet tillegg for minstelønn ved kabotasjekjøring.

Bekrefter dagsats

Arbeidstilsynet har avdekket at flertallet av de utenlandske sjåførene som kjører kabotasje i Norge ikke mottar norsk minstelønn, selv om det er et lovpålagt krav.

Alejandros arbeidsgiver, Intercargo Scandinavia, har operert i Norge i en årrekke og spesialiserer seg på transport av sjømat. Daglig leder Chris Lyman forteller at de har rundt 80 lastebiler i drift, hvorav 30 er bemannet av filippinere. Han bekrefter også at sjåførene i utgangspunktet ikke har timelønn, men hevder likevel at de får betalt som de skal etter å ha kjørt kabotasjeoppdrag.

– Basislønna er en dagsats, men fra denne avregnes timelønn hvis sjåføren utfører kabotasje i et annet land, sier Lyman, men vil ikke oppgi hvor mye sjåførene faktisk tjener.

– Det varierer fra sjåfør til sjåfør og ut fra hvor man kjører.

Har aldri kontrollert

I rundt fem år har sjømatbedriften Bravo Seafood AS hatt avtale med Intercargo Scandinavia. Daglig leder Karl Petter Myklebust bekrefter innholdet i avtalen som redaksjonen har fått tilgang til. Avtalen oppgir at transportselskapet er hovedleverandør for Bravo Seafood AS, også på innenrikstransport.

I disse dager foregår det en tilsynsprosess hvor Arbeidstilsynet etterspør dokumentasjon på hvordan sjømatbedriften kontrollerer at sjåførene som kjører for dem har riktig lønn, slik de plikter å gjøre. Den kontrollen har ikke Bravo Seafood AS utført.

– Vi har vært for dårlige på det. Vi har ikke etterspurt lønnsslipper og timelister før nå, innrømmer Myklebust.

Mye delt: Langtransportsjåfør Anita (37) er på jobb 15 timer daglig: – Jobben går først, alltid

(Saken fortsetter under bildet)

På Intercargos lastebiler finner du norske internettadresser som tilsynelatende skal gi kundene en følelse av at dette er et lokalt firma. Men bilene er registrert i Romania og Polen, og sjåførene er vanligvis fra Ukraina, Romania og Filippinene.

Kan ikke regelverket

Bestillere av transport er underlagt noe som kalles informasjons- og påseplikt.

Det betyr at de både skal informere i forkant om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder under transportoppdraget de skal utføre, og kontrollere i etterkant at sjåførene faktisk mottok lønna de hadde krav på. Bravo Seafood AS innrømmer at de ikke har kunnet det regelverket godt nok, men etter at Arbeidstilsynet begynte å stille spørsmål i fjor høst, endret Bravo Seafood AS avtalen med Intercargo. Nå stilles det for første gang krav til norsk minstelønn ved innenrikskjøring, uten at prisen for transporten er endret.

– Hvordan vet du at sjåførene får norsk minstelønn?

– Vi forventer at de som kjører for oss følger regelverket, sier Myklebust.

Fått med deg denne? Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Motstridende forklaringer

Chris Lyman i Intercargo hevder på sin side at de i all hovedsak ikke kjører innenriksoppdragene selv, fordi det er dårlig butikk grunnet lave priser og konkurranse fra tog.

Han forteller at de som hovedleverandør for blant annet Bravo Seafood AS også må løse innenriksoppdrag, men at disse i utgangspunktet settes bort til norske transportører.

Det synet deles ikke av bedriften han oppgir å bruke mest, Asko.

– I utgangspunktet kjører de innenriksoppdragene selv, og det nok bare i de tilfellene at de ikke har biler i geografisk posisjon at de setter bort denne kjøringen til andre, deriblant oss, sier Tor-Rune Nøkleby i Asko.

Mye lest: Ikea renvasker dumping-anklaget transportbedrift

– Ville gått konkurs

Karl Petter Myklebust i Bravo Seafood AS understreker at de er opptatt av at sjåførene skal ha riktig betaling, men å bruke norske transportører på innenrikstransport avviser han kontant.

– Da ville vi gått konkurs. Vi hadde i alle fall ikke vært konkurransedyktige, for å si det på en litt annen måte.

Bravo Seafood AS er en relativt liten aktør sammenlignet med de større børsnoterte sjømatgigantene, men Arbeidstilsynet finner også store avvik når de kontrollerer informasjons- og påseplikten hos industrilederne. Tidligere i år kom det fram at SalMar Farming ikke hadde kontraktsfestet minstelønnskrav med en eneste transportør, og den største sjømatbedriften i Norge, Mowi, innrømmet i en rettssak nylig at de i mange år ikke hadde hatt kontroll på lønnsvilkårene til de utenlandske sjåførene.

Bekrefter lønnstyveri

Siden 2016 har Statens vegvesen hatt en egen krimenhet som blant annet undersøker tilfeller av organisert arbeidslivskriminalitet i transportnæringen. De bekrefter det sjåførene forteller.

– Det er all grunn til å tenke at det foregår sosial dumping på norske veier. Det er mange undersøkelser og tall som peker på det samme. Vi har ikke noe eksakt tall på omfanget av lønnstyveriet som foregår i den sammenhengen, men det er god grunn til å ha en hypotese om at omfanget er stort, og at det er mange som ikke får det de har krav på, sier seniorrådgiver Per Herman Pedersen.

(Saken fortsetter under bildet)

Per Herman Pedersen i Statens vegvesens krimenhet bekrefter at det foregår omfattende underbetaling av sjåfører som kjører kabotasje i Norge.

Skeptisk til dokumentasjon

Kontroll av allmenngjort lønn hos utenlandske transportforetak er i praksis en tillitsbasert øvelse, siden norske kontrollmyndigheter ikke har anledning til å foreta bedriftstilsyn i utlandet.

– Det er ikke alltid grunn til å feste lit til det som presenteres i kontrollsammenheng. Hvis dokumentasjon er tilsendt per post, er det bare villigheten til å sende uriktig dokumentasjon som er terskelen. Og når en ikke kan kontrollere det som kommer inn opp mot realiteten, så er jo det enkelt, sier Pedersen.

Krimenheten leverte i fjor en rapport til samferdselsminister Knut Arild Hareide. Den viktigste anbefalingen var å etablere en permanent tverretatlig satsing på etterretning og etterforskning av organiserte kriminelle.

Samtidig trekker Pedersen fram noe som er vel så viktig.

– Dersom de kriminelle aktørene mister tilgangen til oppdrag, så vil nok det ha den største preventive effekten, og i mange tilfeller gi et mye større tap enn dersom man blir ilagt en foretaksstraff.

Stoler mest på sjåføren

Arbeidstilsynet har tidligere sjekket lønningene til sjåfører fra Intercargo Scandinavia, men har ikke kunnet påvise brudd på lønnsbestemmelsene ved kabotasjekjøring ut fra dokumentasjonen som er tilsendt. Derfor blir det påstand mot påstand, bedrift mot sjåfør. Krimenheten mener det i slike tilfeller generelt er grunn til å feste størst lit til arbeidstakerens forklaring.

– Det er vel nærliggende, ut fra motivbildet, å tenke at arbeidstaker er den som er nærmest sannheten i slike tilfeller, og at arbeidsgiver vil ha noe å tjene på å vinne fram i konkurransen, ved å ha mindre kostnader knyttet til lønn.

Heller jobb enn høy lønn

Alejandro vet at han risikerer mye dersom han spør om å få minstelønnen han har krav på. Den sjansen ønsker han ikke å ta, siden inntekten brødfør familien hjemme i Filippinene.

– Hvis jeg spør om det, kan det hende jeg mister jobben. Da må jeg i alle fall skaffe meg en advokat først.

Denne saken ble først publisert hos Frifagbevegelse.no.

Mer fra Dagsavisen