Innenriks

Smitten øker – men FHI foreslår likevel lettelser

Vaksineringen av det norske samfunnet har gjort koronaviruset langt mindre farlig. Nå anbefaler FHI enkelte lettelser selv i en tid hvor smitten stiger.

Det har vært en stor smitteøkning i Grimstad denne uken. Kommunen anslår at om lag 4.000 sitter i karantene. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Blant annet foreslår Folkehelseinstituttet (FHI) endringer i karantenereglene for nærkontakter.

– Utstrakt immunitet i befolkningen gjør at utbrudd lettere bringes under kontroll, og at få blir alvorlig syke. Det er antakelig mindre forholdsmessig nå å opprettholde et såpass inngripende tiltak som streng karantene for alle nærkontakter, skriver FHI i sin siste risikovurdering, som kom mandag.

Regjeringen har de siste dagene vurdert hva som skal skje med den videre gjenåpningen av Norge, etter at trinn fire i gjenåpningsplanen ble utsatt til slutten av juli/begynnelsen av august. En avklaring kommer trolig på regjeringens koronapressekonferanse onsdag.

– Samfunnet er allerede åpnet betydelig, og det gjenstår bare ett trinn. Vi har gitt vårt innspill til regjeringen, som vil ta en beslutning etter hvert, sier overlege Preben Aavitsland i FHI til NTB.

Smitten øker

I forrige uke varslet FHI-direktør Camilla Stoltenberg at de regnet med at smitten ville øke framover, og denne uken ser man en tydelig trend til det.

De siste tallene viser 330 koronasmittede på ett døgn i Norge, 135 flere enn i forrige uke og det høyeste smittetallet på en enkelt dag siden 1. juni.

I risikovurderingen som kom mandag, regnes det som middels sannsynlig at den økende smitten vil fortsette gjennom de to neste månedene, med kanskje opp mot to-tre tusen smittetilfeller i uken.

– Små konsekvenser ved smitteøkning

FHI vurderer at en slik økning vil ha liten konsekvens for befolkningen, for helsetjenesten generelt og for sykehusene spesielt. Blant annet fordi så mange nå er vaksinerte.

– Faren for overbelastning av sykehusene i denne perioden vil sannsynligvis være liten, ogsåfordi færre av de smittede vil få alvorlig forløp. Kommunene må håndtere utbrudd.Smitteoppsporingen kan bli krevende når pasientene har hatt mange nærkontakter, men ilys av høy vaksinasjonsdekning kan smittesporings- og karanteneregimet justeres, skriver FHI i risikovurderingen.

Aavitsland vil ikke si hvordan de ser for seg det nye regimet.

– Vi har levert et forslag til regjeringen om dette, og det blir offentlig når regjeringen har tatt en beslutning, sier han.

Veldig lite farlig for unge

I den siste risikovurderingen understrekes det at framveksten av deltavarianten av koronaviruset gjør smittesituasjonen mer usikker, og at det derfor er nødvendig med årvåkenhet. Dette gjør også at FHI bare har «middels tiltro» sin egen vurdering.

Konklusjonen er likevel at den samlede risikoen ved covid-19-epidemien i august-september er liten.

– Det kan komme en økning i antall tilfeller, men antallet alvorlige tilfeller blirfortsatt lavt slik at konsekvensene er små, heter det i rapporten.

Sårbare er godt beskyttet

Aavitsland påpeker at når de mest utsatte og sårbare er vaksinert og godt beskyttet, vil det i hovedsak være unge som kan bli smittet.

– Og for dem er dette en veldig lite farlig sykdom, påpeker han.

Vaksineringen har allerede endret kraftig på andelen smittede som blir alvorlig syke.

– I vinter betød 100 nye tilfeller 3–4 nye sykehusinnleggelser uka etter. Nå er det bare litt over 1 innleggelse per 100 tilfeller, sier overlegen.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Ifølge den ferske rapporten har FHI heller ikke funnet tegn på at andelen som blir alvorlig syke, er høyere for deltavarianten, som nå er dominerende i Norge.

– I motsetning til funnene fra andre land, tyder foreløpige analyser av norske data ikke på økt risiko for innleggelse i sykehus med covid-19 som hovedårsak blant personer smittet med deltavarianten sammenlignet med Alfa, konkluderer FHI.

Fakta: Slik ser FHI for seg koronatiltakene framover

Onsdag orienterer regjeringen om koronasituasjonen og vil trolig avklare hva som skjer med videre gjenåpning av Norge. I sin siste risikovurdering kommer FHI med en rekke innspill på hva som bør skje med koronatiltakene:

Hygiene:

– Vi ser ingen grunner til å endre hygienerådene, men folk må fortsatt ha god håndhygiene og holde seg hjemme ved sykdom og bli testet, skriver FHI, som understreker at det ikke er noen gode holdepunkter for at deltavarianten av koronaviruset smitter annerledes enn alfa.

Testing, isolering, smitteoppsporing og karantene (TISK)

– Etter hvert som de aller fleste voksne er vaksinert, kan opplegget for å finne og følge opp nærkontakter av smittede justeres. Karantene i ti dager er et inngripende tiltak, og det blir etter hvert neppe forholdsmessig å benytte det i samme omfang som før, særlig ikke hos barn. Et opplegg med testing kan trolig erstatte karantene for mange nærkontakter. Framveksten av deltavarianten endrer ikke denne vurderingen, skriver FHI.

Kontaktreduserende tiltak:

– Samtidig som delta er i ferd med å overta som dominerende virus i landet, skjer en gradvis avvikling av nasjonale kontaktreduserende tiltak, og vaksinasjonsprogrammet ruller framover, skriver FHI.

Innreisetiltak:

– Risikobaserte innreisetiltak bør fortsette inntil videre, men ikke begrunnet bare i frykt for import av deltavarianten siden den allerede er dominerende i Norge. Slike tiltak bidrar også til overvåkingen av virus som importeres til landet, skriver FHI.

Håndtering av utbrudd:

– Dersom det oppdages lokale utbrudd med delta, må vi få dem under kontroll.

– Siden det nå er så stor og stadig økende immunitet i befolkningen, er det betydelig mindre fare for at lokale utbrudd skal løpe helt ut av kontroll, skape stor sykdomsbyrde og overbelaste sykehusene. Kommunene kan derfor være mer avventende med omfattende kontaktreduserende tiltak; testing og smittesporing er ofte tilstrekkelig. Sykehusene må likevel fortsatt ha beredskap for å kunne håndtere flere pasienter med alvorlig forløp.

Intervall mellom vaksinedoser:

– Vi anbefaler å fortsette med dagens vaksinasjonsstrategi (altså inntil 12 ukers intervall mellom første og andre dose for personer under 65 år som ikke tilhører risikogruppene) – alternativ 1 over – inntil videre. Så snart vaksinetilgangen gjør det mulig, bør intervallet forkortes noen uker, skriver FHI.

Vaksinasjon: omfang

– Ungdom 16–17 år har vi anbefalt å inkludere i vaksinasjonsprogrammet, men endelig beslutning er ennå ikke fattet. Ungdom 12–15 år vurderer vi nå om skal omfattes av vaksinasjonsprogrammet. Vår anbefaling kan ventes om noen uker, opplyser FHI.