Innenriks

Opprop mot høyreekstremisme preget tiårsmarkeringen på Utøya

Det politiske aspektet rundt 22. juli-terroren gikk igjen i nær samtlige taler under tiårsmarkeringen på Utøya, hvor både kronprinsen og overlevende talte.

I fjor var bakken på Utøya nærmest helt tom på minnemarkeringen på grunn av strenge koronarestriksjoner. I år var den fylt til randen av både kongelige, politikere og andre berørte.

Det varme sommerværet sto i stor kontrast til den regntunge dagen for nøyaktig ti år siden.

Blant de tilstedeværende var statsminister Erna Solberg (H), Nato-sjef Jens Stoltenberg, tidligere AUF-leder Eskil Pedersen og tidligere Ap-statsminister Gro Harlem Brundtland. Kronprinsparet var også til stede, sammen med prinsesse Ingrid Alexandra.

Kronprins Haakon sa fra talerstolen at mange av de overlevende og berørte har opplevd å stå alene i kampen mot de høyreekstreme kreftene.

– Det er ikke vanskelig å forstå at det føles urimelig. Og sånn skal det ikke være. Det er vårt personlige og kollektive ansvar å arbeide mot disse kreftene, hver dag. Landet vårt har smertelig erfart at det er nødvendig, sa han.

Kronprins Haakon holdt tale under minnemarkeringen på Utøya ti år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Mer utsatt nå enn for ti år siden

Denne uka ble minnesmerket for Benjamin Hermansen tagget ned på Holmlia i Oslo, ingen er pågrepet i saken. PST slapp for få dager siden en rapport om hvordan det høyreekstreme miljøet i Norge blomstrer på nettet.

For to år siden ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept i Bærum. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at det norske samfunnet er mer utsatt for den høyreekstreme trusselen nå enn for ti år siden.

– Det er et nederlag for oss som samfunn og et nederlag for demokratiet. Men nå står vi her, og da kan vi si: Samfunnsberedskap nå og fremover krever mer av oss, sa Støre.

– Politikere på høyresiden må nå heve stemmen og trekke klare grenser opp mot det høyreekstreme og ikke lukke øynene, sa Ap-lederen.

Etterlyste nytt løfte

AUF-leder Astrid Hoem overlevde selv terroren på Utøya. I fjor tok hun over ledelsen av ungdomspartiet etter Ina Libak.

– For ti år siden reiste vi hit til øya for å forandre verden, men så ble vår verden endret for alltid, sa AUF-lederen i sin tale.

Den siste tiden har mange overlevende snakket ut om det politiske aspektet knyttet til terroren. Debatten om terroren har vært for lite preget av dette, har mange sagt. Hoem understreket at angrepet var et direkte angrep på AUF og Arbeiderpartiet.

Hun etterlyste et fornyet løfte fra befolkningen om å bekjempe hat og ekstremisme.

– Når vi som ungdomsorganisasjon rammet av terror, klarer å reise oss igjen og stå opp mot det samme hatet som rammet oss, ja, da kan resten av Norge også klare det, sa hun.

Mange naboer kom til utsetning med båtene sine på terrordagen. På tiårsdagen var det mange båter som hadde tatt turen rundt øya. Politiet var naturlig nok på plass med store styrker for å passe på øya. Foto: Torstein Bøe / NTB

Sterke taler fra berørte

I år var det flere overlevende og pårørende blant talerne enn det som har vært vanlig de foregående markeringene på øya.

Blant talerne var Merete Stamneshagen som selv mistet dattera for ti år siden. Hun trakk fram hvordan mange overlevende og berørte fremdeles sliter med både psykiske plager og hets.

Eirik Kursetgjerde, som også overlevde Utøya-terroren, holdt også tale, mens Gunnar Sæbø, som mistet sønnen på Utøya, fremførte et dikt.

Artisten Sebastian Zalo sto for musikalske innslag. Etterpå var det navneopplesning og kransenedleggelse nede ved kaia.


Mer fra Dagsavisen