– Jeg mente det var viktig at vi håndterte den sorgen som 22. juli og drapet på Benjamin Hermansen var. Men samtidig må vi kunne ta de tøffe politiske debattene. Derfor mener jeg det er veldig bra at AUF nå har bidratt til å få fram det politiske enda tydeligere. Det ble sagt i 2001, og det ble sagt i 2011. Men i 2011 håndterte vi sorg og sjokk, og de første talene ble holdt før vi visste hvem gjerningsmannen var, og hvilke politiske motiv han hadde.
Den tidligere statsministeren og Ap-lederen peker på at de viktige og nødvendige debattene om beredskap, og gjerningsmannens tilregnelighet varte ut stortingsperioden og tok nesten all oppmerksomeheten.
– Det bidro til å skygge over det politiske. Det ble sagt fra AUF, fra meg og andre, men det var ikke det som dominerte.
[ Eskil Pedersen: – Denne dagen er med på å gjøre at vi ikke glemmer ]
Etter regjeringsskifte i 2013 ble Jens Stoltenberg Nato-sjef i Brussel, og var ikke lenger like nær norsk politikk.
– Det er gått mange år, men jeg er veldig glad for at bøkene til Tonje Brenna, Hallvard Notaker og andre har bidratt til å minne om det politiske. Det ble formulert for ti år siden, men det kom i skyggen av de andre debattene.
Under sin tale i Domkirken minnet han om at hatet fortsatt er til stede i det norske samfunnet, og viste til hærverket på Benjamin Hermansens minnesmerke, det rasistiske drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet i Al Noor-moskeen i Bærum. I sin tale var han tydelig på at angrepet i 2011 var politisk.
– For ti år siden så møtte vi hat med kjærlighet. Men hatet er der fortsatt. Det så vi da minnesmerket etter Benjamin Hermansen ble skjendet på det groveste. Det så vi da Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept på grunn av hudfargen sin og Al Noor-moskeen i Bærum ble angrepet, sa Stoltenberg i talen.
– Vi ser det når overlevende blir truet på livet og mennesker frykter å fremføre sine meninger. Igjen og igjen blir vi minnet på at demokratiet ikke er vunnet for alle. Vi må kjempe for det hver eneste dag.
[ Støre om «Utøyakortet»-debatten: – Det har nok virket nesten paralyserende på deler av Ap ]
– Etter 2011 så måtte du fremstå som trygg og stabil, og kanskje ikke vise så mye følelser offentlig. Hvordan har du i ettertid klart å prosessere sorgen og det som skjedde?
– Jeg har hatt trøst og støtte i familien min. Fra kona mine, og barna mine, men jeg har også funnet veldig mye trøst i å være sammen med overlevde. Jeg jobber sammen med overlevende, og jeg har hatt dem nær meg hele tiden siden 2011.
Stoltenberg forteller at han har jobbet med overlevende både på Statsministerens kontor og i Brussel.
– Jeg bruker tid med AUF-ere i Norge når jeg er her, og hver 22. juli er vi sammen. Det er en måte å bearbeide sorgen på. Mitt kontor ble bombet, og partiet jeg ledet ble angrepet. AUF og Utøya, som jeg har vært på hver sommer siden jeg var 14 år, ble utsatt for det verste angrepet i norsk historie siden krigen. Men det er veldig mange som ble mye mer direkte berørt enn meg. Mange ble hardt skadd på Utøya, og jeg er sammen med mange av dem, og det bidrar til trøst og omsorg for hverandre.
[ Han behandlet 22. juli-pasientene: – Angrepet tok uskylden fra oss som samfunn ]
