Innenriks

Eskil Pedersen: – Denne dagen er med på å gjøre at vi ikke glemmer

Den tidligere AUF-lederen synes markeringen både er tung og fin. I år er han glad for at langt flere enn AUF tar ansvar for å føre kampen mot det høyreekstreme hatet.

– Det er alltid en dobbelthet denne dagen. Det er både en tung dag, og tankene dras tilbake til 22. juli, men det er også alltid fint å være sammen med andre berørte. Jeg opplever at det er mange av de berørte, overlevende og etterlatte som synes det er viktig at vi ikke glemmer. Denne dagen er med på å gjøre at vi ikke glemmer, sier tidligere AUF-leder Eskil Pedersen til Dagsavisen.

Pedersen var leder for AUF da ungdomspartiet ble utsatt for terrorangrepet 22. juli, og er selv overlevende etter angrepet.

– Føler du ekstra mye på det i år?

– Jeg har vært på alle disse markeringene hvert eneste år, men ja, det er ekstra rart i år fordi det er ti år siden. Vi mennesker er sånn at vi markerer runde tall og runde år. Det er noe ekstra stort over at det nå er gått ti år. Det er ti år hvor mennesker som skulle vært her, ikke har fått levd sine liv. Alt det de hadde gjort er ting man tenker på i dag, og selvfølgelig tenker jeg mye på de overlevende og etterlatte som har måttet leve med dette i ti år. Det er vondt å tenke på, men som sagt er det fint at vi kan være sammen denne dagen.

Dette året har flere vært tydelig på at det fortsatt trengs et større oppgjør med høyreekstremismen i Norge. Pedersen mener AUF har ledet kampen i ti år, og vært tydelige på at samfunnet må snakke sant om det som skjedde.

– Det var et målrettet politisk attentat. Jeg tror alle de som opplevde dette føler på et ekstra ansvar for å faktisk bekjempe dette, fordi vi er redd det skal skje igjen. Vi har opplevd å se hva hatet kan føre til, og jeg berømmer AUF for å klare dette. Det er igjen de berørte og overlevende som leder an denne debatten, men nå ser jeg at langt flere, også utenfor AUFs rekker, sier seg enig i at vi må forsterke denne kampen. Det er veldig fint.

På spørsmål om han har klart å forsone seg med hva som skjedde, svarer han at han på mange måter har levd et godt liv store deler av tiden etter 22. juli.

– Men jeg tror mange av de overlevende kan kjenne seg igjen at det er mer alvor over livet nå enn det var før 22. juli. Det alvoret kommer alltid til å være der. Og ikke minst ansvaret for å hedre minnet om 22. juli, og mobilisere til kamp mot hatet så det ikke skal skje igjen. Det er et ansvar jeg kjenner på, men det føles også meningsfullt. Så er det klart at jeg hver dag ønsker at alle de som opplevde dette, hadde sluppet det. Men likevel så er det fullt mulig å leve gode liv, selv om vi opplevde dette.

Annerledes i år

Dagens leder i AUF, Astrid Willa Hoem, mener debatten i forkant av 22. juli i år skiller seg ut. Hun tror at vi nå vil få et tydeligere oppgjør med holdningene som lå bak angrepet, enn hva vi fikk for ti år siden.

– Jeg føler absolutt at noe har vært med i år som ikke har vært der tidligere. Det er først og fremst det politiske aspektet. Det at det var en høyreekstrem terrorist som angrep oss, og at dette er holdninger som kan føre til handlinger. Det føler jeg er tydelig fremme nå, sier hun.

I tiden før markeringen har flere gripende fortellinger kommet fram. Dette tror Hoem har vært med på å forme diskusjonen.

– Jeg synes det har vært veldig sterkt å lese det som har kommet fra alle som har fortalt brutalt og ærlig om historiene sine, og dermed åpnet rommet for nye samtaler. Det tror jeg er viktig for at diskusjonen skal foregå på en annen og mer sann måte. Vi må snakke sant om det som har skjedd, og snakke om hva vi kan gjøre for å unngå at dette ikke skjer igjen. Det håper jeg også fortsetter etter 22. juli.

AUF har lenge mottatt skryt for å ha håndtert tiden i etterkant av terrorangrepet på en god måte. Hoem berømmer både det organisasjonen gjorde før hun fikk ledervervet, og etter. Framover vil 22. juli fortsette å være et sårt, men viktig tema.

– Jeg er veldig stolt over måten AUF har håndtert dette på i årene etter. Jeg er også stolt av de nye AUF-medlemmene som kommer inn og bærer arven og historien videre, og spør om de vi mistet. Det fyller meg med håp om at de neste generasjonene også er opptatt av det. Vi tar opp disse spørsmålene i alt vi gjør, og det kommer jeg og AUF til å fortsette med.

Solberg forbannet over minnesmerke-hærverk

Tirsdag 20. juli ble minnesmerket til Benjamin Hermansen tagget ned på Holmlia i Oslo. «Breivik fikk rett» sto skrevet med store bokstaver, en tydelig referanse til 22. juli-terroristen. Hermansen ble i 2001 offer for et rasistisk motivert drap utført av nynazister. Statsminister Erna Solberg var torsdag på plass på markeringen, og uttrykte bekymring rundt at disse holdningene fremdeles er så tydelige.

– Jeg synes det er helt forferdelig. Jeg ble både lei meg og forbannet da jeg fikk beskjeden om at det var tagget på minnesmerket. Det er ingen tvil om at det gjøres med den hensikt å skape uro, ubehag og frykt blant folk. Vi vet at det er mange som er redde i tiden rundt 22. juli, nettopp fordi det er en slik oppmerksomhet rundt temaet. Det er derfor vi også har store mengder politi til stede og forsøker å være så godt forberedt som mulig. Vi vet at dette er en sånn minnedag hvor noen kan finne på å gjøre noe. Og når noe sånt faktisk skjer, gjør det vondt, sier Solberg.

Videre forteller hun at de høyreekstreme miljøene er vanskelig å bekjempe. De består ofte av mennesker som står utenfor i samfunnet, og som det derfor er vanskelig å nå ut til. Ifølge PST kan vi skille mellom to typer høyreekstreme miljøer. Det ene består av de verbale og proklamerende, de som egentlig ikke oppfattes som potente trusler. Disse driver med sjikaner, hets og konspirasjonsteorier. I den andre gruppen finnes de som faktisk mener at det må handling til.

– Det er ekstremt vondt å møte de ekstreme holdningene gang på gang. Når det er snakk ensomme gutter som sitter på gutterommet sitt, og som dras inn i en annen verden, er det enda vanskeligere. Det er ekstremt viktig å finne veier å nå ut til dem, for å hindre at nye angrep oppstår. Noe av det aller viktigste vi gjør er det forebyggende arbeidet i skolen og i kommunene. I tillegg må vi ha en lav terskel for å ytre bekymringene sine.

Mener mye er gjort

Likevel mener Solberg at regjeringene hennes siden de borgerlige fikk makten i 2013 har lagt ned en god og solid innsats.

– Jeg mener vi har gjort veldig mye. Vi har gjennomført alle anbefalinger fra 22. juli-konvensjonen. Noe av det første vi gjorde, var å lage en handlingsplan for voldelig og politisk ekstremisme. Der var vi veldig bevisst på at det var veldig mye jihadistisk-terror i Europa. Derfor gikk vi ut fra at vi ville få en motreaksjon, og da måtte vi sette inn tiltak mot høyreekstremisme. Men det er slik at reaksjonene kommer, når man har flyktningebølger og andre terrorangrep som preger verdensdelen vi lever i. Folk i mange land kobler seg på nett, og terroren i Christchurch i New Zealand var inspirert av Breivik. Det som skjedde i 2019 i Bærum viser at påvirkningen går i sirkel.

AUF og andre politiske ungdomsorganisasjoner har mottatt mye skryt for måten de har samlet seg mot høyreekstremisme. Ap-leder Jonas Gahr Støre berømte tidligere denne uken engasjementet og evnen til å etterlyse et oppgjør med ytterliggående holdninger blant de unge.

– Jeg vil si både ja og nei til at debattklimaet er sunnere blant de yngre. Det er ingen tvil om at blant de som hetser og skriver stygge ting, finnes også unge mennesker. Jeg vil si at blant 95 prosent av befolkningen er debattklimaet sunnere og bedre. Men det er de siste 5 prosentene som er de vanskelige. Derfor sier jeg at vi kan godt ha en debatt om hvordan vi 95 prosentene skal ordlegge oss, men det er de 5 prosentene jeg virkelig er bekymret for. Det er de som står for det vi ikke liker. Det er de som lever for og tror på konspirasjonsteoriene. Det er de som møtes nesten i en sirkel på ytre venstre og ytre høyre.

Bjørn Winquist

Journalist

Eirik Riis Mossefinn

Frontsjef og journalist