Innenriks

Alle skal nå lære om 22. juli på skolen

Når de går ut av 10. klasse skal alle norske elever ha lært om terroren 22. juli. Men når og nøyaktig hvordan, er opp til lærerne og skolene.

I sommer er det ti år siden 77 mennesker ble drept i terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya. Terrorangrepet er nå skrevet inn i læreplanene på grunnskolen, som den eneste enkelthendelsen i historien.

Det var et ønske fra politisk hold at 22. juli ble tatt med i de nye læreplanene, sier Hedda Huse, avdelingsdirektør i avdeling for rammeplan barnehage og grunnskole i Utdanningsdirektoratet, til Dagsavisen.

– 22. juli var en så definerende og grusom hendelse i nyere norsk historie. Det var et helt tydelig ønske at elevene skal lære om det, sier Huse.

De nye planene ble innført i fjor, og der nevnes terrorangrepet eksplisitt i læreplanen i samfunnsfag for 1.- 10. trinn. Det kommer inn under det tverrfaglige temaet «Demokrati og medborgerskap».

Selv om det er konkret nevnt, er det fortsatt stort rom for lærere og skoler å jobbe med temaet, i følge Huse.

– Det utmerker seg litt i læreplansammenheng at det står en dato, men 22. juli er mye mer enn en dato, sier hun.

Utøya ligger i Tyrifjorden i Hole kommune. I forgrunnen kommer båten Thorbjørn som frakter personer og gods til og fra øya.

Kan være skremmende

Det står ikke bestemt i læreplanen når elevene skal lære om terrorangrepet.

Huse understreker at når og hvordan skal bestemmes og tilpasses av skolene og lærerne. Det er heller ikke bare i samfunnsfag at det vil være naturlig å trekke inn angrepet. Norsk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) kan være andre naturlige fag.

– 22. juli er ikke eksplisitt knyttet til bestemte årstrinn, sier Huse.

– For noen kan det være skremmende å lære om terroren og elever kan ha erfaringer som det er viktig å ta hensyn til. Derfor er det viktig at lærerne tilpasser opplæringen ut fra elevenes erfaringer og alder, fortsetter hun.

På 2. trinn kan det for eksempel være naturlig å trekke inn 22. juli i samfunnsfag når skolene skal oppfylle målet om at elever skal kunne snakke om vennskap og tilhørighet og hva som påvirker relasjoner. For 4. trinn kan det tas opp når temaet er identitet, mangfold og fellesskap, eller når de skal snakke om hva et demokrati er.

Eller det kan være tema for 7. trinn i KRLE-undervisningen om menneskerettigheter.

I tillegg til målene i læreplanene, har lærerne fått en ekstra ressurs for å hjelpe dem med undervisningen.

I 2018 fikk Det europeiske Wergelandsenteret og institutt for lærerutdanning ved NTNU i oppdrag å utvikle det som kalles lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli. De er frivillige å bruke, og har siden i fjor ligget fritt tilgjengelig på nett.

Professor Camilla Stabel Jørgensen ved lærerutdanningen på NTNU satt i prosjektgruppa, og sier de ikke går inn og sier noe om når barn og unge må ha lært bestemte ting om angrepet.

– Om det er rett eller ikke for en førsteklasse å ta opp 22. juli er læreren best til å avgjøre. Men vi vil at ressursene skal være en støtte for lærere som tenker at for deres elever så er det riktig å ta det opp, sier hun.

Hovedhuset er det første man møter når man ankommer Utøya i Tyrifjorden i Hole kommune. Det brukes nå til administrasjon for arrangementer på øya.

De fleste har ikke lært om 22. juli

Også før de nye læreplanene ble innført hadde flere skoler og lærere klare opplegg for 22. juli-undervisningen. Tidligere har undervisning om 22. juli gått under kompetansemålene som omhandler «terror» og «demokrati», ifølge NRK. Terrorangrepet, eller andre enkelthendelser, ble ikke nevnt.

Når professor Jørgensen ved NTNU har spurt lærerstudenter hva de har lært før de begynte på universitetet, ser det ut til at de fleste har hatt lite, eller ingen, undervisning om angrepene 22. juli.

– De fleste husker at det ble holdt ett minutts stillhet eller minnemarkeringer, men det varierer veldig hvor mye faktisk undervisning de husker at de har hatt om det. Enkelte har opplevd at lærerne har tatt det opp mye, men den store majoriteten av de studentene jeg har hatt med å gjøre, har sagt at de ikke kan huske at det var noe mer, sier Jørgensen.

Det er ikke gjort nasjonale undersøkelser på hva norske barn og unge lærte om 22. juli før de nye læreplanene kom på plass, ifølge Jørgensen.

– Undersøkelser tyder på at det i alle fall de fem første årene var veldig beskjedent med undervisning om angrepene, men at det bedret seg noe med etableringen av 22. juli-senteret og Wergelandsenterets demokratiopplæring i samarbeid med Utøya, sier hun.

I studien «Når terror ties i hjel», som ble publisert i 2015, fant forskerne at skolene i liten grad hadde jobbet med 22. juli. Lærere syntes det var vanskelig å undervise om temaet, og elevene savnet informasjon om hva som skjedde og gjerningsmannen, ifølge NRK.

Hegnhuset på Utøya er nå et minne- og læresenter som er bygget rundt og over kafébygget der 13 ungdommer ble drept 22. juli 2011. I alt 69 personer ble drept under terrorangrepet.

Lærer på Utøya

Flere år før prosjektgruppa begynte å jobbe med lærings- og refleksjonsmateriellet knyttet til 22. juli, hadde Jørgensen og kolleger sett at lærerstudenter var usikre på hva de skulle gjøre og hvordan de skulle håndtere terrorangrep som får mye oppmerksomhet i mediene.

– Vi hadde allerede begynt å interessere oss for å lære studentene å håndtere kriser og finne ut hvordan vi skulle jobbe med det i ulike fag, sier hun.

– Det vil alltid være mulig å gå inn på spørsmål som aktualiseres av terrorangrep eller andre kriser, for eksempel fra et samfunnsfag, historie eller geografi-perspektiv. Sånn er det også med 22. juli, fortsetter Jørgensen.

Ressursene som nå ligger ute er bare et av flere hjelpemidler for lærere i møte med undervisning om terrorangrepet.

I 2015 åpnet 22. juli-senteret, og etter hvert kom også et eget demokrativerksted på plass på Utøya. Der har Wergelandsenteret drevet undervisning, og både lærere og elever har vært på ekskursjoner.

Uenighet om læreplanen

Siden terrorangrepet har debatten gått om 22. juli burde inngå i læreplanen. I tidligere planer er det mer overordnede emner som har vært nevnt, som at elevene skal kunne «gjøre greie» for hendelser.

Flere reagerte da det i 2018 ble klart at terrorangrepet skulle skrives inn i læreplanen, og stilte spørsmål ved om ikke det er andre enkelthendelser som i så fall også burde med. Enkelte mente også at det stred mot at norske lærere hadde blitt lovet mer frihet.

Jørgensen ved NTNU sier det var mye diskusjon rundt om det var riktig at 22. juli skulle nevnes eksplisitt i læreplanen, eller ikke. Selv vil hun ikke mene noe bastant om det, men sier hun kan se argumenter både for og mot. Faglig har ikke prosjektgruppa tatt stilling til det.

Men Jørgensen trekker samtidig fram at det er en pågående debatt og samtale om 22. juli i det norske samfunnet.

– Om norske elever ikke har kjennskap til 22. juli er det ganske mange deler av den offentlige samtalen som de ikke vil ha grunnlag for å forstå fullt ut, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen