Innenriks

Sykehjemsrapporten: – Har ikke tid til å gjøre tiltakene som er nødvendige for at pasientene skal ha det bra

60 prosent av de pleieansatte som svarte på en spørreundersøkelse rapporterer at de selv har utøvd vold, overgrep eller forsømmelser mot beboere.

Dette kommer fram i en nylig rapport som forskere ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet. I spørreundersøkelsen de har tatt utgangspunkt i, som ble gjort i 2018, svarte 3693 pleieansatte ved 100 sykehjem i alle landets fylker.

Blant de som svarte på undersøkelsen hadde 47 prosent begått forsømmelser, ifølge rapporten, og i overkant av 40 prosent rapporterte om psykisk vold. 10 prosent rapporterte om fysisk vold.

I rapporten er psykisk vold definert som «verbal eller ikke-verbal atferd som kan resultere i en følelse av psykisk smerte, frykt eller nød».

Fysisk vold er «bruk av fysisk makt som kan resultere i akutt eller kronisk lidelse, fysisk skade, smerte, funksjonshemning, nød eller død», og forsømmelse defineres som «mangelfull eller unnlatelse av å beskytte en eldre person mot skade eller å oppfylle grunnleggende pleie og omsorgsbehov, fra formelle eller uformelle omsorgsgivere (intensjonelt eller ikke-intensjonelt)».

– Mangler folk og kompetanse

Lill Sverresdatter Larsen, leder for Norsk Sykepleierforbund, mener hovedgrunnen er at det er både for få folk på sykehjemmene og at for få av de ansatte har relevant utdanning.

– De personene som er på sykehjem i dag, til forskjell fra de som var der for 20 år siden, er alvorlig syke. 90 prosent har en demensdiagnose, og trenger folk som forstår symptomene og vet hva man må gjøre før de blir veldig redde, for å forebygge voldssituasjoner. Det må også være nok folk på jobb, sier hun.

Hun mener det er som forventet når særlig mange rapporterer om forsømmelser.

– Man har ikke tid til å gjøre tiltakene som er nødvendige for at pasientene skal ha det bra, og folk blir behandlet som nummer i rekka. Det er en av grunnene til at mange sykepleiere og helsesykepleiere ikke blir stående i jobben lenge, og at det er vanskelig å beholde fagfolk, sier hun, og viser til at sykepleiermangelen øker.

– Mangelen på sykepleiere har økt med 1800 bare på ett år, fra i fjor til i år. Nå mangler vi 7000, og hvis ingenting gjøres kommer det til å mangle 30.000 om 14 år.

Tallene for hvor mange som mangler er hentet fra NAVs bedriftsundersøkelse, og spådommen om utviklingen videre er hentet fra en rapport Statistisk Sentralbyrå (SSB) gav ut i 2019.

– Har ikke nevnt bemanning med et ord

I et vedlegg til rapporten anbefaler Helsedirektoratet blant annet følgende tiltak mot problemet:

  • At Helsetilsynet gjør et landsomfattende tilsyn om hvordan det jobbes for å forebygge, avverge og avdekke vold, og forsømmelser i sykehjem og boliger med heldøgns omsorg.
  • Å etablere en statlig tilskuddsordning for arbeid med den såkalte TryggEst-modellen, «så flere kommuner blir kjent med denne og får på plass et helhetlig system for å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og forsømmelser blant utsatte voksne».
  • Å utrede et opplæringsprogram som skal bidra til å forebygge og avdekke vold i sykehjem og hjemmetjenester.

Sverresdatter Larsen mener det er en alvorlig mangel at direktoratet ikke nevner bemanningssituasjonen.

– Det nytter ikke uansett hvor mye kursing man har, hvis det ikke er nok folk på jobb som kan gjøre jobben. Det er underlig at de knapt har nevnt bemanning, fordi det er det viktigste tiltaket og får effekt med en gang. Tiltakene de har skissert er gode, men de har null betydning hvis det ikke er nok folk på jobb til å gjennomføre dem, sier hun.

Ønsker seg bemanningsnorm

Vigdis Reisæter har skrevet bok om hvorfor hun selv valgte å forlate sykepleieryrket, og fortalte tidligere i år om sine egne erfaringer i et intervju med Dagsavisen.

– Som sykepleier er man utdannet til å prioritere det viktigste først, og når man daglig må gjøre prioriteringer som gjør at noen pasienter ikke får det de har krav på kan jeg ikke lenger stå inne for systemet. Det er grusomt å se på at pasienter blir underernært, bader i avføring og dør alene, fordi bemanningen er så faretruende lav og fagkompetansen på avdelingen er for dårlig. Dette er forsømmelse på ekstremt nivå, sier hun.

– Jeg har et håp om at de som sitter på pengesekken og faktisk kan gjøre noe med bevilgningene til helsevesenet, skal få en bredere forståelse for hvordan det er å arbeide og bo under forholdene jeg beskriver i boken. Det sier Vigdis J. Reisæter som slipper bok med historier fra innsiden av sykehjemmene. Foto: Thomas Reisæter

Reisæter mener at for lav bemanning og mangel på fagkompetanse lett kan bidra til at situasjoner eskalerer, og ender med å bli håndtert på helt feil måte.

– Som sykepleiere har vi fagkompetanse til å håndtere situasjoner som oppstår, men på grunn av tidspress og til tider uoverkommelig arbeidsmengde er det ikke alltid man får løst situasjoner sånn man ønsker. Uro og mange lyder og inntrykk kan for eksempel trigge aggressiv adferd hos demente. Hvis man har tid kan man ofte komme slik adferd i forkjøpet. Man kan for eksempel ta med pasienten på rommet, utøve en til en-kontakt og god personsentrerte demensomsorg, og skjerme vedkommende for lyder og inntrykk. Alt for sjeldent har man anledning til å jobbe på den måten, og det går ut over pasientene på det groveste, sier hun.

Derfor mener hun det bør innføres klare regler for hva slags og hvor mye bemanning man skal ha på et sykehjem, på samme måte som for barnehager og skoler.

– Jeg tror mye kunne blitt bedre hvis vi fikk på plass en bemanningsnorm og fikk økt fagkompetansen på avdelingene, sier hun.

Saken fortsetter under videoen!

Hun mener også det trengs langt mer refleksjon om fag og etikk i norske sykehjem.

– Det snakkes alt for lite om uønskede og alvorlige hendelser, både når det kommer til pleiere som utøver vold og forsømmelse og når pasienter utøver vold. Jeg har mottatt mange slag og spark gjennom min sykepleierkarriere, og en gang var jeg også i en situasjon hvor jeg ble truet med kniv av en pasient. Jeg var alene og hadde ikke noen alarm for å tilkalle assistanse, men prøvde så godt jeg kunne å bruke min fagkompetanse til å snakke oss ut av situasjonen så det endte godt. Det ble nesten ikke snakket om i etterkant, og det ble dysset ned av ledelsen. Holdningen var at sånt skjer, sier Reisæter.

Når det blir sånn mener hun at hovedgrunnen er tidspress.

– Under studiet snakket vi mye om hvordan man kunne håndtert situasjoner annerledes, og gjøre det bedre neste gang. Vi delte erfaringer. Men i arbeidslivet er det nesten ikke eksisterende. Man har rett og slett ikke tid i en hektisk arbeidshverdag. Det er mye å vinne på at ledelsen ansetter nok folk til at man kan gjennomføre etisk refleksjon på sykehjemmene, sier hun, men understreker samtidig at ikke alt er bekmørkt.

– Det skjer mye fint, og det er sykehjem som får det til. Da må man prøve å lære av de som gjør det riktig, konstaterer hun.

Flere funn

Forskerne gjorde også blant annet disse funnene:

  • 176 prosent hadde ved minst en anledning observert en kollega begå vold, overgrep eller forsømmelse mot en beboer det siste året.
  • Nesten 89 prosent av pleieansatte hadde observert minst én hendelse av aggresjon mellom beboere. Verbal og fysisk aggresjon var mest rapportert.
  • 46 prosent av de pleieansatte hadde observert minst en hendelse av vold og overgrep begått av pårørende.

Ifølge rapporten viste det seg også at ledere manglet bevissthet om vold, overgrep og forsømmelse, og at dette er et oversett problem for pasientsikkerheten. Dessuten konkluderer forskerne med at systemet for å rapportere avvik ikke er godt nok egnet til å avdekke slike hendelser.

Møter kritikk

De siste dagene har rapportens metode blitt kritisert av flere forskere, blant annet i en artikkel hos NRK.

– Forskerne ved NTNU bruker her vold som en sekkebetegnelse om alt fra forsømmelser til aggresjon, sa spesialsykepleier og forsker Janne Myhre til NRK.

Hun mener det blir feil å omtale forsømmelser, som for eksempel å unnlate å pusse tennene til en pasient en enkelt gang, i sammenheng med vold og overgrep.

Wenche Malmedal ved NTNU ser at kritikerne har enkelte poenger i sine innvendinger. Samtidig understreker hun at dette er et komplekst felt, og at det er krevende å få fram nyansene i funnene når de skal formidles gjennom media.

– I folks bevissthet er kanskje vold og overgrep sterke begreper. Men hvis man går bak og ser hva vi har spurt om, er det ulike typer handlinger som man godt kan si er mer eller mindre alvorlig. Men selv om det kan synes lite alvorlig, kan det bli ganske alvorlig for den enkelte om det skjer ofte nok, svarer Malmedal på kritikken til studien.





Mer fra Dagsavisen