Innenriks

Barnehager: Statssekretæren mener kontrollen med språkmidlene er god nok

Statssekretær Grunde Kreken Almeland (V) mener språk-tilskuddet i all hovedsak fungerer som det skal, og viser til en evaluering gjennomført i 2014.

Statssekretær Grunde Kreken Almeland (V) er klar på at språkmidlene i hovedsak fungerer som de skal. Foto: Anna Dåsnes

Saken er publisert på barnehage.no

De siste ukene har barnehage.no rettet søkelyset på tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.

Fra 2017 til 2019 har norske kommuner fått nærmere 440 millioner kroner i tilskudd til dette. Kun 33,7 millioner kroner er kontrollert av myndighetene. Dermed er det ingen som har kontroll på om de resterende 403 millionene er brukt som de skal. Enkelte av de kontrollene myndighetene selv har gjennomført, har avdekket at penger er brukt feil.

– Funnene som har kommet fram i sakene vi ser her, ser vi på ting som kan rettes på, sier statssekretær Grunde Kreken Almeland til barnehage.no, og forsetter:

– Så vil jeg si at overordnet sett så viser evalueringen av ordningen, at det ikke er noe som tilsier at pengene ikke brukes som de er ment.

Almeland trekker fram at det at stikkprøvekontrollene som er gjennomført også avdekker enkelte feil, viser at det allerede i dag er et kontrollregime som fungerer.

– Det gir muligheter til å rette opp. Jeg har full tillit til at enkeltkommuner faktisk klarer å forvalte jobben med å gjøre vurderingene om hvordan behovene er på en best mulig måte. Det finnes kontrollmuligheter, og hvis man ser eksempelvis at enkelte kommuner ikke forholder seg til retningslinjer, mener jeg at alle må gjøres tydelig kjent med dem. Og det kan vi godt ta en spesifikk runde på.

Tilskuddet er ikke alt

Statssekretæren er tydelig på at språkarbeidet i barnehagene ikke skal være avhengig av tilskuddet alene.

– Rammeplanen er tydelig på at de ansatte skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, og støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål, samtidig som de aktivt skal fremme og utvikle barnas norskspråklige kompetanse. Kravet som ligger i rammeplanen er tydelig, og tilskuddet er ment som et tillegg, nettopp for å støtte opp om kommuner og enkeltbarnehager man ser har en høy andel minoritetsspråklige barn.

På spørsmål om hva han tenker om at de få stikkprøvekontrollene som faktisk er gjennomført, finner feil, svarer han:

– Det at man gjennomfører stikkprøver, finner feil og retter opp, er et bevis på at dette er en ordning som fungerer.

Rapport fra 2014

– Men hvordan kan man si at ordningen fungerer når det gjennomføres så få stikkprøvekontroller, og tre embeter ikke har gjennomført en eneste kontroll siden 2017?

– Det som er viktig for oss å si, er at hele ordningen har vært evaluert og endret, svarer han, og viser til en evalueringsrapport av den gamle ordningen laget av Rambøll i 2014.

– Men også Rambøll-rapporten viste at det også da var fylkesmenn som ikke gjennomførte stikkprøvekontroller?

– Alternativet vårt er å be om en full rapportering på hvordan alle pengene faktisk brukes. Og det er et rapporteringstrykk vi ikke ønsker å legge til den enkelte barnehage. Og jeg stiller spørsmål til at det er en del politikere som er opptatt av at det ikke skal legges press på enkeltbarnehager ønsker en mer omfattende rapportering på dette. Utgangspunktet er å stole på at kommunene, som er profesjonelle aktører, faktisk klarer å følge opp dette på en god måte. Og evalueringene vi har gjennomført viser jo at pengene i hovedsak brukes som de skal.

– Hvilke evalueringer er det du viser til?

– Det ble gjort en evalueringsrunde med Rambøll i 2014.

Saken fortsetter under videoen

Brudd på retningslinjer

Barnehage.nos kartlegging viser at enkelte kommuner ikke har brukt pengene i henhold til retningslinjene. Noe også statsforvalternes få stikkprøvekontroller viser. Igjen påpeker Almeland at den eneste måten å være sikker på at hver krone brukes som den skal, er å foreta en omfattende rapportering, noe regjeringen ikke ønsker å gjøre for at det kommer til å føre til et stort rapporteringstrykk på barnehagene.

– Men tilskuddet gis jo til kommunene, så er det opp til kommunene hvordan pengene brukes. Noen deler ut penger til barnehagene, mens andre ansetter pedagoger sentralt. Holder det ikke at kommunene rapporterer egen bruk?

– Da blir alternativet fort at alle kommunene må stå for alle tiltakene, sier han.

Statssekretæren er klar på at tilskuddet er viktig for å bidra til å løfte den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i områder hvor det er en høy andel av dem, slik at det skal bli enklere for kommuner og barnehager å sette inn de nødvendige virkemidlene og tiltakene for å bistå i språkutviklingen.

– Det er bakgrunnen for at vi ikke har planer om å fjerne ordningen, sier Almeland.

Øremerket

– Men tilskuddets størrelse har stått nærmest på stedet hvil fra 2017, med kun noen millioner kroner i endring. Samtidig vet man at andelen minoritetsspråklige barn i barnehage øker. Hvordan harmonerer dette?

– Det er viktig å si at hoveddelen av finansieringen av barnehagesektoren ikke går over denne tilskuddsordningen. Denne regjeringen har totalt sett styrket rammeoverføringene til kommunene, og dette er også penger kommunene kan bruke. Dette tilskuddet (språkmidlene, journ anm.) er en særskilt ordning som skal støtte på dette området.

– Du er jo inne på det, dette er en av få tilskuddsordninger i barnehagesektoren som er øremerket. Hvorfor det?

– Det er et alternativ å legge ordningen over rammetilskuddet og fordele jevnt utover. Men vi har ment at enkelte kommuner har en så høy andel av minoritetsspråklige barn, at et særskilt tilskudd til dette er riktig, sier han.

Statssekretæren mener at en god norskspråklig utvikling allerede fra barnehagen er svært viktig.

– Nettopp for at alle barn skal ha samme muligheter. Det at man har en god barnehage, gjør utrolig mye viktig for barns utvikling. Hvis man ikke mestrer norsk, kan det føre til at man henger etter på skolen og potensielt slite mer. Arbeidet som gjøres på språk er viktig.

---

Dette er saken

  • Fra 2017 har det årlig blitt utdelt nærmere 150 millioner kroner til norske kommuner for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.
  • Kommunene som oppfyller kriteriene trenger ikke søke, men får pengene direkte overført fra Utdanningsdirektoratet. Det stilles ikke krav om at kommunene rapporterer bruken, men de kan bli utsatt for en stikkprøvekontroll.
  • Barnehage.no har kartlagt kommunenes pengebruk, og sett nærmere på sikkerhetsmekanismene som ligger til grunn for at pengene brukes riktig.
  • I 2019 viser det seg at bruken av bare 22,8 av de nesten 150 millioner kronene som ble delt ut, faktisk ble kontrollert av myndighetene. Årene 2017 til 2019 sett under ett ble bare 33,7 av 437 millioner kroner kontrollert.
  • Barnehage.nos undersøkelser viser at det er store variasjoner fra kommune til kommune om hvordan pengene brukes. Fordelingen fører også til at en rekke minoritetsspråklige barn ikke får nytte av midlene. Enkelte kommuner har heller ikke kontroll på nøyaktig hva pengene brukes til.
  • Saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

---

Gammel tilskuddsordning

  • Før 2017 fikk samtlige av landets kommuner som hadde minoritetsspråklige barn tilskudd ut fra antall minoritetsspråklige barn. Kommunene kunne bruke tilskuddet som de ville, så lenge forutsetningen om at målsettingen for tilskuddet var lagt til grunn for utforming av tiltak.
  • I tillegg til å utforme tiltak i barnehage, inkludert et tilbud om tospråklig assistanse, kunne tilskuddet brukes til å styrke informasjonen til foreldre, tilrettelegge tiltak for minoritetsspråklige barn som ikke har barnehageplass, og til å utvikle tverrfaglige tiltak med barnehagen som en naturlig samarbeidspart.
  • Etter 2017 kom det nye retningslinjer på plass. Kommunene må nå oppfylle to kriterier for å få midler. Kriterium 1 er at andel minoritetsspråklige barn i barnehage må være minst 10 prosent. Kriterium 2 er at antall minoritetsspråklige barn i barnehage i tillegg må være over 50.
  • I tillegg skal midlene kun brukes til tiltak som er direkte rettet mot minoritetsspråklige barn som går i barnehage.

---