Innenriks

Flere trygdeytelser omfattes av feilpraktiseringen

Utvalget som har sett på hvordan lovverket bør endres etter trygdeskandalen, mener det er flere ytelser som omfattes av den norske feilpraktiseringen av EØS-regelverket.

Tirsdag morgen fikk arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) overlevert utredningen «Trygd over landegrensene». Utredningen som er på over 400 sider, er en del av opprydningsarbeidet etter trygdeskandalen. Utvalgets oppdrag har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og hva slags betydning internasjonale avtaler har for ulike trygdeytelser. Halvard Haukeland Fredriksen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, har ledet utvalget.

Uenig med regjeringen

Selve trygdeskandalen handler om at Norge har feiltolket EUs trygdeforordning i en årrekke. Flere tusen personer har fått ulovlige tilbakebetalingskrav eller stans i utbetaling etter opphold i et annet EØS-land, og mange har også blitt straffeforfulgt og fengslet. Ifølge utvalget har ikke gjennomgangen av lovgivningen avdekket nye feil av «samme alvorlighetsgrad», men utvalget skriver at de har kommet over «flere tilfeller» hvor det kan stilles spørsmål ved om trygdelovgivningen er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene Norge er underlagt.

Utvalget peker blant annet på de såkalte overgangsstønadene, som skal sikre inntekt til livsopphold for enslige foreldre i en overgangsperiode inntil de er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Regjeringen har ment at disse stønadene ikke omfattes av den mye omtalte trygdeforordningen. Den konklusjonen deler ikke utvalget.

– Vi mener kort fortalt at overgangsstønadene til enslige foreldre etter folketrygdloven kapittel 15 omfattes av trygdeforordningen. Dette kan blant annet bety at EØS-utlendinger som bosetter seg i Norge kan ha krav på disse ytelsene selv om de ikke har vært medlem i folketrygden i fem år (som er vilkåret for å motta ytelsen, journ.anm..). Det betyr også at personer som mottar overgangsstønad i dag, kan ta med seg stønaden under opphold i andre EØS-land, så lenge alle andre vilkår for å få denne ytelsen er oppfylt, sier Fredriksen til Dagsavisen.

– Må lempe på oppholdskravet

Utvalget mener også at det er visse sider ved reglene for dagpenger «som ikke er fullt ut i samsvar med trygdeforordningen».

– For dagpengene er den praktiske betydningen mindre, for her gjelder vurderingen vår bare for EØS-pendlere som blir periodevis eller delvis arbeidsledig. Denne gruppen er nok ikke så stor, i hvert fall ikke nå under pandemien. Vi mener at Nav må lempe på oppholdskravet som i dag gjelder for at disse EØS-pendlerne skal kunne kreve dagpenger fra Norge.

Jussprofessoren og utvalget trekker også fram at reglene for uttak av graderte foreldrepenger bør vurderes nærmere. Graderte foreldrepenger vil si at mottakeren kan kombinere arbeid med stønad.

– For foreldrepenger er vi blant annet av den oppfatning at mor må kunne oppfylle aktivitetspliktene i andre EØS-land, for eksempel gjennom arbeid over grensen i Sverige, slik at far får rett på foreldrepenger. Vi mener også at det må være mulig å ta ut graderte foreldrepenger fra Norge mens man arbeider deltid i et annet EØS-land, sier Fredriksen.

I utredningen skriver utvalget også at de er av den oppfatning at trygdeforordningen gir rett til kontantstøtte selv om foreldrene er skilt. I tilfellene der forelderen har barnet boende hos seg, vil de ha rett til utvidet barnetrygd.

Foreslår tre hovedgrep

Utvalget foreslår tre hovedgrep for å bedre loven og gjøre reglene enklere å forstå:

  • De internasjonale avtalene og forpliktelsene må løftes fram i loven, og det må gå klart fram at disse har forrang fremfor den øvrige trygdelovgivningen.
  • Oppholdskravene for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger endres slik at lovteksten gjør det klart at opphold i andre EØS-stater, i Norden utenfor EØS, i Sveits og i Storbritannia likestilles med opphold i Norge.
  • Det tas inn en rekke «folkerettsmarkører» i trygdelovgivningen som gir veiledning om hvordan EØS-retten og andre internasjonale regler kan få betydning for andre ytelser.

Utvalget foreslår også at det utarbeides en egen veiledning, en slags Trygde-ABC, som både ivaretar Navs behov for klare instrukser til sine saksbehandlere og brukerens behov for informasjon om sine rettigheter og plikter.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen lover å følge opp utredningen så raskt som mulig.

– Denne rapporten viser at arbeidet fortsetter, og at saken fortsatt prioriteres høyt. Regelverket var vanskelig å forstå og vanskelig tilgjengelig. Dette vil forhåpentligvis gi oss et lovverk som er klarere, bedre og sikrere.

Utredningen skal nå ut på høring før den sendes til Stortinget for behandling.