Innenriks

Ny innsikt om høyreekstremisme: – Noen er kanskje mer overraskende enn andre

Det har vært mindre høyreekstrem vold i land der høyradikale partier har høy oppslutning, sammenlignet med land med lav oppslutning om disse partiene. Det er ett av flere funn siden 22. juli.

I år er det ti år siden 77 mennesker ble drept i terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Hva har vi lært i årene siden da? Forsker Jakob Ravndal ved C-rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (UiO) har flere svar.

Tallet på angrep med dødelig utfall har gått ned når det gjelder høyreekstrem vold, og menn står bak nesten alle de høyreekstreme angrepene. Enslige terrorister har dårligere mental helse enn folk flest, men også dårligere enn medlemmer av terrorgrupper.

Det er bare noen av funnene Ravndal la fram på et seminar i regi av C-rex denne uka. Ti års forskning på utviklingen av høyreekstrem vold og terror i Vest-Europa ble oppsummert i ei liste med ti innsikter (se hele lista nederst i saken).

– Noen er kanskje mer overraskende enn andre. Det er særlig sammenhengen mellom oppslutning om høyreradikale partier og høyreekstrem vold, men også den generelle nedgangen i angrep. Det er kanskje litt motstridende til det inntrykket man får i mediene, sier Ravndal til Dagsavisen.

Færre angrep

Hyppighet av høyreekstreme angrep i Europa står først på lista. Heldigvis er de sjeldne, understreker Ravndal. Samtidig har det vært en tydelig nedgang i tallet på høyreekstreme angrep med dødelig utfall.

Han sammenligner det med islamistiske terrorangrep. Selv om også disse er sjeldne, har det vært flere av dem og flere har blitt drept. Det er ganske betydelige forskjeller: Siden 1994 har det vært 21 islamistiske angrep med tre eller flere drepte, med totalt 611 døde. For høyreekstreme er det om lag halvparten så mange drepte og enda færre massedrapsangrep, sier Ravndal.

Samtidig har det nok vært flere angrep med dødelig utfall fra høyreekstreme, men i de fleste tilfeller er det en eller to som har blitt drept. Det kan forklares med at den islamistiske volden i større grad har vært utpreget terrorisme, mens den høyreekstreme har handlet mye om gjengvold, forklarer Ravndal.

– Det er forskjellig hva slags taktikk og hensikt de har. Det er en grunnleggende forskjell. Men vi ser en utvikling innenfor det høyreekstreme universet med noen flere massedrapsangrep og forsøk de seinere årene. Det vitner om en reorientering mot mer terrororienterte angrep, sier Ravndal.

Blant dem er terrorangrepet mot flere moskeer på New Zealand i 2019, der høyreekstreme Brenton Tarrant skjøt og drepte 51 mennesker.

Færre angrep

Så selv om vi i framtida kan forvente stadig færre angrep, er det trolig flere som blir drept når de faktisk skjer, ifølge Ravndal. Men voldstrusselen er ikke den største trusselen fra de høyreekstreme. Ravndal ser på utviklingen i både Polen og Ungarn, men også USA i kjølvannet av presidentvalget i fjor.

– Jeg er mer redd for at høyreradikale strømninger som får utløp gjennom partisystemet skal påvirke demokratiet negativt, enn voldsangrep. De er grusomme når de skjer, men de har begrenset effekt på selve det demokratiske systemet. Særlig i Vest-Europa, sier Ravndal.

Blant de andre funnene er at noen land opplever betydelig mer høyreekstrem vold enn andre. Ravndal trekker fram særlig seks land i Vest-Europa: Sverige, Storbritannia, Tyskland, Italia, Spania og Hellas.

– De er litt ulike. I klyngen i Nord-Europa handler mye av det om innvandringstematikk, mens i Sør-Europa er det mer de tradisjonelle konfliktene mellom ytre høyre og ytre venstre, sier Ravndal.

Ikke samme oppslutning

Ravndal forklarer også at i land der høyreradikale partier har høy oppslutning, har det vært mindre høyreekstrem vold enn i land med lav oppslutning om disse partiene.

Her er det snakk om partienes oppslutning over tid i alle landene, forklarer Ravndal på spørsmål om hvordan det stemmer for land som Italia og Tyskland.

Begge ble nevnt blant landene med mer høyreekstrem vold enn andre, og i begge har partier på ytre høyre slått seg kraftig opp de seinere årene. Alternativ for Tyskland (AfD) er blitt landets største opposisjonsparti, men er et relativt nytt parti (det ble dannet i 2013). Italienske Ligaen er største parti på flere meningsmålinger den siste tida, men hadde i flere år lav oppslutning ved valg.

Mange andre land har også først nylig fått høyreradikale partier, som Sverige og Storbritannia. En fellesnevner for de to og Tyskland er høy grad av innvandring for den perioden Ravndal har sett på, som går fra 1990 og fram til 2015.

– Men de har ikke hatt politiske partier som har representert motstand mot det. Det har kanskje gjort det lettere for høyreekstreme aktører å eie den konflikten, sier Ravndal.

Det greske nynazistiske partiet Gyllent Daggry er en litt annen historie enn flere av de andre ytre høyre-partiene.

– Det var en helt åpenbar økning i vold da de kom til makta. Det partiet skiller seg helt fra de andre, det er mye mer ytterliggående, sier Ravndal.

Enslige aktører dominerer

Ravndal trekker fram flere innsikter etter ti år med forskning på hvordan høyreekstrem vold og terror har utviklet seg. Enslige aktører står for nesten alle de høyreekstreme terrorangrepene, men her handler mye om at det heller har blitt færre angrep utført av grupper og andre.

Samtidig er det klart at nesten alle høyreekstreme angrep begås av menn. Her trengs det mer kunnskap for å forstå hva som ligger bak, sier Ravndal.

Enslige terrorister har dårligere mental helse enn folk flest, men også dårligere enn medlemmer av terrorgrupper.

For enslige aktørers del er schizofreni ofte den tydeligste diagnosen. Flere er på autismespekteret eller har personlighetsforstyrrelser, forklarer Ravndal. De scorer likevel lavere på depresjon enn befolkningen generelt, mens terrorister som er medlem av en grupper scorer enda lavere på depresjon, sier Ravndal.

Følelsen av å høre til i ei gruppe kan være en forklaring. Samtidig har mange terrorgrupper noe bestemt som driver dem. Ravndal nevner den baskiske separatistorganisasjonen ETA og irske IRA, som begge har kjempet for et fritt og uavhengig land.

---

Ti innsikter om høyreekstrem vold og terror

  1. Høyreekstreme massedrapsangrep er heldigvis sjeldne i Europa
  2. Antall angrep med dødelig utfall har gått ned når det gjelder høyreekstrem vold
  3. Noen land opplever betydelig mer høyreekstrem vold enn andre
  4. Land med høy oppslutning til høyreradikale partier har opplevd mindre høyreekstrem vold enn land med lav oppslutning
  5. De mest utsatte gruppene for høyreekstrem vold er etniske og religiøse minoriteter, venstreaktivister, statlige institusjoner og seksuelle minoriteter
  6. Høyreekstreme terrorangrep gjennomføres nesten utelukkende av enslige aktører
  7. Enslige terrorister har dårligere mental helse enn medlemmer av terrorgrupper og folk flest
  8. Psykologi og ideologi må ses i sammenheng og ikke som konkurrerende teorier
  9. Nesten alle høyreekstreme angrep begås av menn
  10. Høyreekstrem terror er ikke et vestlig, men globalt fenomen

(Kilde: Jacob Ravndal, C-rex)

---

Ines Margot Zander

Journalist