Innenriks

Høyre vil gjøre Longyearbyen til fornybart utstillingsvindu

Fra kullavhengighet til nullutslippssamfunn: Slik vil Høyre snu Svalbards energiforsyning på hodet.

Av Marie De Rosa og Johan Falnes

Høyre tar mål av seg til å gjøre Longyearbyen på Svalbard til hele verdens fornybare utstillingsvindu.

Det forteller stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle og Liv Kari Eskeland på telefon fra Longyearbyen, hvor Høyres fraksjon i energi- og miljøkomiteen på Stortinget har vært på besøk.

– Det som er Svalbards idé, og som vi jobber for å få til, er en overgang fra et samfunn bygget opp på kull og med et kullkraftverk som driver alt, til et samfunn som er 100 prosent fornybart, sier Westgaard-Halle.

– Longyearbyen er et isolert øysamfunn, så greier man det her, får man det til overalt, føyer Eskeland til.

Kullkraftverket Longyearbyen Energiverk har siden 1980-tallet forsynt Longyearbyen med både strøm og fjernvarme, til prisen av store vedlikeholdskostnader og høye CO2-utslipp. Tidligere i år bestemte regjeringen at kullkraftverket skal legges ned og erstattes av mindre forurensende energikilder.

Vil ikke ha gasskraftverk

Regjeringen har varslet en egen Svalbard-melding i statsbudsjettet for 2022, og i denne inngår også planen for fremtidig energiforsyning.

Olje- og energidepartementet har tidligere vurdert at en direkte overgang fra kullkraft til 100 prosent fornybar energi vil være «svært krevende på et sted som Svalbard». Departementet ser i utgangspunktet for seg et nytt kraftvarmeverk basert på naturgass eller pellets, kombinert med gradvis innfasing av mer fornybar energi.

De to stortingsrepresentantene vil på sin side droppe gasskraftverket og gå rett til fornybare løsninger med multifuelanlegg.

– Det er ikke hemmelig at vi er ambisiøse på vegne av Svalbard-samfunnet, så vi jobber opp mot departementet på dette området, sier Westgaard-Halle.

Elbiler på kull

Foruten kullkraftverket, forsynes Svalbard i dag av dieselaggregat. Høyre-toppenes ønske er at begge disse energikildene skal erstattes av grønnere alternativer som solenergi, vindkraft og termisk energi, og etter hvert også med hydrogen eller ammoniakk.

På sikt må også transportsektoren bli utslippsfri, mener Westgaard-Halle og Eskeland. I dag går selv elbilene på kull.

– Det er en naturlig konsekvens av elektrifiseringen. Nå du elektrifiserer energiforsyningen, er det mye mer interessant at ting går på el. Så det er neste skritt, sier Westgaard-Halle.

Saken fortsetter under videoen

Byggeboom

Overgangen til fornybarsamfunnet byr imidlertid på flere utfordringer. Den første er forsyningssikkerheten. Olje- og energiminister Tina Bru (H) har tidligere uttalt at dette er hensynet som veier tyngst i vurderingen av ny energiløsning. Derfor må overgangen tas trinnvis, i tråd med Svalbards egne ønsker, sier Westgaard-Halle og Eskeland.

For det andre forsvinner en viktig del av grunnlaget for videre drift av kullgruver på Svalbard når kullkraftverket nå skal legges ned. Det vil ramme Gruve 7, som drives av Store Norske og per 2018 sysselsatte i underkant av 50 personer.

Høyre-representantene tror Store Norske vil klare å skape nye arbeidsplasser og viser til at selskapet satser stort på nærings- og eiendomsutvikling, samt energiomstilling.

– Det er en helt vanvittig utbygging og satsing på Svalbard. Det bygges over alt. Longyearbyen er den nest mest aktive byen i Norge når det gjelder utbygging, så jeg tror det vil løse seg. Men det avhenger jo av at Store Norske går inn i nye områder, sier Westgaard-Halle.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen