Innenriks

Erna Solberg sier nei til globalt Nato

Statsminister Erna Solberg (H) advarer mot å bruke Nato-flagget så mye ute i verden at alliansen blir stemplet som en fiende i muslimske land.

Av Johan Falnes

Mandag samles stats- og regjeringssjefene i de 30 medlemslandene i Nato til toppmøte i Brussel.

Der skal de stake ut kursen for alliansen fram mot 2030.

I forkant av toppmøtet har Nato-sjef Jens Stoltenberg tatt til orde for «et mer globalt utsyn» i alliansen. Det er en tenkning statsminister Erna Solberg (H) nå advarer mot å trekke for langt.

– Vi må ha evne til å diskutere konsekvensene av endringer i sikkerhetslandskapet, også utenfor vårt kjerneområde. Men det vi har vært tydelige på, er at dette ikke skal bety et mer globalt Nato, sier Solberg i et intervju med NTB før toppmøtet.

– En global forståelse av sikkerhetssituasjonen betyr ikke at Nato skal bli mer globalt, sier hun.

Frykter fiendebilde

Solbergs frykt er at Nato skal bli et internasjonalt symbol på en vestlig kamp mot ulike religioner eller ideologier.

– Det vi har vært opptatt av, er at hvis vi skal ha operasjoner ute, så må vi tenke nøye igjennom hvordan Nato gir merverdi, og hvordan vi får satt Nato inn i en slik kontekst at det ikke blir Nato mot den muslimske verden eller Vesten mot islam, sier hun.

Solberg påpeker at det av den grunn har vært viktig for Nato å ha mange partnerland med seg i Afghanistan. Samtidig har Nato hatt en mer tilbaketrukket rolle i koalisjonen for å bekjempe ekstremistgruppen IS i Irak og Syria.

Solberg minner om at Nato primært er en forsvarsallianse. Ikke et verdenspoliti.

– Vi må sørge for at vi ikke blir en fiende for store deler av verden ved at Nato-flagget brukes for mye, advarer hun.

Nye partnere

Noe av det Stoltenberg har tatt til orde for, er tettere samarbeid med «likesinnede» partnere. Ifølge ham bør det opprettes et globalt fellesskap av demokratier.

På generalsekretærens ønskeliste står samarbeid med land som Australia, Japan, New Zealand, Sør-Korea og på sikt også Brasil og India.

Samtidig blir Kina et viktigere og viktigere spørsmål for Nato – men da som en utfordring alliansen er nødt til å forholde seg mer aktivt til. Dette ligger an til å bli et sentralt punkt på toppmøtet.

Solberg mener for sin del at det er viktig å opprettholde et skille mellom Nato som politisk organ og Nato som militært organ.

– Det å ha debatt om de store sikkerhetsutfordringene betyr ikke at Nato alltid er svaret på disse utfordringene militært sett, sier hun.

– Men Nato er en god arena for å konsultere og koordinere.

Saken fortsetter under videoen

Sjokkutspill fra Macron

Solberg minner også om at diskusjonene som nå pågår, i stor grad er en reaksjon på utspillet fra Frankrikes president Emmanuel Macron i 2019 om at alliansen er i ferd med å bli hjernedød.

Macrons utspill kom den gang som et uttrykk for frustrasjon over amerikansk alenegang og mangel på samordning og konsultasjon med allierte under president Donald Trump. Men her tror Solberg situasjonen vil bli annerledes med Joe Biden som president.

– Men vi må tørre å snakke om krevende sikkerhetspolitiske utfordringer uten nødvendigvis å tenke at det skal være Nato som håndterer dem, fastslår hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen