Innenriks

Regjeringen og Frp enige om jordbruksoppgjøret: – Ikke overrasket

Frp sikrer flertall for jordbruksoppgjøret. Regjeringens tilbud til bøndene blir dermed stående. Beklagelig, sier lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff og leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes under en markering fra bondeorganisasjonene i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det er ingen overraskelse at det skulle ende her, sier leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Mandag ble det klart at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er enige om jordbruksoppgjøret.

– Vi har sikret oss støtte fra Frp. Det er nå flertall for tilbudet sånn som det ligger. I det store og hele blir det ingen endringer, sier Guro Angell Gimse (H), som er saksordfører for jordbruksoppgjøret i næringskomiteen på Stortinget til Nationen.

– Det beklager jeg veldig sterkt. Jeg er bekymret både for norsk beredskap og utviklingen av landbruket, og hvor folk kommer til å bo i framtida, sier Hoff i Småbrukarlaget.

Endte med brudd

Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag lå på over to milliarder kroner. Sistnevnte brøt forhandlingene med staten allerede 6. mai. I dagene etterpå var det store demonstrasjoner fra norske bønder, blant annet et stort traktoropptog foran Stortinget.

Heller ikke leder Lars Petter Bartnes i Bondelaget er overrasket over at Fremskrittspartiet sikrer flertall for årets jordbruksoppgjør. Utfallet kunne vært annerledes, mener han.

– Hvis regjeringen hadde vært mer offensive slik at vi hadde hatt et grunnlag for forhandlinger, så hadde det gitt bedre rammer enn det vi ser nå, sier Bartnes.

Ifølge bondelagslederen vil ikke statens tilbud bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre lønnsgrupper.

Forsvarer strategi

Resultatet av bruddet var at hele oppgjøret gikk rett til Stortinget, som skal behandle saken denne uken. Da kan bøndene vente seg et resultat som blir dårligere enn hvis de hadde satt seg ned for å forhandle, skrev Klassekampen i mai.

Bartnes forsvarer likevel valget om å bryte forhandlingene før de kom i gang.

Saken fortsetter under videoen

– Det var stor avstand på viktige punkt på eksempelvis inntekt. Staten fulgte ikke opp kravet om ekstraordinære inntekter for omstilling for anmmekufjøs og melkekufjøs, og svaret heller ikke på behovet for å tilpasse landbrukspolitikken til landet vi produserer mat i. Til sist var tilbudet svært svakt når det gjelder velferdsordninger i landbruket, sier Bartnes.

– Tilbudet var ikke noe ultimatum

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier til NTB at hun er skuffet over at det ikke ble jordbruksforhandlinger.

– Jeg mener at jordbruket hadde vært tjent med å utforske handlingsrommet for hva de kunne ha oppnådd. Det er ingen garantier for at vi ville ha blitt enige etter forhandlingene, og en forhandling kunne også ha endt i brudd, men da ville jordbruket ha visst hva de sa nei til, sier Bollestad.

Hun understreker at hun var åpen for å forhandle etter at staten la fram et tilbud på 900 millioner kroner.

– I åpningstilbudet – som ikke er noe ultimatum, men et utgangspunkt for videre forhandlinger – la regjeringen opp til like høy inntektsvekst i kroner og øre for jordbruket som for andre grupper. Kronemessig lik utvikling i tilbudet har bare skjedd én gang de siste 40 årene, og det viser tydelig at vi ønsket å få til et godt sluttresultat i år, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen