Innenriks

Agenda-sjefen vil ha ny arveavgift: – Norge har flere dollarmilliardærer enn USA

OECD hevder i en rapport at arveavgift er en viktig faktor for å bekjempe ulikhetene. Nå tar Agenda-sjef Trygve Svensson til orde for et skatteskifte i Norge – fra inntekt til ulike former for rikdom.

Skattelegging av de rikeste er ett av de viktigste kravene fra LO-medlemmene, viser en stor medlemsundersøkelse som LO selv har utført, med nesten 150.000 svar.

Dette får vann på mølla av en omfattende rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som viser at arv er en viktig bidragsyter til å øke ulikhetene.

Fjernet i 2014

«Det er sterke likhetsargumenter for større bruk av arveavgift i OECD-landene», slår rapporten fast.

OECD har 36 medlemsland. Av disse har 24 land en eller annen form for arveavgift. Ti land har hatt arveavgift, for så å fjerne den igjen. Ett av disse landene er Norge.

I Norge ble arveavgiften fjernet i 2014 av den borgerlige regjeringen. SV, MDG og Rødt har tatt til orde for å gjeninnføre arveavgiften, men det har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet hittil avvist.

Bakgrunnen har vært at den «gamle» arveavgiften i liten grad traff de med de største formuene, samtidig som den ble opplevd som urimelig av vanlige folk.

Daglig leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, har tatt til orde for et skatteskifte i Norge fra inntekt over på ulike former for rikdom. Og det så det monner.

– Flere dollarmilliardærer enn USA

Han viser til at helt vanlige sykepleiere, butikkansatte og brannkonstabler har liten eller ingen formue, mens den 27 år gamle laksearvingen Gustav Witzøe kunne stått på Karl Johan og delt ut en hundrelapp i sekundet hver dag i 30 år – og likevel økt formuen sin.

– I Norge har vi nå flere dollarmilliardærer enn USA i forhold til innbyggertallet. Rikdommen går i økende grad i arv. Tre av de ti rikeste på skattelistene er født på 90-tallet, sier Trygve Svensson til FriFagbevegelse.

Han viser blant annet til ledende økonomer og ulikhetsforskere som Tony Atkinson. Han er anerkjent for sin forskning på fordeling og ulikhet, velferdsstat og offentlig økonomi og har argumentert for at arveavgift er en sentral del av et effektivt skattesystem.

– Det hindrer at makt og privilegier setter seg gjennom generasjoner og bidrar til at penger investeres effektivt, mener han.

– Faglige anbefalinger er krystallklare på at vi trenger et skatteskifte fra inntekt over på ulike former for rikdom. Og når vi vet at nordmenn flest blir stadig mer kritisk til den økonomiske ulikheten burde det være politisk handlingsrom for dette, mener Trygve Svensson.

Saken fortsetter under videoen

AUF: – Ikke overrasket

Han får sterk støtte fra AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem, som ikke på noen måte er overrasket over OECD-rapporten.

Hun har i lang tid ment at skatt – inkludert arveavgift – vil være med på å bidra til en omfordeling i samfunnet.

– Forskjellene har økt fordi regjeringen ikke bryr seg om å få de ned. Det skal lønne seg å jobbe, ikke å arve, sier Astrid Willa Eide Hoem til FriFagbevegelse.

– Statistikken viser at det er svært mange rike på min alder. Men ikke nødvendigvis fordi de har jobba seg til det. Vi trenger et skattesystem der vanlige folk skal sitte igjen med mer av inntekten de har jobba for hver måned, mens de som har mest må bidra mer, mener AUF-lederen.

FO: – Skattesystemet må sees under ett

Forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik, tenker at det er viktig å se på det samlede skattesystemet under ett.

– Så må vi vurdere samlet hvordan vi skal innrette skatten på en slik måte at den virker sosialt utjevnende. Dette gjelder både inntektsskatt og all slags kapitalbeskatning. Som OECD sier, er det en mulighet gjennom arvebeskatning å skape mindre økonomisk ulikhet, og vi bør derfor også se på arveavgiften. Utjevning av sosial ulikhet vil kunne bety at arveavgiften kan være gradert ut fra hvor stor arv det er snakk om, sier Mimmi Kvisvik til FriFagbevegelse.

NTL: – Viktig i kampen mot ulikhet

Forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok, sier at NTL er opptatt å ha et mer omfordelende skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag.

– Så ja, vi anser at skatt på formue og bolig, men også på arv, er viktig i kampen mot ulikhet, for å bidra til utjevning og rettferdig fordeling, sier Kjersti Barsok til FriFagbevegelse.

LO: – Må treffe riktig

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, mener også at arveavgift kan være riktig vei å gå, hvis den treffer riktig.

– Arveavgift har mange positive sider, men det er en fare for at den ikke treffer riktig, med tanke på målet om å omfordele, sier Bjørnstad og trekker fram arveavgiften slik den var utformet i Norge.

– Den «gamle arveavgiften» traff i liten grad de med de største formuene. Det øvre sjiktet kunne lett omgå avgiften gjennom selskapskonstruksjoner, eierskapskonstruksjoner, juridiske smutthull, eller rett og slett flytte til utlandet. Samtidig så traff avgiften middelklassen veldig. De med små og middels formuer og penger plassert i bolig og virksomheter som ofte måtte realisere et salg for å betale arveavgiften, sier Bjørnstad til FriFagbevegelse og legger til:

– Det som egentlig var målet med arveavgiften var ikke til stede, og derfor lett kunne oppfattes som urimelig blant vanlige folk.

LOs sjeføkonom ser ikke bort fra at en nedre grense på fem til 10 millioner som unntas arveskatt, kan være en løsning som ikke vil oppleves som urettferdig blant «vanlige folk».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen