Innenriks

Flere menn enn kvinner utsetter sjekk av mistenkelige hudforandringer

Kreftforeningen fryktet for ett år siden at færre ville gå til fastlegen for å undersøke mistenkelige hudforandringer. En ny studie viser at de fikk rett.

– Den dramatiske forskjellen mellom kjønnene er alarmerende. Vi må gjøre mer for å oppdage kreften tidligere blant menn, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. Onsdag arrangeres Hudkreftdagen Foto: Erik Johansen / NTB

Av Mette Estep

I forbindelse med Hudkreftdagen 26. mai har Respons Analyse gjennomført en omnibusundersøkelse om solbeskyttelse og hudkreft for Kreftforeningen i slutten av april. 15 prosent av de spurte har i løpet av året opplevd en hudforandring de mistenkte kunne være hudkreft eller føflekkreft – melanom. Av disse sier langt under halvparten av menn at de bestilte legetime raskt, mens over halvparten av kvinnene oppsøkte lege med en gang.

2 prosent av de 1.266 som deltok i undersøkelsen, sier de utsatte legebesøk, tross mistanke om hudkreft, på grunn av koronapandemien. 5 prosent har «bare ikke fått seg til å bestille legetime ennå».

Tallene bekymrer Kreftforeningen og Melanomforeningen, som på Hudkreftdagen i fjor fryktet at pandemien ville få nettopp denne følgen.

– Det er nok dessverre slik at en del menn utsetter legebesøk. Vi hører stadig historier om koner, venner eller fysioterapeuter som oppdager mistenkelige hudforandringer på menn som de ikke har lagt merke til selv, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til NTB.

Menn sjekker mindre

Undersøkelsen viser at 12 prosent av menn og 17 prosent av kvinner oppdaget mistenkelige hudforandringer.

Statistikken viser videre at nesten like mange menn og kvinner får diagnosen hudkreft, men dødeligheten blant menn er nesten dobbelt så stor. 2019 var det 182 menn og 98 kvinner som døde av føflekkreft i Norge.

– Studier har vist at svulsten er tykkere og mer alvorlig hos menn når de kommer til behandling. Det betyr dessverre dårligere prognose og er trolig grunnen til at flere menn dør, sier Ross.

Færre oppdages

Tall fra Kreftregisteret for perioden mars til september 2020 viser en nedgang i antall melanomtilfeller på 10 prosent sammenlignet med samme periode i 2019. Nedgangen bekymrer Kreftforeningen, fordi melanom og annen hudkreft normalt er blant de kreftformene som øker aller mest i oppdagede tilfeller.

– En nedgang kan bety at færre tilfeller er oppdaget og at færre har kommet til behandling, sier generalsekretær Ross.

Daglig leder i Melanomforeningen, Mari Sandvold, syns det er beklagelig at menn tilsynelatende ikke er like opptatt av å beskytte huden sin eller ser alvoret en hudforandring kan innebære.

– Vårt inntrykk er at menn i mindre grad enn kvinner har for vane å følge med på endringer på egen hud.

I tillegg må menn ofte presses til å gå til legen.

– Det er dessverre en sånn manneting, at mange kvier seg for å oppsøke legen. Vi ser at åpenhet hjelper, at når flere menn står fram med sin historie, påvirker det særlig de i omgangskretsen deres til å faktisk sjekke huden sin sier Sandvold.

Saken fortsetter under videoen

Timer revet vekk

Hudkreftdagen i Norge har overtatt etter det som tidligere var kjent som Hudsjekkdagen, som ble arrangert sammen med over 30 andre europeiske land i mai gjennom Euromelanoma. Av ulike årsaker, inkludert kapasitetsmangel, har Norge siden 2018 valgt å arrangere en dag som ikke inkluderer hudsjekk hos hudlege som fast innslag.

Det private helseforetaket Volvat Medisinske Senter har likevel valgt å tilby et antall hudsjekktimer landet rundt på Euromelanoma-dagen, som var 20. mai, til en pris tilsvarende egenandelen i det offentlige.

– I år ble de 120 timene revet vekk på under to timer etter at de ble gjort tilgjengelige, sier direktør for spesialister ved Volvat, Unni Gisletun.

Hun sier at rundt en firedel av dem som kom til sjekk, var menn, resten var kvinner. Gisletun sier de allerede har fått bekreftet krefttilfeller blant dem som ble sjekket på årets sjekkdag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om føflekkreft

  • Føflekkreft, malignt melanom, er den alvorligste formen for hudkreft.
  • Føflekkreft har økt de siste årene. I 2019 ble det registrert 2.330 tilfeller av sykdommen, omtrent like mange menn som kvinner, og 280 døde (182 menn og 98 kvinner).
  • Norge har høy forekomst og en av de høyeste dødelighetene av føflekkreft i verden.
  • Kan oppstå overalt på kroppen, som en ny føflekk, eller i en man har fra før.
  • Kvinner har en overhyppighet av føflekkreft på beina, mens menn har det på kroppen.
  • Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter og øyne.
  • Føflekker med for langt fremskreden kreftutvikling ved oppdagelse befinner seg ofte på steder der de er vanskelig å få øye på: bak øret, bakpå beina, i hodebunnen, under foten, under neglene, bak på armen og ryggen.
  • Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen. Vi har fått mer fritid og ferie, det er moderne med solbrun hud, og stadig flere reiser på ferieturer til steder med sterk sol.
  • Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler fra sol og solarium.
  • Omtrent 5 til 10 prosent av tilfellene av føflekkreft skyldes arv. Personer med blondt eller rødt hår har høyere risiko enn personer med mørkt hår.
  • Kilde: Kreftregisteret, FHI og Volvat Medisinske Senter

---