Innenriks

Ni måneder etter nedstengningen av Norge begynte fødselstallene å stige

Aldri før har norske kvinner fått så få barn som i 2020. Ferske fødselstall tyder på at pandemien kan ha fått trenden til å snu.

Ferske tall fra SSB viser at fødetallene i Norge har økt under pandemien.

I løpet av årets tre første måneder ble det født 13.690 barn i Norge, det er nesten 700 flere enn i samme periode i fjor, viser statistisk sentralbyrås (SSB) ferske befolkningsstatistikk.

Og økningen startet i desember i fjor, nærmest nøyaktig ni måneder etter at de første koronatiltakene ble innført, påpeker SSB.

Dermed kan en nedadgående utvikling være i ferd med å snu. De siste ti årene har nemlig fruktbarheten i landet gått kraftig tilbake. I 2019 brukte statsminister Erna Solberg nyttårstalen til å oppfordre nordmenn til å lage flere barn, men det hjalp ikke – i 2020 var fruktbarheten på rekordlave 1,48 barn per kvinne, ifølge SSB.

Kanskje får Solberg nå hjelp fra pandemien, om utviklingen fortsetter i samme spor som så langt i år kan den fallende fruktbarhetstrenden i Norge snu i 2021.

Det vil i så fall være stikk i strid med hva som vanligvis skjer under kriser og usikre tider. Utviklingen i Norge skiller seg også fra mange andre land. Det kan det være logiske grunner til, sier Ane Margrete Tømmerås i SSB.

Motsatt effekt i andre land

– I land som har vært hardere rammet av korona enn vi har vært i Norge og andre europeiske land, som Italia og Spania, har fødselstallene gått ned. Det kan ha med økonomisk usikkerhet å gjøre, sier Tømmerås til Dagsavisen.

I både Italia og Spania stuper nå fødselstallene. Mange land i Europa har lenge hatt synkende fødselstall, men utviklingen er nå forsterket av koronapandemien. I begge land er antallet fødsler redusert med om lag 20 prosent i årets første måneder, ifølge en artikkel hos BBC.

Ni måneder etter pandemien brøt ut har også Frankrike, Korea, Taiwan, Estland, Latvia og Litauen rapportert månedlige fødselstall for desember eller januar, som viste seg være de laveste på mer enn 20 år, ifølge samme artikkel.

Andre land som har kommet med fødselstall for 2021, som Finland, Sverige og Nederland, viser derimot i likhet med Norge også en økning.

Vanskelig å peke på grunner

Hypotesen om at kvinner ikke får barn under krisetider, kan stemme for de landene som har vært kritisk rammet av koronaviruset lenge. Hvorfor den ikke stemmer i Norge og andre vestlige land, er vanskelig å svare på, mener Tømmerås i SSB.

– Norge stengte jo ned som de fleste andre land i mars 2020. Det er vanskelig å peke på konkrete grunner, i hvert fall så tidlig, men i Norge har vi gode velferdsordninger, og de fleste har en økonomisk sikkerhet selv hvis man mister jobben. Det er også godt tilrettelagt for å få barn i Norge, sier hun.

Hun understreker likevel at det er vanskelig å vite noe mer konkret, før SSB har brukt mer tid på de ferske tallene.

Internettbabyen

Linn Hestvold Hodt (33) ble gravid rett før pandemien traff landet i fjor. Hun fødte sitt andre barn i november 2020. Hun forteller at dersom hun hadde visst at en pandemi var i vente da hun ble gravid i februar, hadde hun ikke planlagt det.

– Det var mye usikkerhet gjennom graviditeten, men så har det gått veldig mye bedre enn jeg trodde det skulle, sier Hodt til Dagsavisen.

Så langt har Hodts andre barn vært en «insta- og facebook-baby». Det er kun der hun får vist fram datteren sin.

– Vi har fått møtt besteforeldre og søsken, men det har jo ikke vært mye familietreff her. Det kjenner vi på, sier hun.

Linn Hestvold Hodt (33) med nyfødt barn på brystet. Hodt var gravid under pandemien og fødte i november 2020.

Overraskende timing

Er det hjemmekontor og sosial nedstenging som har bidratt til at vi nå ser ut til å lage flere barn i Norge? SSB vet foreløpig lite om de ferske tallene, men det er en reell økning i fødselsraten for alle kvinner over 25 år.

– Det er litt overraskende. Samtidig er det sånn at det er store fødselskull som er født på 1990-tallet, og de begynner å komme i en alder hvor det er ganske vanlig å få barn nå, sier Tømmerås i SSB.

Timingen for økningen i fødselstallene er likevel overraskende.

– Men hva som skyldes korona og hva som skyldes at folk etablerer seg, er det vanskelig å skille mellom, sier Tømmerås.

Antallet førstegangsfødende øker, men det gjør også andelen av kvinner som får sitt andre eller tredje barn. Det betyr at de som allerede var etablerte da pandemien inntraff kanskje har sett på nedstengingen som en mulighet til å få flere barn.

En annerledes graviditet

Linn Hestvold Hodt forteller at hun var mye stressa før fødselen i fjor høst, hun var redd for å bli forkjøla, og etter fødsel var hun redd for at noen skulle smitte den nyfødte.

– Da smitten var høy i februar i år, tok vi vår eldste datter ut av barnehagen, fordi jeg var redd hun skulle få med seg smitte hjem og at babyens første møte med sykdom skulle bli korona.

Mye av det som anses som en selvfølge under en vanlig graviditets- og barselperiode, har vært annerledes for de fødende under pandemien. Kanskje har ikke far fått være med under deler av fødselen, mange barselgrupper har blitt avlyst, og store øyeblikk som ultralyd og møter på helsestasjonen har kvinnene måttet gjøre alene.

Hodt var forberedt på at mye kom til å bli annerledes sammenlignet med da hun fødte første gang.

– Det er jo ikke det at man ikke blir tatt godt vare på, men det hele blir litt mindre hyggelig med munnbind, avstand og Antibac overalt.

For henne var det tøffeste at hennes førstefødte ikke fikk bli med på sykehuset og hilse på babyen.

– Det var sårt. Jeg dro hjem fra sykehuset dagen etter fødsel fordi jeg følte på et ansvar for barnet jeg hadde hjemme også, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Thale Engelsen

Thale Engelsen

Journalist