Innenriks

Passet ikke bunaden din på 17. mai? Da bør du sy den om nå

Mange kommer på at de skulle fikset på bunaden i ukene før 17. mai, men da er det oftest for seint. Bestill time i god tid, oppfordrer bunadstilvirker Barbro Storlien: – Alle som syr bunader jobber elleve måneder i året.

Dersom du vil ha bunaden din ferdigsydd og klar til 17. mai, bør du bestille time allerede før jul året før. Det er det gode grunner til, mener bunadstilvirker og styreleder i Norges Husflidslag, Barbro Tronhuus Storlien.

– Det er behov for flere folk til å sy bunader. Min erfaring er at det er flere systuer nå enn for ti, femten år siden, men det er klart at det er behov for fagfolk. Vi trenger folk med en yrkesbakgrunn som kan sy, sier hun til Dagsavisen.

Tidligere ble mange bunader sydd om privat, og Storlien tror det er underkommunisert hvor lang tid det faktisk tar å sy om en bunad.

– Du må ikke ha levert bunaden din til omsøm i november, men du bør bestille time i god tid, sier hun.

Barbro Tronhuus Strolien mener det er for mye angst knyttet til bunader, og til det å sy dem om.

Nye bunader prioriteres først

Også Heimen Husfliden Oslo har lange ventelister for å sy bunader i år.

– Det som kommer først er å sy nye bunader, så kommer omsøm i andre rekke. Vi har alltid lang ventetid, så skal du sy om bunaden din nå, må du vente til slutten av september, sier daglig leder Hilde Øya.

Det tar nesten en hel arbeidsdag med en enkel omsøm. Med over hundre stykker på venteliste, tar det lang tid å jobbe seg gjennom alle bunadene.

– Men hvorfor er det så lange ventelister?

– Det har med ansatte å gjøre. Jeg har ikke mulighet til å ansette folk fordi vi har mye å gjøre i to måneder. Vi må fordele arbeidsmengden på de ansatte vi har, svarer Øya.

Flere syr om arvebunader

Ventelistene hos Heimen Husfliden Oslo og Husfliden Norge handler i liten grad om pandemien, og er ikke noe lenger nå enn det som er vanlig. Likevel har det hopet seg opp litt, forklarer Storlien i Husfliden Norge.

– I perioder har det vært vanskelig å ha prøving og måltaking, fordi man skal holde god avstand. Mange systuer har også holdt stengt.

Hun oppfordrer folk til å være ute i god tid med å bestille time for omsøm.

– Hvis du går med bunaden din og opplever at den ikke sitter så godt, så gjør noe med det. Alle som syr bunader jobber elleve måneder i året, så du trenger ikke vente til etter påske med å bestille en time, sier hun.

Noen effekter har pandemien likevel gitt. Storlien ser at flere nå syr om arvebunader, heller enn å kjøpe ny. Det er noe hun ofte ser i nedgangstider.

– Det er mange som har fått endret inntekten sin ganske drastisk det siste året. Det kan påvirke ønsket om å overta bestemor sin gamle bunad, sier hun.

Skambelagt å sy om bunaden

Til tross for lange ventelister for omsøm, er det flere som synes det er vanskelig å måtte sy ut bunaden sin, forteller Storlien. Men de fleste bunader er montert slik at den kan vare hele livet, man skal kunne utvikle seg og vokse i den. Det gjelder særlig kvinnebunader som mange jenter får i konfirmasjonsgave. Det er ikke noe nederlag å ikke passe inn i bunaden sin, mener Storlien.

– Vi ser ikke ut som vi gjorde da vi var 15 år gamle resten av livet. Ting skjer med kroppen vår, og det er en helt naturlig utvikling.

Og mulighetene for å endre bunaden er mange. Man kan skifte livet og beholde stakken, eller man kan ta fra stoffet på livet og sy den inn eller ut.

– Å komme på en systue og få tilpasset en bunad, er en av få ganger i livet du blir utsatt for et menneske med målebånd og knappenåler som skal måle deg. Så finner man kanskje ut at man er 12 centimeter bredere i livet enn man var da man var ung, men det er viktig for oss å si at dette er helt naturlig, og at vi alle er forskjellige.

Det er dessuten mer kledelig med en bunad som sitter godt, enn en som gjør det ubehagelig å spise og bevege seg, mener Storlien.

– Dersom det du gleder deg mest til på 17. mai er å endelig få tatt av deg bunaden når dagen er omme, er det noe feil, sier hun.

En urealistisk forventning

En som har kjent på skammen over å ikke passe inn i bunaden sin, er Nathalie Fosso Lilletvedt. I en video på Instagram prøver hun to plagg fra tenårene: En kjole, og en bunad. Hun mener det er helt urealistisk å forvente at en bunad man fikk i konfirmasjonsgave skal passe hele livet.

«Det er en urealistisk forventning at et plagg man fikk som tenåring skal passe hele livet. Bunaden kan syes inn, ut eller selges. Ikke la et plagg styre deg. Du er f*****g amazing og ikke la et brodert belte eller et dustete bunadspolitiet få deg til å tro noe annet. Hvorfor forventer man at bunaden skal passe hele livet?» skriver hun under videoen.

Det var Melk&Honning som først omtalte saken om Lilletvedt sitt bunadsopprør. Instagraminnlegget hennes har fått stor oppmerksomhet og har i skrivende stund 448 kommentarer.

– Det er egentlig helt sinnssykt at det forventes at vi skal passe bunaden som vi fikk da vi var 14–15 år gamle, når vi er voksne. Noen har fått barn, noen har opplevd sykdom, og noen, som i mitt tilfelle, fikk ikke pupper før etter de ble konfirmert. At det er tabu og skambelagt er helt urimelig, sier Lilletvedt til Dagsavisen.

Hun tror det har å gjøre med at bunad er en norsk tradisjon og et plagg som mange arver eller får av familien sin.

– Så har det vel kanskje også noe å gjøre med at generasjonen før oss ikke trengte å levere bunadene til omsøm, men heller fikk en tante til å gjøre det. Da ble det ikke snakket om, og det er en del av problemet.

Lilletvedt tror presset om at bunaden skal passe henger sammen med forventningene om hvordan man skal se ut generelt. Da oppleves det som et nederlag at man ikke er like tynn som man var da man var tenåring.

– Så blir det flaut å sy ut bunaden fordi det bekrefter at man har lagt på seg, sier hun.

Hun forteller at mange har kontaktet henne i etterkant av Instagraminnlegget og delt frustrasjonen.


Finn deg en bunad du har lyst på!

Bunadstilvirker Storlien tror noen kan føle at bunadsvalget ble tatt over hodet på dem. Men istedenfor å la bunaden henge som en evig dårlig samvittighet i klesskapet som man egentlig føler man bør gå i, men som man ikke liker eller føler seg vel i, bør man selge den, mener hun.

– Eller gi den til en slektning. Finn deg en bunad du har lyst på. Bunad skal være glede, det kan jeg ikke få sagt nok.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Mer fra Dagsavisen